Skjul områdevelger

Underernæring

Pasientsikkerhetsprogrammet anbefaler at vi gjør følgende tiltak for å forebygge underernæring:

  • Gjør en risikovurdering med bakgrunn i vekttap siste måned, redusert næringsinntak siste måned og lav KMI
  • Gjennomfør individuell kartlegging dersom pasienten er i ernæringsmessig risiko
  • Gi tilstrekkelig ernæring med bakgrunn i individuelle behov
  • Viderefør informasjon for å bidra til trygge overganger

Disse tiltakene kan du lese mer om her.

Alle søkere/mottakere av helsehjelp, tidsbegrensede opphold i institusjon og langtidsopphold i institusjon skal risikovurderes; dette er også anbefalt for søkere/mottakere av andre tjenester. Dette følger av plikten til forsvarlighet i helsepersonelloven § 4 og helse- og omsorgstjenesteloven om pasientsikkerhet og kvalitet. Ernæringsmessig risiko skal vurderes månedlig i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.

Ernæringstiltak som skal iverksettes bør vurderes i prioritert rekkefølge, se ernæringstrappen. Det bør alltid legges vekt på tiltak som er tilpasset den enkelte pasient sine behov; se figuren ovenfor om miljø-, måltids- og pasienthensyn som vi må ta. Pasienter i terminal fase skal derimot ikke risikovurderes. Ved forventet levetid under 2-3 måneder er sondeernæring eller intravenøs ernæring vanligvis ikke anbefalt unntatt ved operative inngrep, infeksjon eller andre komplikasjoner. Det er ikke nødvendig å fokusere på vekt og ernæringsbehov, og de fleste pasienter vil ikke føle sult i denne fasen. Beslutninger om ernæringsbehandling involverer mange etiske spørsmål, og kan gjelde hele spekteret av situasjoner fra spisesituasjon til intravenøs ernæring (Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring). Benytt veilederen «Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling» for å få til en god faglig, etisk og juridisk vurdering, se under tema «Etikk».