Oslo

Har digital helsekompetanse betydning for etterlevelse av et internettlevert kognitivt atferdsterapiprogram hos pasienter med kneartrose?

Julianne Frøyen Lillegård, Forskningskoordinator, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus har de undersøkt om digital helsekompetanse påvirker hvor godt pasienter med kneartrose følger digitale behandlingsprogrammer. Funnene viser ingen slik sammenheng. Støtte underveis kan være viktigere enn digitale ferdigheter.

Eldre damen som sitter i sofaen og smiler og vinker til en dataskjerm som hun har på fanget

Foto: Shutterstock

Bakgrunn

Digitale helsetjenester brukes i stadig større grad for behandling og egenmestring av kroniske sykdommer, inkludert kneartrose. Internettlevert kognitiv atferdsterapi (iCBT) har vist god effekt, men etterlevelsen varierer betydelig mellom pasienter. Digital helsekompetanse (dHL) kan påvirke pasienters evne til å forstå, navigere og nyttiggjøre seg digitale behandlingsprogrammer. Likevel finnes det begrenset kunnskap om hvordan dHL påvirker etterlevelse av slike program hos pasienter med kneartrose.

Hovedmål

Å undersøke om ulike dimensjoner av digital helsekompetanse er assosiert med etterlevelse av iCBT hos pasienter med kneartrose.

Forskningsspørsmål

Er digital helsekompetanse assosiert med etterlevelse av iCBT-programmet hos pasienter med kneartrose?

Prosess og metode

Studien er en tverrsnittlig sekundæranalyse av baseline data fra MultiKnee studien, en randomisert kontrollert studie som undersøker effekten av iCBT og treningsterapi hos 280 pasienter godkjent for kirurgi med total kneprotese.

Av disse ble 186 pasienter randomisert til intervensjonsarmene som mottok digital behandling med iCBT. Totalt 91 deltakere hadde komplette data og ble inkludert i denne analysen.

Digital helsekompetanse ble målt ved fire domener fra eHealth Literacy Questionnaire (eHLQ):

– Bruk av teknologi for å håndtere helseinformasjon
– Forståelse av helsebegreper og språk
– Evne til å aktivt engasjere seg i digitale helsetjenester
– Motivasjon for å bruke digitale helsetjenester

Etterlevelse ble definert som andel fullførte oppgaver i behandlingsprogrammet (0–100 %).

Kovariater inkluderte alder, kjønn, utdanning, smerte (målt med EQ-5D-5L) og komorbiditet (modifisert SCQ).

Assosiasjoner mellom dHL (EHLQ domener) og etterlevelse ble først undersøkt med Pearson-korrelasjonanalyser. Deretter ble det gjennomført en multivariat lineær regresjonsanalyse med baklengs seleksjon for å identifisere uavhengige assosiasjoner, justert for demografiske og kliniske faktorer.

Foreløpige funn

Det ble ikke funnet signifikante assosiasjoner mellom noen av eHLQ-domenene og etterlevelse i korrelasjonsanalysene.

I den multivariate regresjonsanalysen var ingen av variablene signifikant assosiert med etterlevelse.

I den endelige modellen inngikk kun motivasjon (b = 0,13; p = 0,07), uten statistisk signifikans.

Hva betyr dette i praksis?

Funnene tyder på at digital helsekompetanse isolert sett ikke påvirket etterlevelse av iCBT programmet i denne studien.

En mulig forklaring er at oppfølgingen i intervensjonen bidro til å kompensere for variasjoner i digital kompetanse.

Dette understreker betydningen av støtte og veiledning ved implementering av digitale behandlingsprogrammer. For å fremme etterlevelse kan det være lurt å kombinere digitale løsninger med personlig oppfølging.

PDF av poster

Type innhold

Kontaktinformasjon