+

Velkommen til Kompetansebroen!

Vi er et nettsted for kompetansedeling og samhandling i helsetjenesten. Her kan helsepersonell finne informasjon og nyttige læringsressurser.

Kompetansebroen har lokalt innhold for både Vestfold-, Innlandet-, Ahus-, og Østfold-området.

Velg område oppe til høyre før du går videre.

Velg ditt område

Vil du lære mer om smittesporing? Smittesporerne i alle landets kommuner gjør en veldig viktig jobb under covid-19-pandemien. Ved å gjennomføre nasjonal smittesporingsopplæring stiller du bedre forberedt dersom du skal bli smittesporer i kommunen din.

Ta en kikk på din kommunes internettsider dersom du kan bidra i kommunen din som smittesporer!

Gjennomført opplæring og bestått kurstest registreres med kursbevis på “Min side” her.

Kunnskapstesten kan også gjennomføres på KS læring for ansatte i medlemskommuner.

Dersom du er helsepersonell og har registrert deg som reservepersonell på www.nasjonalthelsepersonell.no så kan du også registrere der at du har gjennomført smittesporingsopplæringen og tatt kunnskapstesten.

Les gjennom all innledende informasjon før du gjennomgår de fem modulene. I modulene klikker du på de grå boksene for å navigere gjennom læringsressursen.

Viruset SARS-CoV-2 (koronaviruset) har i 2019/2021 forårsaket en verdensomspennende pandemi og har gitt en global folkehelsekrise. Sporing av nærkontakter til bekreftede sykdomstilfeller er en essensiell del av arbeidet som gjennomføres av kommunene i Norge under pandemien, og er en del av TISK-strategien (testing-isolering-smittesporing-karantene). Hver gang et covid-19- tilfelle bekreftes, skal det settes i gang smittesporing, og alle nærkontakter skal få beskjed om at de kan ha vært utsatt for smitte.

Smittesporingsprosessen omfatter tre hovedområder:

  • Samtale med indekstilfellet for å kartlegge smittesituasjonen og identifisere nærkontakter
  • Informere nærkontakter om at de har vært i kontakt med en person som har testet positivt for Covid-19 og dermed kan ha vært utsatt for smitte
  • Oppfølging av nærkontakter

Smittesporere kan være helsepersonell eller ufaglærte personer som arbeider med smittesporing i en kommune. Smittesporere må forstå hvordan koronavirussykdom smitter, hvordan man best kan kommunisere med syke personer og deres kontakter, samt hvordan man systematiserer og rapporterer informasjon. For deg som skal gjennomgå opplæring i smittesporing og ikke har helsefaglig bakgrunn, anbefales det også å gjennomgå opplæringsressurser i grunnleggende smittevern.

Nasjonal smittesporingsopplæring er utviklet av www.kompetansebroen.no på oppdrag fra Helsedirektoratet. Opplæringen inkluderer skriftlig materiale om smittesporing, korte videoforedrag og en kunnskapstest.

Målgruppe for nasjonal smittesporingsopplæring er alle som skal gjennomføre smittesporing i Norges kommuner uavhengig av faglig bakgrunn. Dersom du ikke er helsepersonell må du også gjennomgå opplæring om grunnleggende smittevern.

Formålet med nasjonal smittesporingsopplæring er at deltagerne etter fullført opplæring og kunnskapstest skal kunne gjennomføre smittesporing i henhold til nasjonale anbefalinger og etablerte protokoller. Men, denne digitale opplæringsressursen inneholder ikke opplæring eller testing i kommunikasjonsferdigheter, kunnskap om digitale smittesporingsverktøy og andre smittesporingskompetanser som kun kan læres eller evalueres i en praktisk setting.

Tema som du må lære mer om i kommunen hvor du skal jobbe som smittesporer:

  • Lokale forhold i kommunen. Dette kan være forhold som arbeidsfordeling i smittesporingsteamet og kommunen for øvrig, samarbeidsrutiner med de involverte partene – som kommunelege og beredskapsledelse, lokal prøvehåndtering og lokale smittevernanbefalinger og -forskrifter.
  • Praktiske ferdigheter slik som intervjuteknikk og kommunikasjonsferdigheter
  • Informasjon om og trening i digitale smittesporingsverktøy og rapporteringssystemer må ordnes lokalt.

Læringsmålene for nasjonal smittesporingsopplæring finner du i til høyre i denne menyen, og også til hver enkelt modul.

Smittevern i helsetjenesten for vikarer og nyansatte

Hvordan ta på og av engangshansker

Påkledning av smittevernsutstyr

  1. Etter fullført opplæring skal deltagerne ha grunnleggende kunnskap om SARS-CoV-2, den smitteførende perioden, klinisk bilde, overføring av SARS-CoV-2.
  2. Etter fullført opplæring skal deltakerne ha innsikt i hvorfor smittesporing er et effektivt tiltak for å redusere smittespredning.
  3. Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til juridiske rammene for smittesporing.
  4. Etter fullført opplæring skal deltagerne ha innsikt i og forståelse for viktige etiske overveielser rundt personsensitive data, smittesporing, isolasjon og karantene.
  5. Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til at de har taushetsplikt under arbeidet med smittesporing.
  6. Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til TISK-strategien og skal kunne gjeldende nasjonale rutiner for testing, isolering, smittesporing og karantene.
  7. Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til kilder til oppdatert informasjon om alle elementene i TISK-strategien.
  8. Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til innholdet i de åtte grunnleggende trinnene i smittesporingsarbeidet slik at de kan overføre dette til lokalt nivå.
  9. Etter fullført opplæring skal deltagerne kunne definisjonen av begrepet indekstilfelle.
  10. Etter fullført opplæring skal deltagerne kunne definisjonen av begrepet nærkontakt, herunder hvem som defineres som nærkontakt.
  11. Etter fullført opplæring skal deltagerne kunne beregne sannsynlig smittsom periode hos personer som er covid-19-positive med og uten symptomer.
  12. Etter fullført opplæring skal deltagerne kunne forskjellene mellom oppfølging av tilfeldig positiv PCR hos asymptomatiske personer og for positiv PCR funnet etter kjent eksponering.
  13. Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til hvordan samtale med indekstilfellet gjennomføres, herunder samtalens hovedfunksjoner og hvilken informasjon som skal registreres, slik at de kan overføre dette til lokalt nivå.
  14. Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til hvordan samtale med nærkontakt(er) gjennomføres, herunder samtalens hovedfunksjoner og hvilken informasjon som skal registreres, slik at de kan overføre dette til lokalt nivå.
  15. Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til hvordan smittesporing kan fungere i ulike situasjoner og scenarioer, slik som ved smitteutbrudd i sykehjem/andre heldøgnsplasser, ved skoler og barnehager, ved bruk av offentlig transport, ved flyreise eller ved smitteutbrudd på skip.
  16. Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til råd for kommunikasjon med minoritets- og innvandrermiljøer, og andre grupper som kan være vanskelig å nå.
  17. Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til kriterier for melding og varsling av covid-19

Det er læringsmål 1 i oversikten på toppen av siden som gjelder for denne modulen:

  • Etter fullført opplæring skal deltagerne ha grunnleggende kunnskap om SARS-CoV-2,  den smitteførende perioden, klinisk bilde, overføring av SARS-CoV-2.

Koronavirus er en stor gruppe av forskjellige virus, og virus i denne gruppen står for ca. 15 % av alle vanlige forkjølelser. Det har tidligere vært oppdaget to alvorlige koronavirus som ga utbrudd med sykdommene SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome) og MERS (Middle Eastern Respiratory Syndrome). Koronavirus kan smitte mellom mennesker og dyr. Det nye koronaviruset som gir sykdommen covid-19 kalles for SARS-CoV-2, og er et nytt koronavirus som man tror originalt kom fra flaggermus.

SARS-CoV-2 smitter via dråpesmitte og kontaktsmitte. De forebyggende tiltakene mot koronavirussmitte er designet på bakgrunn av hvordan smitteveiene fungerer. Det er derfor viktig å holde god avstand til andre, ha god håndhygiene og god hostehygiene. De som har symptomer på covid-19 skal holde seg hjemme, og unngå kontakt med andre mennesker. Det er ulik smitterisiko i ulike settinger, for eksempel om man er inne, inne i trange rom med dårlig ventilasjon eller ute.

Inkubasjonstiden er tiden det tar før en person er smittet av et virus til vedkommende får symptomer på sykdommen. Denne tiden varierer fra virus til virus, og for SARS-CoV-2 er inkubasjonstiden varierende fra 0-14 dager men for de fleste ca. 4-5 dager. Den smitteførende perioden er som regel fra ca. 48 timer før symptomene på sykdom dukker opp, og helt til symptomene blir borte. De som hoster mye er mer smittsomme enn de som hoster lite.

Covid-19 er en sykdom som gir et varierende sykdomsbilde. Typiske symptomer er symptomer fra øvre luftveier, hoste, feber, sykdomsfølelse, muskelverk og tap av lukt/smak. Noen kan ha magesmerter eller andre symptomer også. Eldre personer kan ha et litt annerledes sykdomsbilde, for eksempel forvirring, falltendens og delir (endret kognitiv tilstand). Ca. 80% av de som får sykdommen får kun mild sykdom, ca. 15% får alvorlig sykdom som kan trenge sykehusinnleggelse og ca. 5% får kritisk sykdom. De personene som får alvorlig eller kritisk sykdom blir ofte alvorlig syke først i andre uke av sykdommen. De kan da ha pustebesvær og fall i oksygennivået i blodet. Men, noen av disse har lite symptomer på pusteproblemer i hvile og kan føle seg ganske bra så lenge de ikke er i aktivitet. Dette betyr at covid-19-syke personer må følges tett med tanke på forverring og må spørres om hvordan pusten er i aktivitet. Risiko for alvorlig sykdom varierer ut i fra alder, hvor høy alder gir høyere risiko, og om personen har kroniske sykdommer. Personer over 65 år og/eller personer med kroniske sykdommer som hjertesykdom, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) eller annet er i det som kalles risikogruppene.

For å finne ut av om en person har covid-19 gjøres det en test hvor det tas prøve med en tynn vattpinne fra sekret i nese/hals. Prøven sendes til et laboratorium hvor sekretet analyseres med RT-PCR for å påvise virus i sekretet. Blodprøve hvor man påviser antistoffer mot SARS-CoV-2 brukes ikke i akuttfasen av sykdommen. Denne prøven kan vise om en person har hatt sykdommen tidligere.

Behandling av covid-19 er stort sett kun symptomrettet. Det er enkelte legemidler som er godkjent til behandling, men da bare ved alvorlig sykdom og ved sykehusinnleggelse.

For mer informasjon om SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19 se her: Fakta om koronaviruset og sykdommen – FHI

En kvinne ringer smittesporingsteamet i kommunen. Hun har i løpet av formiddagen merket sårhet i halsen og hoster litt. Hun skal ha kveldsvakt i hjemmetjenesten og lurer på om hun kan gå på jobb. Hun sier at det er vanskelig å si ifra til jobben på så kort varsel for hun vet at de vil ha problemer med å skaffe ekstravakter. Hun sier det kanskje er best om hun går på jobb, men bruker munnbind hele tiden.

Smittesporingsteamet spør om hun har vært nærkontakt til noen med kjent covid-19 eller andre som har vært syke. Hun forteller da at datter som går i barnehage hadde diaré for noen dager siden. Ellers har ingen vært syke. Flere i klassen til sønnen var syke i forrige uke, men hun vet ikke hva de var syke av og hun har ikke fått noen melding fra skolen om mulig eller bekreftet covid-19 i klassen.

Spørsmål til refleksjon:

  1. Er det sannsynlig at kvinnen har covid-19?
  2. Er det fornuftig å bruke munnbind på jobb?
  3. Bør kvinnen teste seg?
  4. Er det andre som bør teste seg?
  5. Dersom kvinnen viser seg å ha covid-19, er det i så fall sannsynlig at hun har blitt smittet av barna og hvordan kan smittevei forklares i forhold til sykdom i sønnens klasse og sykdom hos datter?
  6. Er det noen som bør varsles om situasjonen?

Veiledning til refleksjon:

  • Informasjon om vanlige symptomer på covid-19 med vekt på om det er noen forskjeller på symptomer hos barn og voksne, samt informasjon om variasjon i symptombilde og hvor vanlig det er at smittede ikke har symptomer
  • Se igjennom råd om bruk av munnbind og råd for de som har symptomer på luftveisinfeksjon. Se også på råd som retter seg mot beskyttelse av sårbare pasienter i helsetjenestene
  • Veiledning i forhold til kriterier for testing

Informasjon om inkubasjonstid og når i forløpet av sykdommen en person er mest smittsom og hvor lenge de normalt er smittsomme

Det er læringsmål 2-8 i oversikten på toppen av siden som gjelder for denne modulen:

  • Etter fullført opplæring skal deltakerne ha innsikt i hvorfor smittesporing er et effektivt tiltak for å redusere smittespredning.
  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til juridiske rammene for smittesporing.
  • Etter fullført opplæring skal deltagerne ha innsikt i og forståelse for viktige etiske overveielser rundt personsensitive data, smittesporing, isolasjon og karantene.
  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til at de har taushetsplikt under arbeidet med smittesporing.
  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til TISK-strategien og skal kunne gjeldende nasjonale rutiner for testing, isolering, smittesporing og karantene.
  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til kilder til oppdatert informasjon om alle elementene i TISK-strategien.
  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til innholdet i de åtte grunnleggende trinnene i smittesporingsarbeidet slik at de kan overføre dette til lokalt nivå

Målet med smitteverntiltakene i Norge er å redusere smittespredningen, unngå å overbelaste helsetjenesten og beskytte risikogrupper.

Landets kommuner må gjennomføre omfattende testing for å kunne finne og isolere de som er smittet, drive smitteoppsporing og sette nærkontakter i karantene. Denne strategien forkortes “TISK” – testing (ved sykdomsmistanke) – isolering (av covid-19-syke) – smitteoppsporing og karantene (av nærkontakter) Denne tilnærmingen er anbefalt av Verdens helseorganisasjon. Det viktigste virkemiddelet for å unngå nye store utbrudd er nettopp å teste alle som kan være smittet og spore opp nærkontaktene. På denne måten kan man identifisere og stoppe smitten før den får muligheten til å spre seg. Det er da nødvendig å teste alle med luftveissymptomer for å fange opp smittede personer og ikke bare teste som et rent diagnostisk virkemiddel.

Testkriterier for koronavirus

Smittesporing er å identifisere personer som kan ha blitt utsatt for smitte og vurdere hvordan dette best bør håndteres for å forhindre videre smitte. Når smittesporing gjennomføres systematisk vil dette effektivt kunne bidra til å bryte en smittekjede.

De 8 grunnleggende trinnene i smittesporingsarbeidet er:

  • Varsling av kommunelegen: Diagnostiserende laboratoriet og rekvirerende lege til det påviste covid-19 tilfellet varsler kommunelegen i den smittedes kommune.
  • Samtale med indekstilfelle: Kommunelegen følger opp tilfellet for personlig smittevernveiledning, kartlegging av smittekilde og nærkontakter.
  • Definering av nærkontakter: Kommunelegen vurderer identifiserte nærkontakter etter kontakttype.
  • Samtale med nærkontakter: Kommunelegen følger opp alle nærkontakter, gir beskjed om karantene der det er relevant og kommunens oppfølgingsprosedyrer.
  • Oppfølging av nærkontakter: Kommunelegen følger opp og sørger for at nærkontakter blir oppfordret til å teste seg – ved start og avslutning av karantene , og at de varsler kommunelegen dersom de tester positivt eller utvikler symptomer på covid-19.
  • Vurdering av utvidelse av smittesporing: Kommunelegen vurderer fortløpende behov for utvidelse av smittesporing til flere ledd og kommuner basert på informasjon om sannsynlig eksponering som hentes inn fra nærkontakter.
  • Registrering av data: Kommunelegen registrerer alle tilfeller og nærkontakter i et egnet verktøy.
  • Oppsummering og rapportering: Kommunelegen holder oversikt over antall smittede og nærkontakter under oppfølging, og rapporterer relevante klynger og utbrudd til FHI.

Isolering og karantene benyttes for å hindre smittespredning. Syke personer med påvist Covid-19 skal isoleres, personer som er friske men har vært utsatt for smitte, skal i karantene.

Les mer om de ulike tiltakene i TISK strategien i koronaveilederen her (FHI)

Forsterket TISK

Alle som deltar i smittesporingsarbeidet er underlagt taushetsplikt og har et selvstendig og personlig ansvar for å overholde denne.

Hensynet bak taushetsplikten er å verne om pasientens integritet, og gjennom det bidra til befolkingens tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Befolkningen skal fritt kunne oppsøke helsetjenesten ved behov og føle seg trygg på å gi den informasjonen som er nødvendig for at helsepersonell skal kunne gi forsvarlig helsehjelp. Pasienten skal føle seg trygg på at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp ikke benyttes i andre sammenhenger og utleveres til eller tilkommer uvedkommende.

Du kan lese mer om taushetsplikten her (Hdir)

Du kan lese mer om juridiske rammer her (FHI)

I tillegg må du lese på nettsidene til FHI her slik at du sikrer deg at alle læringsmålene er dekket:

Testkriterier for koronavirus

Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering (her finner du også råd om varighet av isolasjon og karantene dersom flere bor sammen.

Forsterket TISK (ventekarantene og utvidet testing i miljøet rundt den smittede)

Karantene og isolering (hva innebærer karantene eller isolering, egnet sted for karantene, litt om karantenehotell)

Unntak fra karanteneplikten for de som er vaksinert eller har gjennomgått Covid-19

Opphevelse av isolasjon

Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende

Kasuistikk 1 - Fire studenter har testet positivt for SARS-CoV-2

Kommunelegen i kommune A får varsel om at fire studenter fra høyskolen har testet positivt for SARS-CoV-2. Kommunelegen mistenker at utbruddet oppstod i forbindelse med et vorspiel med 20 deltakere og påfølgende pub-til pub runde der de var innom fire ulike utesteder. Én av de smittede studentene jobber deltid som resepsjonist på et turisthotell i nærheten og var på jobb dagen før hun ble testet. Flere av studentene har vært innom et lokalt treningssenter i dagene før de fikk symptomer. Ingen av de smittede kjenner til at de har vært i kontakt med kjente smittetilfeller.

Spørsmål til refleksjon:

  1. Hvordan bør man gå frem for å få bekreftet opplysningene?
  2. Hvilken informasjon er det viktig å innhente fra de smittede med tanke på smittesporing?
  3. Hvem bør varsles og hvordan?
  4. Er det behov for testing, karantene og varsling av øvrige ansatte og studenter?
  5. Hvilke kanaler er aktuelle å benytte for varsling?

Veiledning til refleksjon:

  • Viktig informasjon for å håndtere et utbrudd kan innhentes fra tilfellene, nærkontaktene og stedene der hvor eksponeringen sannsynligvis har skjedd
  • Ulike aktører på kommune-, fylkes- og nasjonalnivå kan ha behov for informasjon på ulikt nivå og med ulik grad av hastighet
  • Alle trinnene i smittesporingen er like viktige, men rekkefølgen kan variere.
  • Informasjon om meldingsplikt og varslingsplikt er tilgjengelig i Koronaveilederen på FHI sine nettsider.

Kasuistikk 2 - 3 uker siden starten av utbruddet

Det er nå gått 3 uker siden starten på utbruddet som nå omfatter totalt fire kommuner. Smittesporings- og testkapasiteten i de hardest rammede kommunene (A og C) er vesentlig oppskalert og virker nå tilstrekkelig mtp å få oversikt og kontroll over nye tilfeller. Smittetallene holder seg stabilt høye, men de aller fleste kan spores tilbake til kjente nærkontakter. For en uke siden innførte kommune A og C strenge og inngripende smittevernstiltak for befolkningen. Det reises nå spørsmål om hvorvidt en kan begynne å lette på tiltakene.

Spørsmål:

  1. Hvilke hensyn bør veies opp mot hverandre når en vurderer behov for forlengelse av tiltak?
  2. Hvem bør involveres i diskusjonen om tiltak på lokalt nivå?
  3. Hvem er ansvarlig for å kommunisere tiltak ut til befolkningen?
  4. Behov for mer målrettet kommunikasjon ut til bestemte grupper i samfunnet?

Veiledning til refleksjon:

  • Det tar ofte noe tid før det er mulig å se effekten av tiltak som er implementert
  • Målrettet informasjon til spesifikke grupper kan øke etterlevelsen av anbefalinger som er gitt
  • Det er mange hensyn som må vurderes før man bestemmer hvilke tiltak som er aktuelle å implementere i en kommune. Kommunelegen og kommunens ledelse har viktige roller.

Det er læringsmål 9-14 i oversikten på toppen av siden som gjelder for denne modulen:

  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kunne definisjonen av begrepet indekstilfelle.
  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kunne definisjonen av begrepet nærkontakt, herunder hvem som defineres som nærkontakt.
  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kunne beregne sannsynlig smittsom periode hos personer som er covid-19-positive med og uten symptomer.
  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kunne forskjellene mellom oppfølging av tilfeldig positiv PCR hos asymptomatiske personer og for positiv PCR funnet etter kjent eksponering. Må leses
  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til hvordan samtale med indekstilfellet gjennomføres, herunder samtalens hovedfunksjoner og hvilken informasjon som skal registreres, slik at de kan overføre dette til lokalt nivå.
  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til hvordan samtale med nærkontakt(er) gjennomføres, herunder samtalens hovedfunksjoner og hvilken informasjon som skal registreres, slik at de kan overføre dette til lokalt nivå. Må leses

Intervju og oppfølging av den som har fått påvist smitte (indekstilfellet) og alle nærkontakter er smittesporerens viktigste jobb. Husk på at du som smittesporer har taushetsplikt.

Samtalen med indekstilfellet har tre hovedfunksjoner: Personlig smittevernveiledning, finne frem til sannsynlig smittekilde og kartlegge nærkontaktene til indekstilfellet.

Personlig smittevernveiledning inkluderer informasjon om hvordan indekstilfellet forhindrer smitte til andre og informasjon om hjemmeisolering. Smittesporeren må undersøke om det er behov for alternativt isolasjonssted og om vedkommende trenger ekstra medisinsk oppfølging, spesielt hvis hen er i risikogruppe. Informere alltid om at det er viktig å ta kontakt med lege/legevakt dersom sykdommen forverrer seg! Hjemmeisolasjon kan avsluttes når det er gått 10 døgn etter symptomdebut OG pasienten har vært feberfri, uten bruk av febernedsettende preparater, i minst 24 timer.

Kartlegging av smittesituasjonen og å finne indekstilfellets smittekilde er neste del av samtalen. Opplysningene skal fylles ut i digitalt smittesporingsverktøy og det skal sendes melding til MSIS. MSIS er det nasjonale overvåkningssystemet for smittsomme sykdommer.

Kartlegging av nærkontakter gjøres som neste steg. Hver eneste nærkontakt som man finner teller! Før intervjuet begynner må smittesporeren kunne definisjonen av nærkontakter, hvordan smitte skjer osv. Informasjon om nærkontaktene skal fylles ut i digitalt smittesporingsverktøy. Be alltid om indekstilfellets samtykke til å dele hans eller hennes identitet med nærkontaktene dersom det er aktuelt.

I tillegg må du lese på nettsidene til FHI her slik at du sikrer deg at alle læringsmålene er dekket:

Smittesporing – FHI

Oppfølging av nærkontakter, karantene og hjemmeisolering – FHI

Forsterket TISK (ventekarantene og utvidet testing i miljøet rundt den smittede)

Karantene og isolering (hva innebærer karantene eller isolering, egnet sted for karantene, litt om karantenehotell)

Unntak fra karanteneplikten for de som er vaksinert eller har gjennomgått Covid-19

Opphevelse av isolasjon

Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende

Smittesporingsteamet tar kontakt med et nylig bekreftet tilfelle for å gjennomføre et intervju. Tilfellet er en 40-år gammel kvinne som bor sammen med ektemannen (som jobber som sykepleier), to døtre som går i barnehage og moren som er pensjonist. Hun kom nylig tilbake fra et land med karanteneplikt etter å ha besøkt familien. Mens hun var på besøk der hadde søsteren milde luftveissymptomer.  Tilfellet opplyser også om at i løpet av de 48 timene før symptomdebut hadde hun deltatt i en korøvelse med 30 andre personer, vært på jobb i en dagligvarebutikk og  i svømmehallen. Ektemannen testes også, han er positiv men asymptomatisk.

Spørsmål til refleksjon:

  1. Her er det mye som har gått galt, nevn noen eksempler?
  2. Hvem skal være i isolasjon?
  3. Hvem bør defineres som nærkontakt?
  4. Hvem skal være i karantene?
  5. Hvordan skal informasjonen om tilfellet og nærkontaktene registreres?

Veiledning til refleksjon:

  • Tilfeller blir isolert, mens nærkontakter går i karantene. Definisjoner av tilfelle og nærkontakt finnes på FHI sine nettsider.
  • Sporadiske asymptomatiske tilfeller og asymptomatiske tilfeller oppdaget i forbindelse med smittesporing håndteres på ulike måter
  • Det er standard definisjoner for nærkontakter, men det kan være situasjoner der enkelte som ikke oppfyller definisjonen likevel håndteres som nærkontakter
  • I mange situasjoner har tilfellet hatt kontakt med så mange ulike personer i smitteførende periode at det kan være vanskelig å begrense antall nærkontakter

Det er læringsmål 17 i oversikten på toppen av siden som gjelder for denne modulen:

  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til kriterier for melding og varsling av covid-19

Helsepersonell som påviser et smittetilfelle eller dødsfall av covid-19, skal varsle kommuneoverlegen der pasienten er bosatt.

Dette er viktig for å sikre at smitteverntiltak og kontaktsporing kan iverksettes så raskt som mulig.

Klinikermelding om smittsom sykdom er den viktigste informasjonskilden Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) har for få informasjon for hvert enkelt tilfelle.   Det finnes egen veileder for melding til MSIS. Laboratoriet som påviser positiv covid-19-test skal melde dette til MSIS samme dag som testen besvares.

Kommuneoverlegen (eventuelt annet helsepersonell dersom kommuneoverlegen ikke kan nås) skal etter MSIS-forskriften § 3-1 varsle dødsfall med covid-19, til Folkehelseinstituttet ved å ringe Smittevernvakta, tlf. 21 07 63 48. Smitteutbrudd skal også varsles til Folkehelseinstituttet.

Les i Folkehelseinstituttets koronaveileder om Kriterier for melding og varsling av covid-19 her

Kommunelegen får spørsmål fra lokalavisa om personen som i går testet positiv for covid-19. Kommunelegen har ingen opplysninger om dette og ringer smittesporingsteamet og spør om de har opplysninger om et nytt tilfelle. Ingen har blir varslet, men lokalavisa har vist til opplysninger på msis.no. Når man går inn der, ser teamet at en person har blitt meldt til MSIS siste døgn med bosted i kommunen.

Spørsmål:

  1.  Hvem har meldeplikt om covid-19, og hvem skal de melde til?
  2. Hvordan skal smittesporingsteamet eller kommunelegen finne ut av hvem det er som har blitt diagnostisert med covid-19 og følge opp med isolering av den smittede og smittesporing rundt vedkommende?
  3. Hvordan kan det skje at FHI har fått meldt et tilfelle, mens kommunen ikke har fått melding?
  4. Bør dette meldes som et avvik?

Veiledning til refleksjon:

  • Les MSIS-forskriften eller omtale av meldesystemet og kravene knyttet til meldinger til MSIS. Det er forskjellige krav for laboratoriet og hvem lege som behandler pasienten skal melde til
  • Les informasjon om FHI sin veiledningstjeneste og vakttelefoner for helsepersonell, inkludert bistand fra Nasjonalt smittesporingsteam

Det er læringsmål 15 og 16 i oversikten på toppen av siden som gjelder for denne modulen:

  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til hvordan smittesporing kan fungere i ulike situasjoner og scenarioer, slik som ved smitteutbrudd i   sykehjem/andre heldøgnsplasser, ved skoler og barnehager, ved bruk av offentlig transport, ved flyreise eller ved smitteutbrudd på skip.
  • Etter fullført opplæring skal deltagerne kjenne til råd for kommunikasjon med minoritets- og innvandrermiljøer, og andre grupper som kan være vanskelig å nå.

Smittesporing kan fungere ulikt i ulike situasjoner, slik som utbrudd ved sykehjem, skole, barnehage, i luftfarten, på skip eller for eksempel når man smittesporer i miljøer som kan være vanskelig å nå. Et godt sammendrag finnes nederst på denne siden Smittesporing – FHI, og mer detaljert informasjon finner du ved å kikke på filmen og lenkene som står oppført under “opplæringsmateriell”.

Kasuistikk 1 - Flere personer i et fremmedspråklig miljø har testet positivt for SARS-CoV-2

Kommunen blir varslet om at flere personer i et fremmedspråklig miljø har testet positivt for

SARS-CoV-2. Det viser seg at det nylig har vært en større familiebegivenhet i miljøet som strekker seg over flere dager med opptil 200 deltakere tilstede og det er mistanke om at smitten har oppstått på dette arrangementet. Det var deltakere fra flere ulike kommuner tilstede, men på grunn av språkbarrierer er det vanskelig å få informasjon om eventuelle nærkontakter.

Spørsmål til refleksjon:

  1. Hvem bør defineres som nærkontakt?
  2. Hvilke hensyn bør veies opp mot hverandre når en vurderer behov for målrettede tiltak?
  3. Hvem bør involveres i håndteringen av utbruddet?
  4. Hvem er ansvarlig for å kommunisere tiltak ut til deltagere i arrangementet?
  5. Er det behov for mer målrettet kommunikasjon ut til bestemte grupper i samfunnet?

 Veiledning til refleksjon:

  • Det er standard definisjoner for nærkontakter, men det kan være situasjoner der flere som ikke oppfyller definisjonen likevel håndteres som nærkontakter
  • Bruk av tolk og materiale oversatt til andre språk kan hjelpe ved kommunikasjonsutfordringer
  • For godt smitteforebyggende arbeid kan det være nødvendig å avdekke barrierer og/eller gjøre tilpasninger som letter byrden slik at ulempene for enkeltpersoner ikke blir for stor.
  • Brobyggere, som både har tillit i aktuell gruppe og forståelse for innholdet som skal formidles, kan spille en meget viktig rolle.

Kasuistikk 2 - En passasjerferge fra utlandet med 1223 passasjerer er på vei til en kystkommune i Norge

En passasjerferge fra utlandet med 1223 passasjerer er på vei til en kystkommune i Norge. Kommuneoverlegen blir varslet av kapteinen om at tre av de ansatte i restauranten nylig har blitt syke med milde influensasymptomer. Samtidig viser det seg at en fjerde ansatt fra en tidligere seiling har testet positivt i utlandet. Vedkommende er asymptomatisk.

Spørsmål til refleksjon

  1. Hvordan kan det bekreftes at det er et utbrudd på fergen?
  2. Hvem må være i isolasjon?
  3. Hvem må være i karantene?
  4. Hvem bør varsles og hvordan?
  5. Er det behov for testing, karantene og varsling av øvrige ansatte og passasjerer?
  6. Hvilke kanaler er aktuelle å benytte for varsling?

Veiledning til refleksjon:

  • Les råd på FHI sin nettside om håndtering av covid-19 på skip og kapitlene i koronaveilederen om testing og oppfølging av smittede
  • Les MSIS-forskriften eller omtale av meldesystemet og kravene knyttet til meldinger til MSIS og varsling av varslingspliktig sykdom

Utskriftsbare huskelister

Hold over bildene for å laste ned huskelister i PDF-format som kan skrives ut. Kilde: FHI

Begrepsavklaringer

Begrepsavklaringer

Nærkontakter

Nærkontakter

Informasjon som bør noteres om hver nærkontakt

Indekstilfellet

Indekstilfellet

Tips til den som intervjuer indekstilfellet

Evalueringsskjema

Helsedirektoratet vil evaluere kurset i smittesporing og ber deg om dine tilbakemeldinger. Evalueringen er todelt og du bes om følgende:

  • Å gi tilbakemelding på ditt førsteinntrykk av læringsressursen gjennom å besvare spørsmålene under (ca. 2 minutter).
  • Å besvare et oppfølgende spørreskjema for din vurdering av læringsutbyttet en tid etter gjennomgått kurs og med erfaring som smittesporer.

Deltakelse er frivillig.