+

Velkommen til Kompetansebroen!

Vi er et nettsted for kompetansedeling og samhandling i helsetjenesten. Her kan helsepersonell finne informasjon og nyttige læringsressurser.

Kompetansebroen har lokalt innhold for både Vestfold-, Innlandet-, Oslo/Akershus-, og Østfold-området.

Velg område oppe til høyre før du går videre.

Velg ditt område
Illustrasjon: Shutterstock

Hvordan forebygge omsorgstretthet?

Jobben som helsearbeider kan være krevende. Ved å være bevisst på signaler på omsorgstretthet kan den enkelte helsearbeider oppleve en mulighet for økt mestring av egen arbeidshverdag.

Heldigvis er det mange helsearbeidere som trives godt i jobben. Den oppleves som meningsbærende – man utfører en viktig  samfunnsoppgave og man er en vesentlig brikke i den offentlige helsetjenesten. Jobben kan gi mange gode menneskemøter hvor man lærer mer om seg selv i møte med pasientene, og hvor mange sier at de får en økt livs-kompetanse; man lærer rett og slett mer om hvordan det er å være menneske.

Allikevel vet vi at jobben som helsearbeider kan være krevende. Den siste tiden har vært helt spesiell i så måte. Sykefraværet i helse- og sosialsektoren har gått opp under pandemien. NAV ser en økning i tre diagnoser: luftveissymptomer, muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Psykiske lidelser utgjør 22,6 prosent av det totale sykefraværet og har økt med 3,2 prosent. (Sykepleien/Nyheter 04.03.21) Ansvar for å forebygge ligger både på systemnivå- og individnivå. Dette innlegget avgrenses til å belyse hva en selv kan gjøre på individnivå.

– Det ligger mye arbeidsglede i å lære seg mer om hvordan man kan ivareta seg selv i nære menneskemøter, sier Hege Sandanger

Hege Sandanger er fagkoordinator ved Enhet for sorgstøtte og forteller videre at omsorgstretthet er et kjent begrep innenfor palliativ omsorg og – at det er mulig å forebygge.

Hege Sandanger

De typiske plagene og symptomene på omsorgstretthet kan være utmattelse, nedsatt konsentrasjon, mangel på empati, angst/frykt, redusert selvfølelse, følelse av utilstrekkelighet og håpløshet, irritabilitet, unngåelse og minsket interesse for aktiviteter og hobbyer.

Bevissthet om signaler på omsorgstretthet kan gi en mulighet for økt mestring av egen arbeidshverdag, sier Hege.

Det er nødvendig at en allerede i utdanningene og på arbeidsplassen skaper kultur for å håndtere belastningene. Økt teoretisk kunnskap hos studenter og helsepersonell om omsorgstretthet synes å være sentralt i et forebyggende perspektiv.

 

Hege Sandanger har skrevet en artikkel i “Omsorg”  (Nordisk tidsskrift innenfor pallativ omsorg) om hvordan omsorgstretthet kan forebygges.

Klikk på bildet for å lese artikkelen

Denne artikkelen belyser i hovedsak omsorgstretthet på individnivå. Spørsmålet som belyses er:

Hvordan kan omsorgstretthet forebygges for den enkelte helsearbeider som arbeider med pasienter og pårørende innenfor palliativ omsorg?

Artikkelen er publisert i  “Omsorg” 4/2020 og kan leses her: