Avdelingsleder Morten
I denne historien møter du Morten, avdelingsleder ved Storviken universitetssykehus.
Han har mange oppgaver for pasientbehandlingen, men en viktig oppgave er også å legge til rette for spesialistutdanning ved avdelingen.
Hva innebærer det? Hvordan går han fram?
Og hvem kan hjelpe ham?
Følg med og finn ut!
Som ny leder ved medisinsk avdeling på Storviken universitetssykehus har Morten fått mange oppgaver på bordet. En av meldingene fra avgående leder, var at helseforetaket nå var godkjent av Helsedirektoratet som utdanningsvirksomhet for indremedisin og flere andre spesialiteter i henhold til spesialistforskriften.
Morten er selv spesialist i indremedisin og har allerede hørt at det i ny ordning for spesialistutdanning ikke lenger er grenspesialiteter. Alle de tidligere grenspesialitetene er nå hovedspesialiteter. Men han vet ikke så mye om gjennomføring av den nye ordningen.
Han begynner med å lese en e-post fra administrerende direktør som er sendt til alle avdelingsledere med ansvar for spesialistutdanningen.
Fra: Administrerende direktør Anne Lise Lind
Til: Ledere med ansvar for spesialistutdanningen
Emne: Lykke til med utdanningen av legespesialister!
Hei alle ledere med ansvar for spesialistutdanningen
Utdanning er en av hovedoppgavene til helseforetakene, sammen med pasientbehandling, forskning og opplæring av pasienter og pårørende.
Storviken universitetssykehus er godkjent som utdanningsvirksomhet for en rekke spesialiteter. Som avdelingsleder med arbeidsgiveransvar for leger i spesialisering, er du delegert en viktig oppgave i å legge til rette for og å gjennomføre spesialistutdanning ved avdelingen din.
Det er en omfattende oppgave, men du har mange gode ressurser til rådighet. Lokalt har du veiledere, supervisører, utdanningsansvarlig overlege og andre. Regionalt har du et utdanningssenter som arrangerer kurs og er fagkontakt for en rekke spesialiteter. Det er også etablert regionale faglige råd til hver spesialitet.
Det er viktig at informasjon om gjennomføring, utfordringer og kvalitet i utdanningen løftes til meg i lederlinjen ved behov.
Lykke til med gjennomføringen!
Vennlig hilsen
Anne Lise Lind
Administrerende direktør
Storviken universitetssykehus HF
For å få mer tak i den praktiske tilretteleggingen og gjennomføringen, inviterer Morten utdanningsansvarlig overlege, Jean-Louis, til et møte.
Jean-Louis forteller at avdelingen allerede har lang erfaring med utdanning. De tar imot medisinstudenter, sykepleiestudenter og andre helsefaglige studenter. De har også gode rutiner for internundervisning, veiledning og supervisjon av legespesialister.
Morten skjønner at her er det mye å bygge på. Han kjenner den gamle spesialistutdanningen som bygget på tjenestetid, gjennomførte prosedyrelister og kurs, men hva er det som er nytt nå?
Læringsmål, læringsprosesser og vurdering av læringsutbytte er sentralt nå, forklarer Jean-Louis.
Vi skal ha en overordnet utdanningsplan for hver spesialitet, og LIS her ved avdelingen skal få en individuell utdanningsplan. De skal få oppnevnt en fast veileder, de skal ha supervisører, og du har også ansvar for godkjenning av læringsmål.
Morten er motivert. Han ønsker å få til en god spesialistutdanning ved avdelingen, sammen med mange dyktige medarbeidere.
Det er snart tid for å ta imot nye LIS i indremedisin, så Morten bretter opp ermene og begynner å sette seg inn i sakene.
Han setter seg først inn i det helt sentrale, at læringsmål er krav, læringsaktiviteter er til for å lære, og at kompetansevurdering gjøres underveis og før læringsmål godkjennes.
Deretter leser han spesialistforskriften, Helsedirektoratets nettsider med faglige råd om veiledning, veilederen for kompetansevurdering av leger i spesialisering, i tillegg til andre nyttige nettsider han har fått anbefalt av Jean-Louis.
Han legger blant annet merke til at avdelingen skal ha minst 70 timers teoretisk internundervisning per år. Her får han en idé om å utfordre Jean-Louis til å fornye undervisningen med mer simulering.
Gruppeveiledningen som er anbefalt tenker han at de kan gjennomføre i samarbeid med andre avdelinger. Vi trenger å lære på tvers, tenker Morten.
Så var det alt det med dokumentasjon, oppfølging og godkjenning av læringsaktiviteter for den enkelte LIS. Det høres rimelig omfattende ut å holde styr på – inntil han får vite om kompetanseportalen.
Utdanning av spesialister etter ny ordning
Hva er status i ditt helseforetak?
Er dere kommet godt i gang med den nye ordningen?
Hva kan dere forbedre?
Morten skal snart få testet sin nye kunnskap i praksis, for nå begynner Sara og tre andre sin spesialistutdanning ved avdelingen.
Sara har store forventninger til utdanningen!
For å gi de nye LIS-ene en god start, har Morten samarbeidet med Jean-Louis og andre ressurspersoner, og han har også bedt Jean-Louis om å delta i et oppstartsmøte.
Han har funnet læringsmålene, både i spesialistforskriftens vedlegg 2 og på Helsedirektoratets nettsider. Han har sett på nasjonalt anbefalte og lokale læringsaktiviteter, og gått gjennom felles kompetansemål.
Læringsaktivitetene ligger klar i kompetanseportalen og veiledere er oppnevnt.
De nye LIS-ene stiller mange spørsmål, og Morten og Jean-Louis klarer å svare på de fleste. Morten føler det ble en god start og gleder seg til å følge dem videre.
Sjekkliste for spesialistutdanningen ved avdelingen
- Oppdater og eventuelt forbedre utdanningsplanen
- Sørg for oppnevning av veiledere
- Legg vekt på at individuell utdanningsplan er godt tilpasset
- Planlegg internundervisningen
- Gjennomgå rutiner for kompetansevurdering, evalueringskollegium og godkjenning av læringsmål
- Jobb med å øke pedagogisk kompetanse hos veiledere og supervisører gjennom veiledningskurs og andre aktiviteter
Etter et par uker hoper det seg opp med meldinger i Mortens innboks om godkjenning av oppnådde læringsmål fra de nye LIS-ene. Det er utfordrende, for han er ikke selv tett på utdanningen av dem og har ikke observert dem i arbeid med pasientene på avdelingen.
Morten spør Jean-Louis om det er hans ansvar å godkjenne alle disse forespørslene. Jean-Louis svarer at Morten har ansvaret, men at han kan delegere signeringen til en annen.
Morten lurer videre på hvordan han skal godkjenne kompetansen til LIS som han ikke har observert i arbeid? Jean-Louis rekker jo heller ikke å være overalt og observere hele tida? Jean-Louis svarer at kompetansevurdering er noe som skal skje hele tiden.
LIS skal få vurdering underveis mens de lærer og til slutt før læringsmål godkjennes. Supervisører og veiledere må delta i underveisvurderingen. – Det å bli vurdert og få tilbakemelding fremmer god læring i seg selv og er en viktig oppgave for oss, sier Jean-Louis. – Kompetansevurdering er en evidensbasert aktivitet, forskning viser at det å bli testet gjør at man husker bedre og glemmer saktere, legger han til.
Jean-Louis anbefaler en film fra St. Olavs hospital om supervisjon, kompetansevurdering og tilbakemelding til LIS i daglig arbeid.
Han setter seg ned, finner den fram og de ser på den sammen.
Her er læringen godt planlagt og tar ikke noe ekstra tid fordi man utnytter tiden man ellers har til for eksempel å vaske hender før en operasjon.
– Kompetansevurdering er noe vi alltid har gjort i spesialistutdanningen, kanskje uten å være klar over det, sier Jean-Louis.
– Forskjellen nå er at vi bør bli enda bedre på å gi tilbakemelding til LIS slik at de skjønner hva de gjør bra og hva de kan arbeide mer med.
Før læringsmål signeres skal det gjøres en sluttvurdering hvor det evalueres om LIS har oppnådd kompetansen som læringsmålet beskriver. Morten og Jean-Louis diskuterer muligheten for å opprette et vurderingskollegium, også kalt evalueringskollegium, til dette formålet på avdelingen.
Morten benytter anledningen til å spørre Jean-Louis om kompetansen til veiledere og supervisører.
Her svarer Jean-Louis at han mener noen av supervisørene og veilederne bør få oppgradert sin pedagogiske kompetanse.
Godt at det finnes kurs vi kan sende dem på, tenker Morten. Han vil ha kompetente folk som bidrar i utdanningen, og han ønsker å lage et godt vurderingskollegium. De må bare finne ut av hvor ofte de skal ha møter og om LIS selv skal være med.
Morten er fast bestemt på at avdelingen hans skal bidra til god spesialistutdanning i helseforetaket. Han lytter derfor på tilbakemeldinger fra både utdanningsansvarlig overlege, veiledere og supervisører. Han ser også frem til besøk av Legeforeningens spesialitetskomite. Kanskje de har noen tips fra andre som har gjort lure ting?
Og så lytter han på tilbakemeldinger fra LIS-ene og LIS-koordinator ved helseforetaket. Av og til får han meldinger om at læringsmål burde vært endret eller forbedret.
På et tidspunkt tar han seg tid til, sammen med sitt utdanningsteam, å skrive forslag til forbedringer i læringsmål og endringer i nasjonalt anbefalte læringsaktiviteter. Disse sender han til det regionale utdanningssenter for videre behandling.
Å gjennomføre min spesialisering i et helseforetak som legger til rette for gode utdanningsløp er virkelig viktig!
Veiledning av LIS fra kommuner
Leger som har sin spesialisering i allmennmedisin eller samfunnsmedisin kan i perioder jobbe ved helseforetak. For allmennmedisin skal legene da oppnå kompetanse i læringsmålene ALM-055 og ALM-085. Dette reguleres i en avtale mellom helseforetaket og kommunen eller den relevante utdanningsvirksomheten de er ansatt i.
LIS som har sin spesialisering i allmennmedisin eller samfunnsmedisin skal, når de jobber på sykehuset, fortsatt ha sin veileder i virksomheten de opprinnelig er ansatt i. De skal i tillegg tilbys regelmessig oppfølging ved opphold i avdelinger på helseforetaket.