+

Velkommen til Kompetansebroen!

Vi er et nettsted for kompetansedeling og samhandling i helsetjenesten. Her kan helsepersonell finne informasjon og nyttige læringsressurser.

Kompetansebroen har lokalt innhold for både Vestfold-, Innlandet- og Oslo/Akershus-området.

Velg område oppe til høyre før du går videre.

Velg ditt område
Foto: Shutterstock

Leve hele livet med god tannhelse

47Er god tann- og munnhelse viktig for deg? Det er et spørsmål som er viktig å stille, også til brukerne av helse- og omsorgstjenester. Økt samarbeid mellom helse – og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten vil komme brukerne til gode. 

En kartlegging på alle sykehjem i Buskerud våren 2018 viste at 85 % av de som bor på sykehjem har egne tenner i munnen, og nesten halvparten av disse har mer enn 20 tenner. Det viser at tann- og munnhelse har vært- og er viktig, og at mange har brukt både tid og penger for å vedlikeholde og bevare gode og funksjonelle tenner.

God tannhelse hele livet er viktig for ernæring, generell helse og livskvalitet.

Risikoutsatte grupper for dårlig tannhelse

Godt renhold er viktig for å unngå hull i tennene, betennelse i tannkjøtt og infeksjoner i munnhulen. For å klare å rengjøre tennene, kreves det finmotorikk, muskelstyrke og godt nok syn. For voksne mennesker kan det være en fordel å venne seg til å bruke elektrisk tannbørste.

Undersøkelser har vist at det er enklere for helsepersonell å bruke en elektrisk- enn en manuell tannbørste når de skal pusse på andre. Eldre med nedsatt funksjon, kognitiv svikt og demens vil ofte ha vanskeligheter med å klare tann- og munnstell selv, og derfor ha behov for veiledning eller hjelp.

Det er viktig å vite at det kan være en sammenheng mellom sykdom man ser i munnhulen og sykdommer i resten av kroppen og omvendt. Noen sykdommer øker risikoen for infeksjoner.  Som et eksempel har personer med diabetes to til fire ganger så stor risiko for å utvikle periodontitt (tannløsningssykdom) som resten av befolkningen. På den andre siden kan infeksjoner i munnhulen øke insulinbehovet hos personer med diabetes. Infeksjoner i munn og tannkjøtt fører også til økt mengde bakterier i blodet, som kan gi økt risiko for blant annet lungebetennelse, blodpropp og hjerteinfarkt.

Bruk av medikamenter kan føre til munntørrhet. Dette kan forårsakes både av enkeltmedikamenter og antall medikamenter. Munntørrhet er meget ubehagelig og bidrar til redusert livskvalitet og økt risiko for karies (hull i tennene). Det kan også forårsake problemer med å tygge og svelge maten, samt taleproblemer.

Mer involvering – bedre samarbeid

Et overordnet mål for tannhelsetjenesten er å sette befolkningen i stand til å bevare egne tenner hele livet, enten selv-, eller med hjelp fra omsorgspersoner. Det holder ikke lenger med oppfølging av tannpleier/tannlege en til to ganger i året. I fellesskap bør institusjonen og tannhelsetjenesten komme fram til en plan for hvor ofte tannhelsepersonell skal være tilstede for undervisning/veiledning av pleiere og oppfølging av beboere.

Det vil kreve at man vet mer om behovet, for eksempel hvor mange som har egne tenner, hvor mange som er munntørre og har vanskelig for å spise, samt hvor mange som trenger hjelp til tann- og munnstell. Dette bør kartlegges for å lage en god plan for oppfølging. Kommunen og institusjonene må involvere seg mer i brukernes og beboernes tannhelse, og «bestille» tjenester fra tannhelsetjenesten.

God tannhelse skapes ikke av tannhelsetjenesten alene. Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid er avgjørende for å legge til rette for muligheten til og gjøre sunne valg, samt forebygge sykdom og plager. Tannhelsetjenesten har ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til gruppene som er prioritert i tannhelsetjenesteloven. Bortsett fra barn og unge, er dette grupper som også har et omsorgs- eller behandlingstilbud i kommunene.

Kilde: Tannhelsetjenesteloven

Lover og rettigheter

Lov om tannhelsetjenesten er fra 1984, mens helse- og omsorgstjenesten i kommunene har blitt omorganisert flere ganger siden den gang. Derfor kreves det høy grad av samhandling.

Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i kommunene må ha rutiner som gjør at de brukerne som har rettigheter etter loven, får- og forstår tilbudet. Det må også innarbeides gode systemer og prosedyrer for tann- og munnstell og oppfølging av tannhelse, som gjør at de som har behov for profesjonell pleie og omsorg opprettholder god tannhelse.

Samarbeidet mellom kommunene og tannhelsetjenesten er systematisert i forpliktende avtaler. Avtalene er forankret i lovverk og offentlige føringer, som regulerer hva partene har ansvar for. På grunn av at rettighet til tannhelsetjenester utløses av vedtak i kommunen, er det helse- og omsorgstjenesten som har ansvar for å gi tilbud til brukerne. I tillegg skal de sørge for daglig tann- og munnstell til de som ikke klarer dette selv.

Tannhelsetjenesten har ansvar for opplæring og veiledning av helsepersonell, samt undersøkelse, veiledning og ev. tannbehandling, samt oppfølging av brukerne. Dette krever dialog og møteplasser, samt ledere i begge tjenester som legger til rette for samhandling.

Tidene har forandret seg, og når de fleste beboere på sykehjem har egne tenner i munnen, og mange har et høyt antall tenner, må det innarbeides gode rutiner for å opprettholde en akseptabel tann- og munnhelse.

Kilde: Helsedirektoratet

 

Alle bør få leve hele livet med god tannhelse!