Logg inn eller lag ny bruker for å legge til som favoritt
Smartere organisering i eldreomsorg
Kan smartere turnus virkelig løse bemanningsutfordringene i eldreomsorgen? På Lambertseterhjemmet i Oslo jobber alle i heltid. Det er godt organiserte arbeidshelger og en ordning hvor de ansatte vikarierer for hverandre som har gjort dette mulig. Erfaringene er overveiende gode, mens utfordringene knyttes til husets arktitektur og et datasystem som stikker kjepper i hjulene. Et ferskt forskningsprosjekt gir nå innsikt i hva som faktisk skal til.
Bakgrunn
Kan smartere turnus virkelig løse bemanningsutfordringene i eldreomsorgen?
Lambertseterhjemmet er et nytt langtidshjem i Oslo kommune, med 130 pasienter og 114 ansatte i turnus. Alle-alle arbeider heltid. Hjemmet åpnet i august 2023. Det ble utviklet tre forskjellige heltidsturnuser før personell ble ansatte. Alle søkere ønsket heltid og var gjort kjent med arbeidsmønstrene før ansettelse. Bakgrunn for valg av arbeidstidsordninger var en politisk bestilling fra byrådet i 2022.
Hovedmål
Hvilke mekanismer eller forhold har gjort det mulig å lage heltidsturnus for alle ansatte og hva er erfaringene med de nye arbeidstidsordningene, sett fra de ansattes side, hva er bra og hva er ikke så bra?
Prosess og metode
Sykehjemmet har hatt følgeforskning de to første driftsårene. Det har vært gjennomført gruppeintervju av ansatte en gang hvert kvartal.
Forskerteamet gjennomførte semi-strukturerte gruppeintervjuer en gang hvert kvartal over en toårsperiode. Etter hver runde ble erfaringene rapportert tilbake til avdelingen. Det ble valgt å følge én avdeling samt nattevaktene. Hver intervjurunde omfattet i snitt 20–25 ansatte.
Foreløpige funn
Hovedresultatet viser at heltid er mulig, selv i en organisering hvor en har egne nattevakter. Mekanismene som «låser opp» deltidsproblematikken er langvakt for de dag/aftenarbeidende. For de nattarbeidende er det bevegelig arbeidstid, vakter hvor de ansatte vikarierer for hverandre. Erfaringene er delte; det positive er god lønn og gode arbeidshelger, det negative er knyttet til betingelser for samarbeid og husets arkitektur. Langvakt fungere bra særlig i helgen, mens bevegelig arbeidstid ,som en form for timebank , gir mer variert erfaring,
Noen oppfatter det som positivt, særlig nattevaktene, fordi det er deres mulighet til 100% stilling. Andre oppfatter at det gir fleksibilitet i forhold til personlig tilpassing av arbeidstiden, mens andre igjen opplever bevegelig arbeidstid som stress, særlig når en er i minus og «skylder» arbeidsgiver timer.
Hva betyr dette i praksis?
En betydelig kapasitetsgevinst: De turnusansatte ved Lambertseterhjemmet jobber i snitt 35,5 timer per uke, mot landsgjennomsnittet på 25,5 timer i denne tjenesten. Dette representerer en markant bedre ressursutnyttelse og bærekraftig arbeids-tid og -mengde for de ansatte. Det kan inspirere både primær- og spesialisthelsetjenesten til å vurdere lignende modeller.
Kontaktinformasjon
Nina Amble
Prof. em./dr.philos
Fagsenter for seniorer / YLU/LUI, OsloMet
E‑post: amni@oslomet.no