+

Velkommen til Kompetansebroen!

Vi er et nettsted for kompetansedeling og samhandling i helsetjenesten. Her kan helsepersonell finne informasjon og nyttige læringsressurser.

Kompetansebroen har lokalt innhold for både Vestfold-, Innlandet- og Oslo/Akershus-området.

Velg område oppe til høyre før du går videre.

Velg ditt område

Hva påvirker livskvaliteten for pasienter med demens i sykehjem?

De siste årene har Irene Røen fulgt nesten 700 pasienter med demens over en lengre periode. Da tallene ble til en doktorgrad, viste de en sammenheng mellom jobbtilfredshet hos ansatte og livskvaliteten til pasienter med demens i sykehjem.

Røen forsvarte sin doktorgrad i mars tidligere i år, og hun håper doktorgradsarbeidet vil bidra til økt oppmerksomhet på hvordan pasienter og personalet har det i sykehjem, og dermed påvirke behandling og omsorg for pasienter med demens.

Irene Røen fulgte 696 pasienter fra innleggelse på sykehjem og i tre år eller til død. Målet var å utforske sammenhengen mellom:

  • organisatoriske, ansattes og pasientenes karakteristika
  • personsentrert omsorg og
  • hvilken livskvalitet pasienter med demens opplevde underveis i sykdomsforløpet, mens de bodde på sykehjem.

Ved å finne ut mer om sammenhengen, ønsket hun å kunne bidra til bedre planlegging av omsorgstilbudet og behandlingen for pasienter med demens.

– For å få til gode tjenester i framtiden må vi tenke mer på samarbeid. Et viktig mål i omsorgsarbeid for pasienter med demens, er å vedlikeholde eller øke deres følelse av livskvalitet. Når man skal planlegge tilbudet til denne pasientgruppen, er det sentralt å se etter de faktorene som påvirker dette.

Foto: Shutterstock.

Hovedfunnene i doktorgradsarbeidet
Hovedfunnene viser at de fleste pasientene som ble fulgt fra innleggelse i sykehjem hadde god livskvalitet og at det i størst grad var forhold hos pasienten selv som påvirket livskvaliteten.

Reduksjon i livskvalitet hadde sammenheng med økt smerte, alvorligere grad av demens, nevro-psykiatriske symptomer og redusert ADL-funksjon (Activity of Daily Living). Det var ingen signifikant sammenheng mellom pasientens livskvalitet og personsentrert omsorg.

Omgivelser i sykehjemmet tilpasset personer med demens var også en viktig faktor. Enhetstype (f.eks. skjermet enhet) og fysiske omgivelser tilpasset personer med demens, hadde sammenheng med graden av personsentrert omsorg.

– Vi fant imidlertid en signifikant sammenheng mellom pasientens livskvalitet og personalets jobbtilfredshet.

Bedre jobbtilfredshet blant ansatte ble assosiert med en høyere grad av personsentrert omsorg i enheten. Graden av personsentrert omsorg i enhetene hadde sammenheng med flere karakteristika hos personalet:

  • De hadde tre år eller mer med helserelatert utdanning,
  • opplevde et lavere nivå av kvantitative jobbkrav / «målkrav» og rollekonflikter,
  • rapporterte om en høyere opplevelse av mestring,
  • opplevde myndiggjørende ledere,
  • hadde et organisasjonsklima for innovasjon og endring,
  • i tillegg til en oppfatning av team-arbeid.

Hvordan forbedre livskvaliteten hos pasienter med demens?
Demens er en kronisk sykdom, derfor er det viktig å fokusere på livskvalitet. Pasientene kan oppnå en bedre livskvalitet ved fokus på å:

  • redusere smerte
  • redusere nevro-psykiatriske symptomer
  • forbedre ADL-funksjonen
    og
  • forbedre jobbtilfredshet hos ansatte.

Både politikere og planleggere av sykehjemsomsorg, ledere og annet helsepersonell som jobber i sykehjem, kan dra nytte av dette forskningsarbeidet i klinisk praksis, og finne fram til tiltak som vil bidra til økt livskvalitet for denne pasientgruppen.

Irene Mari Røen, leder for Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hedmark. Foto: Sykehuset Innlandet.

Mange års erfaring innen helsesektoren
I dag er Røen leder ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hedmark. Under doktorgradsarbeidet var hun ansatt ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom i Sykehuset Innlandet. Hun jobbet ulike steder i sykehuset fra 1999 til 2018. På alderspsykiatrisk avdeling fra 1999, i enhet for uavklarte demenstilstander (tidligere demensutredningsposten) til 2005. Hun gikk over til AFS og var studiesykepleier i OBAD studien, deretter prosjektkoordinator og prosjektleder for ulike prosjekter før hun ble phD-stipendiat fra juli 2013.

Før årene i Sykehuset Innlandet jobbet hun i Stange kommune (1996 – 1999) i sykehjem og hjemmesykepleie hovedsakelig, på legevakta og på Ilseng fengselskoloni. Hun var avdelingssykepleier på Lille Kjonerud/Østlandske vanførehjem, et spesialssykehjem for fysiske funksjonshemmede og jobbet også en kort periode på den gang Hamar sykehus rett etter utdanningen som sykepleier var fullført.

Les mer
Tittelen på avhandlingen er “Pathways through care – organizational-, staff- and patient characteristics, person centred care, and its association with quality of life in Norwegian nursing homes”.

Veiledere har vært forskningsleder Sverre Bergh, professor Øyvind Kirkevold, professor Ingelin Testad, professor Geir Selbæk og professor emeritus Knut Engedal.

Du finner mer informasjon om oppgaven på Universitetet i Oslo sine nettsider