Legg til favoritt

Familieråd

Familieråd er en metode som kan bidra til positiv endring i situasjon til et barn eller andre som behøver hjelp. Metoden er godt etablert innen barnevern, men kan også benyttes i andre tjenester som møter mennesker i utfordrende situasjoner.

Fokus på den som behøver hjelp

Familieråd er en kunnskapsbasert metode og beslutningsmodell, der ressurser i familie og nettverk mobiliseres, slik at dette kan bidra til å endre situasjonen til et barn eller andre som ønsker hjelp.

Familieråd er primært brukt i barnevernet, der familien og nettverket rundt et barn gis mulighet til selv å finne løsninger, og ta ansvar for å gjennomføre disse. I familieråd settes medvirkning høyt. Det bygger på en holdning om «at den som har skoen på, kjenner best hvor den trykker.»

Gjennom bruk av familieråd kommer familie og nettverk, sammen med den som har ønsket familierådet, frem til tiltak de kan ha tro på og ta ansvar for. Dette bidrar til endringstiltak som er bærekraftige.

Erfaringsmessig bidrar en familierådsprosess til et bedre samarbeid mellom de private og offentlige aktørene.

Anne Camilla Skjæveland, seniorrådgiver seksjon faglig støtte, Bufetat.

Familieråd i omsorgssektoren

Familieråd er godt etablert i de fleste av landets kommunale barnevernstjenester. Det er en fleksibel metode som kan tilrettelegges ulike familier og situasjoner.

Noen kommuner har implementert familieråd også i andre tjenester. Det kan for eksempel være et lavterskeltilbud innen familieveiledningstjenester, helsestasjonen, PPT, og innen rus og psykisk helse voksne. Familieråd kan også innen disse tjenestene være en god måte å mobilisere familie og nettverkets kunnskap, erfaringer og ressurser på, med formål om å finne frem til best mulige beslutninger i situasjoner der familien selv eller hjelpeapparatet er bekymret

Konkrete eksempler på situasjoner hvor familieråd kan være et godt tiltak

På helsestasjonen:

• Praktisk hjelp til foreldre som venter barn, der en av foreldrene er rammet av sykdom.
• Ved bekymring om fødselsdepresjon kan familieråd brukes for å lage en sikkerhetsplan med støtte og hjelp til foreldrene.

I arbeid med voksne som strever med rus og psykisk sykdom:

• For å lage en plan for å gjenoppta kontakt med familie og nettverk som over tid kan ha trukket seg unna.
• For å lage avtaler knyttet til rammer for kontakt og samarbeid mellom det private nettverket og den kommunale oppfølgingen.

Nøytral koordinator

Ved bruk av familieråd, er det en nøytral koordinator som har ansvar for å koordinere og forberede alle deltakere til møtet. Denne bidrar til at prosessen har en retning og at deltakerne er godt forberedt til møtet.

Barnevernet henviser til Bufetat og får koordinator tildelt derfra. Kommuner som tilbyr familieråd i andre tjenester, har enten avtale med selvstendige koordinatorer eller har ansatt egne familierådskoordinatorer som kun har denne oppgaven. Dette for å ivareta nøytralitet.

At møtet ikke ledes av en som jobber i tjenesten, bidrar til at familien får større eierskap til løsningene og planen. Dette medfører at tiltakene som familierådet kommer frem til virker over lengre tid, og også bidra til varig endring.

Mange familier sier i etterkant av å ha deltatt i familieråd, at de fortsetter å bruke denne måten å møtes på når det oppstår situasjoner som må løses.

Anne Camilla Skjæveland, seniorrådgiver seksjon faglig støtte, Bufetat

Opplæring

Bufetat gjennomfører årlig flere digitale opplæringer og kurs i familieråd. Opplæring er primært for barnevernet og deres bruk av familieråd i sitt arbeid. Kommuner som ønsker å bruke familieråd ut over barnevern, kan imidlertid delta på grunnopplæring om familieråd for å få kunnskap om modellen i barnevernet, for deretter selv å kunne tilpasse denne til sine tjenester. Her finner du kursoversikten hos Bufetat

På Bufdir sine sider kan du lese mer om familieråd.

Her finner du Bufdirs håndbok om familieråd for kommunal barnevernstjeneste

Flere aktueltsaker