+

Velkommen til Kompetansebroen!

Vi er et nettsted for kompetansedeling og samhandling i helsetjenesten. Her kan helsepersonell finne informasjon og nyttige læringsressurser.

Kompetansebroen har lokalt innhold for både Vestfold-, Innlandet- og Oslo/Akershus-området.

Velg område oppe til høyre før du går videre.

Velg ditt område
Foto: Hege Bertnzen / USHT

– Vi har alle et ansvar for at de som er rundt oss har det bra

– Vi trenger å bli sett, forteller Heidi Skutlaberg Wiig, som forrige uke holdt foredrag om empatisk kommunikasjon for rundt 90 deltakere i regi av USHT og Lørenskog kommunes ressursgruppe i lindrende behandling.

En av deltakerne sammenfattet foredraget slik:

“Jeg må bare si at det var et utrolig bra foredrag! Det vekket hele følelsesregisteret, og ga meg flere tankevekkere. Dette er nyttig og viktig overalt for alle. Føler at foredraget kommer til å sitte i kroppen i flere dager“.

I møte med alvorlig syke og nære pårørende er vi ofte redde for å kommunisere; redde for å såre, redde for å skape sinne og redde for egne reaksjoner.

Vi er redde for å gjøre pasienten enda mer redd ved å spørre «hvordan har du det?». Vi må tørre å utfordre oss selv – med å stille spørsmål, tåle stillhet og ta hint – om hvordan pasienten har det, eller hva pasienten ønsker å snakke om. Å ha det “greit” kan romme mye, blant annet behov for å utdype at man ikke har det greit.

– Vi trenger å bli sett

Foredragsholder og kreftsykepleier ved Akershus universitetssykehus, Heidi Skutlaberg Wiig

Heidi Skutlaberg Wiik, som jobber som kreftsykepleier på Ahus, har nesten 30 års erfaring med feltet og er i tillegg til å utøve empatisk kommunikasjon selv opptatt av å øke bevisstheten rundt dette.

Empati handler om å være åpen for pasientens følelser, gi tydelig uttrykk for at man bryr seg – også nonverbalt. Ofte handler det om å snakke mindre – og lytte mer! Vi må se og lytte, se og tenke, se og snakke, og se og føle. Vi må tenke over hvem vi er. Noen ganger må vi føle mindre, eller kanskje lytte mer.

Vi trenger å bli sett og vi vil gjerne se andre, men tiden tar oss. Dette kjenner vi alle sammen til. Jeg liker at disse foredragene sitter igjen i bevisstheten vår. Da husker vi det. Etter 30 år er jeg opptatt av å ikke bare utøve dette selv, men også bidra til at flere blir bevissste. I tillegg får jeg masse energi av å holde slike foredrag, forteller Heidi.

– Ting trenger ikke alltid å være «bare» alvorlig

Det er mange måter å gi uttrykk for følelser i tillegg til tårer. Det kan blant annet være med både bagatellisering, sinne, humor og sårbarhet. Vi som helsepersonell må se, favne og tåle det også. Det er viktig å tenke over bakgrunnen for reaksjonen vi opplever. Det vi tror handler om makt, for eksempel sinne, kan egentlig være sårbarhet.

Det kan være pårørende som er sinte, men som egentlig er sårbare. Det kan også være pasienter som gråter for helt andre ting enn sin egen sykdom forteller Heidi i foredraget sitt. Hun slår også et slag for humor og nysgjerrighet i møte med pasienter og pårørende.

Jeg håper at jeg formidler at det å jobbe med alvorlige ting ikke alltid trenger å være bare alvorlig. Vi møter mennesker i alvorige kriser ikke bare med alvor, men også med humor og nysgjerrighet. Hvem er du? Hva er det som er sant for deg akkurat nå? Det med sannheter er det viktgste for meg. Jeg skal ikke mene noe om deg som jeg ikke kan, forteller Heidi.

Øynene er viktige i kommunikasjon

Et av flere områder i empatisk kommunikasjon som Skutlaberg Wiig brenner for er øyekontakt. Den makten vi har som helsepersonell gir oss også et stort ansvar. Mange av de menneskene vi møter rundt oss i helseinstitusjoner er i en vanskelig situasjon; med egen eller næres alvorlig sykdom, man venter på svar på undersøkelser, har økonomiske utfordringer eller er ensomme.

Et lite øyeblikks øyekontakt med de vi møter gjør at man opplever et vennlig blikk og føler seg sett. All kommunikasjon handler jo egentlig om å føle seg sett. Det kan bety så mye.

Jeg ønsker jo at hovedessensen av hva folk som hører foredraget mitt skal sitte igjen med er «Se hverandre i øya». Det at vi møter blikket til medmenneskene våre er så utrolig viktig. Vi har alle et ansvar for at de som er rundt oss har det bra, forteller Heidi.