Forhåndssamtaler

Hvis du ønsker å registrere din gjennomføring og få kursbevis, må du logge inn først:
Logg inn her

Forhåndssamtaler

I Meld.st. 15 «Leve hele livet» står det:

«Det er lite kunnskap om hva som bekymrer de eldre og hvordan de klarer å uttrykke dette. Et studie av eldre hjemmetjenestemottakere viser fire hovedkategorier av bekymringer”

(Hafsjold, L. med flere, Older persons’ worries expressed during home care visits: Exploring the content of cues and concerns identified b the Verona Coding definitions of emotional sequences. (Patient education and Counseling. December 2016, Vol 99, 12)):

  1. Bekymringer knyttet til deres forhold til andre, det vil si være en byrde for andre, miste selvråderett og sosiale bånd
  2. Bekymringer knyttet til helserelaterte spørsmål
  3. Bekymringer knyttet til aldring og kroppslig svekkelse, blant annet eksistensielle utfordringer med å takle hverdagen, framtida og døden
  4. Bekymringer knyttet til livsfortelling og verdispørsmål, det vil si å miste tilknytning til medmennesker og ikke fungere som aktivt samfunnsmedlem»

Verdighetsgarantien fra 2011 sier at tjenestetilbudet skal legge til rette for å «tilby samtaler om eksistensielle spørsmål». Det er viktig at vi har gode rutiner som sikrer at vi ivaretar pasientens behov for samtaler om opplevelsen av trygghet og verdighet, mestring av hverdagen, egen helse og døden.

Stortingsmeldingen sier også at «Mange omsorgsutøvere opplever at de mangler nok kunnskap om temaet, og frykter for å gå inn i samtaler om eksistensielle spørsmål». For å bidra til at pasientene får tilbud om disse samtalene , har Senter for medisinsk etikk laget en veileder for gjennomføringen av disse samtalene.

Forhåndssamtaler

En planlagt forhåndssamtale innebærer at pasient og/eller pårørende inviteres til å snakke om pasientens nære fremtid, fremtidig helsehjelp og livets sluttfase.  En forhåndssamtale vil kunne fremme pasientens medbestemmelse og autonomi, skape tillit mellom pasient og helsepersonell, samt gi helsepersonell et godt grunnlag for beslutninger og gode prosesser videre.

Senter for medisinsk etikk (SME) har utarbeidet en veileder om forhåndssamtaler.

Veilederen forteller kort om hensikt og gjennomføring av forhåndssamtaler. I veilederen finnes blant annet forslag til invitasjonsbrev og spørsmål man kan stille i selve samtalen. Det er et kortfattet og praktisk hefte til bruk i praksis. Det er først og fremst myntet på sykehjemspasienter, men deler kan ha overføringsverdi til andre deler av helsetjenesten. – SME

Senteret har også utarbeidet et mindre lommekort til praktisk bruk på arbeidsplassen.

Her finner du lommekort til hjelp ved forhåndssamtaler om fremtidig helsehjelp 

Deltakelse i forhåndssamtaler er frivillig. Det innebærer at pasienten må inviteres og få informasjon om innhold og hensikt med samtalen. Da er de bedre i stand til å takke ja eller nei til deltakelse.Dersom pasienten ønsker det kan pårørende også inviteres til å være med på samtalen. Dersom pasienten selv ikke er i stand til å delta i samtalen kan pårørende delta i deres sted. Gjennom invitasjonen og muntlig/skriftlig informasjon i forkant av forhåndssamtalen kan deltakerne gjøre seg opp noen tanker om spørsmålene så de er forberedt til samtalen.

Se første sekvens av filmen om forhåndssamtaler

Les utdraget fra veilederen før refleksjonsspørsmålene:

Bruk det du så i filmen og informasjon om forberedelse til samtalen, og reflekter over:

  • Hvordan er det å være pasienten i denne situasjonen?
  • Hvordan er det å være den pårørende?
  • Hvordan er samtalen i denne filmen planlagt og tilrettelagt av personalet? Tenk på valg av rom, sitteplasser, servering av kaffe, tidsramme, forberedelse for de pårørende.
  • Veilederen sier at det er viktig å skape en god atmosfære i samtalene. Ble forholdene lagt til rette for dette i oppstarten av samtalen?
  • Har du hørt lydklippet om de fire gode vaner med Heidi Skutlaberg Wiig under klinisk kommunikasjon? Her snakker hun nettopp om å investere i begynnelsen.  Lydklippet kan du høre her

Se andre sekvens av filmen som handler om første del av samtalen.

Les utdraget fra veilederen nedenfor før refleksjonsspørsmålene:

Reflekter over det du så i filmen:

  • Datteren sier hun er glad for at faren har fått sykehjemsplass og invitasjon til møte. Hun viser tydelig at hun har forventninger til samtalen. Hvordan følger helsepersonellet opp hennes ønske/utsagn? Hvordan kunne de ha gjort det på en annen måte?
  • Hva tenker du om helsepersonellets, pårørende og pasientens rolle så langt i samtalen?
  • Hva tenker du om pasientens reaksjoner underveis i samtalen? Ser du en endring hos pasienten når personalet henvender seg direkte til han og snakker om hva han har opplevd i livet sitt?
  • Hvordan følger personalet opp det som er viktig for pasient og pårørende, blant annet datterens spørsmål?
  • Bruker din avdeling et bakgrunnsopplysningsskjema/«Min historie»? Hvordan bruker dere opplysningene videre?

Se tredje sekvens av filmen som handler om andre del av samtalen.

Les utdraget fra veilederen nedenfor før refleksjonsspørsmålene:

  • Hvordan ville du opplevd å få stilt spørsmålene på samme måte?
  • Gå tilbake til lydklippet med «De fire vaner» med Heidi Skutlaberg Wiig – og «Vis empati». Reflekter over om legen oppleves empatisk – verbalt og nonverbalt?
  • I filmen møter vi en pasient med en kognitiv svikt. Hva tenker du om språket som ble brukt i samtalen?
  • Hva gjør dere dersom det er uenighet rundt livsforlengende behandling? Hvordan kan forhåndssamtaler bidra til å forebygge uenighet? Benytt gjerne veilederen «Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling» som skal bidra til gode prosesser rundt slike bestemmelser. Hvem skal ta disse valgene? Hvordan skal pasienten være med på bestemmelsene? Hvilken rolle har den pårørende?
  • Gå tilbake til temaet «Samvalg». For at pasienter skal kunne ta reelle valg, må de kunne motta informasjon i et klart språk og være i stand til å forstå og bearbeide informasjonen. Pasienten må kunne vite: Hvilke alternativer har jeg?  Hvilke fordeler og ulemper har valgene mine? Forstår helsepersonellet hva som er viktig for meg? Reflekter over dette med bakgrunn i denne i filmen.

Se fjerde sekvens av filmen som handler om siste del av samtalen.

Les utdraget fra veilederen nedenfor før refleksjonsspørsmålene:

  • Hvilke konsekvenser har det om pasient og pårørende ikke er forberedt på hva samtalen skal handle om?
  • Hvordan deltok de ulike deltakerne (lege, pasient, pårørende, annet helsepersonell) i denne samtalen? Hva burde vært annerledes?Veilederen sier at “det er legen som tar beslutninger, men at pasienten har rett til å si hva han eller hun ønsker” og “noen av spørsmålene kan være vanskelig å svare på og pasienten må få anledningen til å komme tilbake til disse senere”. Hva tenker du om ansvaret som pasient og pårørende får her? Får pasienten mulighet til å reflektere før han må besvare spørsmålene?
  • Gå tilbake til lydklippet med «De fire vaner» med Heidi Skutlaberg Wiig – og «Invester i avslutningen» og «Avslutt og sjekk ut på en ryddig måte». Reflekter over om dette ble en god avslutning av samtalen. Hva kunne vært gjort annerledes?
  • Hva tenker du om hvem som bør lede denne samtalen dersom legen kun kan være med en del av tiden? Hvordan kunne samtalen ha fortsatt etter at legen gikk?
  • Hvordan dokumenterer dere samtalene? Og hvordan følger dere opp det som er viktig for pasienten og den pårørende? Hvordan sikrer dere at informasjonen herfra følger pasienten – på tvers av tjenester i hjemmet, institusjon og sykehus?
  • Hvordan evaluere samtalen i personalgruppa etter at samtalen er ferdig?

Se gjerne filmen i sin helhet her. Reflekter over:

  • Hvordan kan du få en samtale på pasientens premisser med fokus på «Hva er viktig for deg?»? Hvordan kan du få pasienten til å delta aktivt i samtalen?
  • Hvordan kan du sikre frivillig deltakelse?
  • Hva bør du gjøre dersom pasienten er ukomfortabel med å diskutere enkelte spørsmål?
  • Veilederen sier at spørsmål rundt livsforlengende behandling som er uhensiktsmessig bør unngås.Hva og hvordan tenker du at man kan informere pasient og pårørende om beslutninger som er tatt om å avstå fra livsforlengende behandling, som HLR minus eller innleggelse på sykehus?
  • Hvordan kan du involvere pasienter med kognitiv svikt? Hvordan vurderer du samtykkekompetanse?