Skjul områdevelger
Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Innlandet

Fagkveld om organdonasjon på Lillehammer sykehus – Organdonasjon angår alle

Ved utgangen av 2023 sto nærmere 600 pasienter på venteliste for transplantasjon. Av de var det 32 som døde. Det ble meldt inn 419 mulige donorer, det var 119 som ble realisert. Det er grunn til å tro at tilbudet er for lavt fordi potensialet ikke blir utnyttet.

Bilder viser framsiden på en presentasjon om organdonasjon.Foto: Iris Hasle Kleven

Organdonasjon skal vurderes dersom det foreligger en intrakraniell skade eller sykdom som fører til total ødeleggelse av hjernen, med indikasjon for å avslutte all organstøttende behandling.

Vi som sykehusansatte har en unik mulighet til å skape en positiv og god kultur for å få identifisert potensielle organdonorer. Det er mange involverte i sykehuset ved en donasjonsprosess, og for å bidra med økt kunnskap og bevissthet rundt prosessen ønsket vi å organisere en fagkveld om temaet.

Fagkveld om organdonasjon ble avholdt tirsdag 12. mars på Lillehammer Sykehus. Det var godt oppmøte fra et tverrfaglig publikum fra både Lillehammer og Gjøvik sykehus. Det ble holdt lærerike presentasjoner om hele donasjonsprosessen av transplantasjonskoordinator og donorsykepleier fra OUS.

Kathe Meyer er transplantasjonskoordinator ved Rikshospitalet og Torgunn Bø Syversen er donoransvarlig sykepleier ved Oslo Universitetssykehus (OUS). De representerer Norsk ressursgruppe for organdonasjon (NOROD) som er en norsk tverrfaglig ressursgruppe for organdonasjon og som har til hensikt å øke kompetanse hos helsepersonell om organdonasjon.

For donor er det ikke lenger livsforlengende behandling. Organdonasjon er livsforberedende, livsforlengende og livreddende behandling for de som står på venteliste for et nytt organ. 

Donoransvarlig lege (DAL) Ingrid Ødegård og donoransvarlig sykepleier (DAS) Iris Hasle Kleven la frem hvordan organdonasjon og organuttaket utføres på Lillehammer Sykehus. Intensivsykepleier Benedicte Abello ved intensiv på Lillehammer er selv lungetransplantert og la frem sin gripende historie.

Foto: Benedicte Abello. Til venstre Iris Hasle Kleven og Ingrid Ødegård

Organisering på Lillehammer sykehus

Donorvirksomheten på Lillehammer sykehus er lagt inn under akuttmedisinsk avdeling. For å samle ansvaret på få hoder er det anestesilege i samråd med intensivsykepleier som har hovedansvaret for å ta seg av mulige donorer og opprette kontakt med transplantasjonskoordinator og pårørende. Som oppfølging tilbys de etterlatte oppfølgingssamtale etter en tid. De pårørende får tilbud om å komme tilbake til intensiv for samtale der. Den kan også foregå over telefon hvis de ønsker det.  I tillegg får pårørende tilbud om å delta ved en årlig nasjonal minnemarkering.

Donasjoner gjennomføres etter NOROD sin «protokoll for organdonasjon» som er en detaljert retningslinje (oversiktlig oppskrift) for alt fra håndtering av pårørende til juridisk rammeverk.

Donorsykehuset Lillehammer har en ressursgruppe med donoransvarlig lege (DAL), tre donoransvarlige intensivsykepleiere (DAS) og en anestesisykepleier. Det er også opprettet en kontaktperson som er overlege i nevrologi på nevrologisk avdeling.

Donorvirksomheten ved Lillehammer sykehus holder seg faglig oppdatert ved å delta på kurs i regi av NOROD og OUS. Donasjonsgruppa gjennomfører også regelmessige møter. Donorgruppa videreformidler kurs, møter, underviser ansatte og arrangerer fagkvelder

Organdonasjon

For pasienter med terminal organsvikt er organtransplantasjon en god og etablert behandlingsform. For mange pasienter er dette også den eneste mulige behandlingen.

Denne behandlingen er å foretrekke fremfor eksempelvis livslang dialysebehandling, sett fra pasientens perspektiv på livskvalitet, og en samfunnsøkonomisk betraktning. Organtransplantasjon i Norge har gode resultater. For å kunne utføre organtransplantasjon behøves organer. Ventelister på transplantasjoner har økt grunnet fremgang med nevrokirurgiske behandlingen av pasienter med hodeskader. Forskning viser at tilgang på donororganer ikke har økt tilsvarende.

For å kunne realisere flest mulig donasjoner har myndighetene satt mål om å identifisere flest mulige donorer. Frem til høsten 2021 har donasjon etter hjernedød Donation after brain death, (DBD) vært den gjeldende praksisen i Norge. Det ble dette året vedtatt nye retningslinjer for donasjon hvor det er mulig å donere etter kontrollert sirkulatorisk død (controlled Donation After Circulatory Death, (c DCD)). Forskning viser at en innføring av cDCD vil gi en økning på 10-20 % av transplantasjoner i året. Dette vil være det tiltaket med mest effekt på etterspørselen etter organer.

DBD – Donation after brain death

«En person er død når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen med et komplett og irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjernen, lillehjernen og hjernestammen.»

Når døden har inntruffet er det respiratoren som opprettholder hjerte og åndedrett under dødsdiagnoseringen. Det utføres er rekke kliniske hjernenervetester for å verifisere om døden har inntruffet.

Det er 5 vilkår som må være oppfylt for å stadfeste at pasienten er hjernedød;

1. Det skal foreligge en erkjent intrakraniell sykdomsprosess eller skade

2. Pasienten skal ikke være bevistløs på grunn av sedasjon eller nedkjøling (smertestimulering sentralt og perifert, brekning og hosterefleks)

3. Ingen egenrespirasjon (apnetest)

4. Opphør av hjernenervereflekser (Lysreaksjon, berøring av cornea, kalorisk vestibular test, evnt test av dolls eyes)

5. Radiologisk undersøkelse for å verifisere opphør av sirkulasjon til hjernen

cDCD – cDCD – controlled Donation after Circulatory death

cDCD er organdonasjon fra pasienter som dør av hjerte og respirasjonsstans når livsforlengende behandling avsluttes. cDCD gir en mulighet for donasjon når kriteriene ved DBD ikke blir oppfylt, dvs når det ikke oppstår tamponade. Aktuelle pasienter for cDCD donasjon er intensivpasienter med globale hodeskader oppstått etter traumer, blødning eller hypoksi hvor livsforlengende behandling er vurdert som nytteløst.

· Før avslutningen legges det inn tilgang (sekalon) i kar i lysken. Dette for å kunne starte NPR kretsen (Ekstrakorporal membranoksygenering – ECMO)

· Tilbaketrekning av livsforlengende behandling startes høytidelig med et minutts stillhet. Heparin gis samtidig for å ivareta organenes kvalitet.

· Palliative tiltak iverksettes

· Asystole må oppstå innen 90 min for at cDCD skal kunne gjennomføres

· Pårørende kan være tilstede under avslutning om de ønsker det

· Tilstede i rommet er behandlende lege (DAL) som avslutter livsforlengende behandling og pasientansvarlig intensivsykepleier (DAS)

· Donasjons sykepleier og lege vil også være tilstede for å dokumentere vitalia under dødsprosessen. Dette er av betydning for at transplantasjonskirurgen skal kunne vurdere organene.

· Når døden inntreffer er det fem minutter uten berøring av pasienten, før vedkommende erklæres død og pårørende må gå ut.

For å konstatere død utføres det tre nevrologiske tester:

1. Lysstive dilaterte pupiller

2. Det skal ikke være reaksjon på berøring av cornea

3. Det skal ikke være reaksjon på smertestimulering

· Nå kobles NRP kretsen til sekalon som på forhånd er lagt inn i lysken

· Aortaoklusjonskateter settes inn for å sikre sirkulasjon til bukorganer

· Pårørende kan nå gå inn til pas for en begrenset tid om de ønsker det

· Donor trilles inn til operasjon sal for organuttak

· Pårørende kan syne avdøde etter organuttak om de ønsker det

Lover som regulerer organdonasjon

Helsepersonell er ifølge transplantasjonsloven § 11, lovpålagt å vurdere om det kan være aktuelt med organdonasjon. Videre står det i transplantasjonsloven §13 at hvis det ikke er kjent hvilket ønske avdøde/pasient har til organdonasjon, skal pårørende spørres om hva de tror avdøde hadde ønsket. Ifølge den nye transplantasjonsloven som kom i 2016, § 12, har de åpnet opp for at døende pasienter kan motta aktivt behandling med tanke på en mulig donasjon, så lenge ingen av de nærmeste pårørende setter seg imot.

*Kilder:

Meyer, K. (2020). Organdonasjon. In T. G. D.-G. Stubberud (Ed.), Intensivsykepleie (pp. 711-722). Akribe.

Bakkan, P. A. (2020). Oslo universitetssykehus – Organdonasjon og transplantasjon, årsrapport.

FHI. (2019). Organdonasjon med bruk av normoterm regional perfusjon hos pasienter som død av hjerte- og ånderettsstans når livsforlengende behandling avsluttes.

Helsedirektoratet (2022). Donasjon av organer, celler og vev fra død donor Om rundskrivet

Liadal, H. H. (2021). Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren.

Lovdata. Transplantasjonslova. (2015). Lov om donasjon og tranplantasjon av organ,celler og vev (transplantasjonslova).

Meyer, K. (2020). Organdonasjon. In T. G. D.-G. Stubberud (Ed.), Intensivsykepleie (pp. 711-722). Akribe.

NOROD. (2020). Protokoll for organdonasjon. Protokoll_for_organdonasjon160620-nett.pdf

Oslo Universitetssykehus. (2021, 11.10). DCD – Kontrollert donasjon etter sirkulatorisk død (cDCD)

Polit, D. F., & Beck, C. T. (2017). Nursing Research: generating and assessing evidence for nursing practice (10th ed. ed.). Wolters Kluwer.

Flere aktueltsaker