Skjul områdevelger
Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Ahus

Gratulerer med dagen til alle helsefagarbeidere!

For å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse for å møte fremtidige behov, er det nødvendig med særlig satsing på sykepleiere og helsefagarbeidere. 

En helsearbeider snakker med en eldre mann og to eldre kvinnerFoto: Shutterstock

Helsefagarbeiderne kan være redningen for den fremtidige helse- og omsorgstjenesten! I forbindelse med helsefagarbeiderdagen 26. november ønsker Kompetansebroen å sette fokus på denne arbeidsgruppen og fremheve hvor viktig den er for at helse- og omsorgstjenesten skal kunne ivareta alle pasientene i fremtiden.

Vi står overfor store utfordringer knyttet til å opprettholde en velfungerende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i fremtiden. Utfordringene er knyttet til å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse. For å imøtekomme disse utfordringene ser stadig flere sykehus behov for å utnytte ressursene bedre, igjennom blant annet ny oppgavedeling mellom sykepleiere og helsefagarbeidere (Oslo Economics)

Mangel på helsefagarbeidere

I Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 er et av målene å sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse for å møte fremtidige behov. Det innebærer blant annet en særlig satsing på sykepleiere og helsefagarbeidere. 

En ny rapport fra SSB, bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet, viser at Norge vil mangle 18.000 helsefagarbeidere i 2030. Det er forventet at bemanningsbehovet i helse- og omsorgssektoren vil dobles frem mot 2060. Her kan du lese om at Norge trenger flere helsefagarbeidere | NKI

Kan helsefagarbeidere løse bemanningskrisen?

I en ny rapport; Kartlegging av erfaring med oppgavedeling mellom helsefagarbeidere og andre personellgrupper i sykehus (utført av Oslo Economics) skisseres blant annet økt respekt for helsefagarbeidere, bedre regler for hvem som gjør hva – og å mobilisere arbeidskraftreserven i helsefagarbeidere som jobber deltid, som en del av løsningen på bemanningskrisen. Rapporten er laget på oppdrag fra arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet og Delta og arbeidsgiverforeningen Spekter. Dette er også omtalt i Fagbladet (fagblad og nettsted for medlemmer i Fagforbundet).

Faktorer som er viktige for å lykkes

Rapporten skisserer særlig seks faktorer som er viktige for å lykkes med oppgavedeling:

  1. ledelsesforankring,
  2. satsing på lærlinger
  3. kartlegging av oppgaver, ansvarsfordeling og roller
  4. informasjon og holdningsarbeid
  5. opplæring, kompetanseheving og videreutdanning
  6. økonomiske rammer
Fordeling av oppgaver

Mange sykehus ønsker å få til en mer hensiktsmessig fordeling av oppgaver mellom de ulike yrkesgruppene, og peker på at det er potensial for helsefagarbeidere til å gjøre flere oppgaver enn det de gjør i dag. For at helsefagarbeiderne skal få den kompetansen som kreves for å påta seg nye oppgaver, utarbeider sykehusene opplæringsmoduler, sertifiseringsopplegg og kompetanseplaner (Oslo Economics).

Erfaringer så langt

Erfaringene med oppgavedeling i sykehus så langt, tyder på at de fleste opplever at ny oppgavedeling utelukkende gir gevinster, i form av bedre utnyttelse av personell og økt jobbtilfredshet. Mulige ulemper er ressursbruk og eventuell motstand blant medarbeidere/tillitsvalgte i forbindelse med endringsarbeidet (Oslo Economics).

Oppgavedeling

Det er stor variasjon i hvilke oppgaver helsefagarbeidere utfører ved ulike sykehus og på ulike avdelinger. Arbeidet med ny oppgavedeling innledes mange steder med en kartlegging av hvilke oppgaver som uføres av hvilke personellgrupper, og en påfølgende vurdering av hvilke oppgaver som kan overføres til andre. Mange påpeker at helsefagarbeidere kan utføre flere oppgaver enn de gjør i dag, men at det krever at de får tilstrekkelig opplæring. I tabellen under ser du hvilke oppgaver helsefagarbeidere på sykehus gjør i dag, og hvilke oppgaver de kunne tenke seg/ikke tenke seg å få opplæring i og utføre i fremtiden (Oslo Economics).

Kompetansebroen har flere gode fagressurser for helsefagarbeidere:

Klikk på bildene under for å komme til de ulike fagressursene

Helsefagarbeidere på Akershus universitetssykehus HF (Ahus)

I de nærmeste årene står Ahus ovenfor nye utfordringer både i forhold til et økt behov for spesialisthelsetjenester som følge av en økende og aldrende befolkning, pandemi og som tilbyder av flere spesialiserte behandlinger. Dette krever både nødvendig kompetanse og tilstrekkelig personell. Ahus er opptatt av å øke antall  læreplasser for helsefagarbeidere og se på hvordan helsefagarbeiderne kan benyttes på en hensiktsmessig måte i sykehuset.

Fremtiden kan være krevende med tanke på å forene behov og muligheter innenfor de ressursrammer som er til rådighet. Særlig gjelder dette behovet for nødvendig og tilstrekkelig arbeidskraft. Et av tiltakene som skisseres i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023 handler om å se på hvordan oppgavene i helsetjenesten kan løses og hvem som løser dem. Helseforetakene er bedt om å lage en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Konkret bes det om i Oppdrag og bestiller dokumentet for 2022 (OBD) fra Helse Sør-Øst til helseforetakene, å øke antall lærlinger både i helsefag og i andre lærefag som er relevante i sykehus.

Erfaringer så langt

Det kan være nyttig å se på ulike løsninger for å optimalisere lærlingens tilstedeværelse i fellesskapet kombinert med å få tilstrekkelig veiledning for å lære. I en samtale med fem lærlinger innen helsefagarbeiderfaget ansatt ved Ahus, ble det uttrykt stor tilfredshet med læreplassen. Det er mange læresituasjoner, og personlig vekst og læring skjer fort tilknyttet det sengeområdet og den tematikk som den enkelte lærling er tilknyttet.

Ettersom Ahus har hatt flere lærlinger gjennom de siste årene finnes det allerede en god struktur med planer og avtaler som kan benyttes og videreutvikles.

Prosjekt i Aurskog- Høland

I Aurskog -Høland kommune har de startet opp med Tørn- prosjekt på to sykehjemsavdelinger. Prosjektet jobber med organisering av oppgavene i kommunenes omsorgstjenester. Det handler om å skape gode brukeropplevelser gjennom riktig kompetanse til riktig tid- og med heltidskultur i bunnen.

Malin Lejon, helsefagarbeider og tillitsvalgt på avdeling Østkroken på Aurskog sykehjem, forteller at de hadde en uke i oktober hvor de kartla hvilke oppgaver de gjorde i løpet av et døgn, og når på døgnet de utførte de ulike oppgavene. De noterte oppgavene på post it lapper og hang dem opp på et stort ark.

Dette dreide seg om alt fra oppvask, dusjing, sårskift, legevisitt, bestille taxi, følge til ahus, heise flagg, vaske klesskap etter dødsfall, til å skru opp nye senger. Vi gjør veldig mye og håper etter hvert på et bedre samarbeid med rengjøringspersonell, merkantilt personell, vaktmester og frivillige. På den måten kan vi få rett kompetanse på rett sted til rett tid. Det er så mye unødvendig tid som går bort til oppgaver andre yrkesgrupper kunne gjort.

Malin Lejon

Malin Lejon, tillitsvalgt, Østkroken, Aurskog sykehjem. Foto: Privat

De har også diskutert i prosjektgruppen om de på sikt må se på ressurs -sykepleiere som et alternativ i kommunen. En ressurs-sykepleier er en som går rundt og bistår på alle avdelinger. Da må også helsefagarbeidere få mer opplæring i ulike prosedyrer, slik at de kan avlaste sykepleieren.

Flere aktueltsaker