Legg til favoritt

Nyttige behandlingsapper utviklet av Diakonhjemmet sykehus

Forskere ved sykehuset utvikler digitale verktøy som kan hjelpe pasienter og avlaste helsetjenesten, men omfattende krav og manglende nasjonale ordninger hindrer løsningene i å nå ut. I Tyskland kan leger allerede forskrive over 60 behandlingsapper på resept.

Vi har kommet langt med å utvikle digital støtte til behandling, men mangler systemene som skal bringe dem videre til pasientene, sier professor Nina Østerås.

Hun leder Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon (EHI) på Diakonhjemmet sykehus, der forskerne har utviklet flere digitale verktøy for mennesker med revmatiske sykdommer.

Har utviklet tre apper – men pasientene får dem ikke

Forskere ved sykehuset har utviklet tre digitale pasientapper:

• Happy Hands for håndartrose
• Genus for kneartrose
• Urika for urinsyregikt

Appene skal hjelpe pasientene med å mestre sykdommen gjennom vitenskapelig dokumentert informasjon, øvelser og veiledning hjemmefra.

– Pasienter opplever at det er enklere å gjennomføre noen minutters trening når det passer, enn å reise til en konsultasjon. Slik kan digitale verktøy gi pasientene større fleksibilitet og mer kontinuerlig støtte, sier Østerås.

Etter at en app er utviklet og testet, kan veien til ordinær bruk være lang. Digitale terapier regnes som medisinsk utstyr siden de har et medisinsk formål. Det innebærer at det stilles mange krav til blant annet omfattende dokumentasjon, risikovurdering, kvalitetssystemer og CE-merking av appene. I tillegg kreves ressurser og kompetanse til drift, vedlikehold, sikkerhet og oppfølging etter lansering – oppgaver forskningsmiljøene ikke nødvendigvis har forutsetninger for å ivareta.

– De første fasene med utvikling og testing ligner mye på det forskere og klinikere allerede gjør. Utfordringene blir større når vi kommer til senere faser med godkjenning, CE-merking og lansering, forklarer Østerås.

I et webinar (lenket til under), sammenligner Østerås og den tyske revmatologen Johannes Knitza mulighetene for å få forskningsbaserte digitale behandlingsapper ut til pasientene, i Norge og Tyskland. Knitza er nestleder ved Institutt for digital medisin ved universitetssykehuset i Marburg. Johannes Knitza trekker frem fleksibilitet som en viktig fordel. Pasientene kan for eksempel gjennomføre fem minutters trening når det passer dem, fremfor å bruke lang tid på å reise til og fra en fysioterapeut. Digitale verktøy kan dermed gjøre det lettere å følge anbefalte øvelser i hverdagen og gi pasientene større selvstendighet.

I Tyskland finnes app på resept

Tyskland har over 60 digitale behandlingsapper på resept, blant annet for depresjon, angst, overvekt, ryggsmerter og andre muskel- og skjelettplager. I 2020 innførte landet en nasjonal ordning for godkjenning av helseapper på resept, kalt DiGA. Her kan leger forskrive godkjente apper, som de lovpålagte helseforsikringene betaler for. Legen vurderer først om appen passer for pasienten. Deretter får pasienten en resept og en aktiveringskode fra helseforsikringen. Tilgangen gjelder vanligvis i tre måneder, med mulighet for fornyelse. Appene må oppfylle krav til blant annet sikkerhet, personvern, medisinsk kvalitet og dokumentert nytte. Søknadene vurderes av det tyske legemiddel- og medisinsk utstyrsinstituttet, BfArM.

Et særtrekk med DIGA-ordningen er at en app med lovende dokumentasjon kan få midlertidig plass i ordningen, mens ytterligere studier gjennomføres. Det innebærer at utviklere kan få inntekter mens de gjennomfører nødvendige studier. Dette gir dermed en vei fra lovende forskning til et finansiert behandlingstilbud.

Mange pasienter opplever bedring

Knitza presenterte en tysk studie der 191 forskrivninger av digitale behandlingstilbud ble fulgt opp blant pasienter med revmatiske sykdommer. Av disse manglet oppfølgingsdata for 64, mens 114 av de resterende 127 hadde brukt appen. Blant de 114 som hadde brukt appen, rapporterte 51 prosent symptomforbedring, mens 81 prosent opplevde den som enkel å bruke. Særlig viste behandlingstilbud for ryggsmerter og vektreduksjon lovende resultater. Resultatene varierte mellom appene, og en betydelig andel av pasientene falt fra underveis. Knitza understreket at pasientenes motivasjon er avgjørende, og at digitale verktøy kan ha større nytte når de kombineres med veiledning fra helsepersonell.

Lære av Tyskland

Knitza fortalte at mange leger fortsatt er skeptiske eller lite kjent med tilbudene. Det tar tid å informere og følge opp pasientene, og legene får begrenset økonomisk kompensasjon for dette. Han har selv deltatt i flere studier av digitale terapier uten at appene ble godkjent. Det er derfor behov for mer forutsigbare vurderinger av den vitenskapelige dokumentasjonen. En stor fordel med den tyske modellen er at godkjente apper får tilgang til en nasjonal refusjonsordning. Samtidig mener Knitza at Norge kan lære av svakhetene i det tyske systemet og etablere mer forutsigbare godkjenningsprosesser.

Digitale selvhjelps- og behandlingsverktøy

I Helsepersonellplan 2040 varsler regjeringen at den vil utvikle en modell der digitale selvhjelps- og behandlingsverktøy kan inngå i helsetjenesten på linje med legemidler og annen helseteknologi. Helsedirektoratet har i 2026 fått i oppdrag å vurdere finansiering, kvalitetssikring, prioritering, ansvar, implementering og evaluering av effekt.

Da helseminister Jan Christian Vestre besøkte Diakonhjemmet sykehus i 2024, fikk han prøve treningsappen Genus for kneartrose. Han lovet å ta med seg utfordringene knyttet til godkjenning av slike apper tilbake til departementet. Problemstillingen har også vært løftet under Arendalsuka både i 2025 og 2026, men en nasjonal ordning er ennå ikke på plass.

For å få apper ut til pasientene er det behov for:

• en samlet støtteordning som hjelper utviklere gjennom godkjenningsprosessen
• en tydelig godkjenningsordning
• en nasjonal modell for finansiering og refusjon
• en felles løsning som gjør verktøyene tilgjengelige for pasientene

Webinaret «Digitale terapier i Tyskland og Norge – fra godkjenning til pasientbehandling» ble arrangert av Nasjonalt senter for e-helseforskning og inngikk også i Innovasjonsfestivalen 2026 ved sykehuset. Innlederne var Johannes Knitza, revmatolog og nestleder ved Institutt for digital medisin ved universitetssykehuset i Marburg i Tyskland og professor Nina Østerås, leder for Enhet for helsetjenesteforskning og innovasjon (EHI) ved Diakonhjemmet sykehus og REMEDY.

Les mer om innovasjon

Flere aktuelt fra helsefellesskapet