Legg til favoritt
Oslo

MI-modellen kan være overførbar til andre avdelinger med pårørende i sårbare situasjoner

Karin Holst, Solbjørg Watland og Elin Børøsund ved Oslo Univeritetssykehus

Pårørende til kritisk syke står ofte i en av livets mest krevende situasjoner, og mange kan utvikle langvarige psykiske plager i etterkant. Ved Medisinsk Intensivavdeling (MI) ved Oslo universitetssykehus har MI modellen blitt utviklet og testet for å sikre systematisk støtte gjennom strukturerte sykepleiersamtaler. Erfaringer fra to års implementering viser at riktig organisering og forankring er avgjørende for å lykkes.

Bilde av forskergruppen ved medisisnk intensiv OUSFoto: Solbjørg Watland

Å være pårørende til en kritisk syk pasient er krevende og kan gi langvarige psykiske helseplager, som symptomer på posttraumatisk stress (PTSD), angst, depresjon og komplisert sorg. Denne samlede belastningen betegnes som Post Intensive Care Syndrome – Family (PICS-F).
For å forebygge slike reaksjoner og sikre systematisk ivaretakelse av pårørende, ble MI‑modellen utviklet og testet i en randomisert kontrollert studie gjennomført ved Medisinsk Intensivavdeling i perioden 2021–2023. Studien inkluderte 196 pårørende og viste blant annet reduksjon i PTSD‑symptomer.
Til tross for positive resultater krever implementering av nye tiltak betydelig innsats etter at forskningen er avsluttet. Dette prosjektet undersøker hvordan MI‑modellen best kan innføres i en travel intensivavdeling.

Hovedmål

Å implementere MI-modellen for systematisk støtte til pårørende til kritisk syke ved hjelp av strukturerte sykepleiersamtaler utenfor pasientrommet.

Forskningsspørsmål

Hvilke implementeringsstrategier er mest nyttige for å sikre vellykket innføring av MI‑modellen i en intensivavdeling?

Prosess og metode

Implementeringsprosjektet har fulgt avdelingens arbeid med MI‑modellen over to år. Modellen består av fire samtaler utført av intensivsykepleier:

  1. Kartleggingssamtale de første dagene av intensivoppholdet. Samtalen innledes med bruk av et nettbrett hvor pårørende markerer det som er viktig for dem å ta opp i samtalen.
  2. Utsendelse av kort ved pasientens utskrivelse eller død. Kortet anerkjenner situasjonen pårørende har vært eller er i, og gir støtte og råd.
  3. Utskrivningssamtale ved avslutning av intensivoppholdet.
  4. Oppfølgingssamtale noen uker etter utskrivelse. Her kan pårørende få snakket om hendelser fra intensivavdelingen, fortelle hvordan de har det nå og få informasjon om aktuell støtte ved behov.

Resultat

  • For å støtte implementeringen ble en intensivsykepleier frikjøpt i 20 % stilling med ansvar for koordinering av modellen, undervisning og veiledning. Det ble gjennomført regelmessig undervisning på fagdager, fagtimer og i fokusuker. Til tross for dette gikk implementeringen sakte. Samtalene ble i hovedsak utført av den frikjøpte sykepleieren, da flere sykepleiere vegret seg for å tilby og gjennomføre samtalene.
  • Som et tiltak ble det etablert en ressursgruppe bestående av ni sykepleiere med særskilt ansvar for å gjennomføre samtalene. Gruppen fikk tilpasset opplæring og fikk avsatt tid i turnus for møter og oppfølging.

Resultat oppsummert

  • Implementeringen gikk langsomt så lenge ansvaret primært lå hos én frikjøpt sykepleier.
  • Flere sykepleiere vegret seg for å gjennomføre samtalene, noe som begrenset modellen i praksis.
  • Etableringen av en ressursgruppe har ført til at flere sykepleiere henviser pårørende til samtale, og antall gjennomførte samtaler har økt.
  • Ressursgruppen har bidratt til bedre forankring av modellen og større trygghet blant sykepleiere.

Hva betyr dette i praksis?

Erfaringene viser at en ressursgruppe kan være avgjørende for å lykkes med implementering av modellen i en intensivavdeling. Når flere sykepleiere får tydelig ansvar, opplæring og avsatt tid, øker både henvisninger og gjennomføring av samtalene. MI‑modellen er nå godt forankret i Medisinsk Intensivavdeling og fungerer som en integrert del av pårørendearbeidet.
Modellen fremstår som overførbar til andre avdelinger der pårørende står i sårbare situasjoner og kan styrke helhetlig ivaretakelse av familier i krevende faser av sykdom.

.

of

Type innhold

Kontaktinformasjon:

Karin Holst: UXKHOL@ous-hf.no

Solbjørg Watland: UXSOJE@ous-hf.no

Elin Børøsund: eborosun@ous-hf.no

Trenger du hjelp?