Legg til favoritt
Oslo

Helsekompetanseintervensjon for sykepleiere

Malene Stavdal, Lovisenberg Diakonale Sykehus

Hvordan tilrettelegge og støtte sykepleiere i arbeidet med pasienters helsekompetanse, uten å øke egen arbeidsbelastning? En ny studie fra Lovisenberg Diakonale Sykehus undersøker hvordan en målrettet intervensjon kan styrke både helsekompetanse‑oppfølgingen og sykepleiernes arbeidsmiljø og mentale helse.

Sykepleier som viser pasient en brosjyreFoto: Marie Johansen

Bakgrunn

Sykepleiere i spesialisthelsetjenesten står ofte i krevende arbeidssituasjoner med høyt psykisk stress og stor arbeidsbelastning. Forskning viser at slike forhold kan svekke helsepersonells evne til å følge opp pasientenes helsekompetanse (HK) på en god måte. For å støtte både pasienter og helsepersonell er det nødvendig med relevant kunnskap, verktøy og organisering som ikke øker presset på sykepleierne ytterligere.

Denne studien inngår i det internasjonale Magnet4Europe-prosjektet, og er det første forskningsprosjektet som undersøker sammenhenger mellom arbeidsmiljø, mental helse og helsekompetanse blant sykepleiere i Norge.

Hovedmål

Utvikle og teste en gjennomførbarheten av en helsekompetanse‑intervensjon for sykepleiere på en medisinsk sengepost, med mål om å styrke både HK‑oppfølgingen og sykepleiernes egen opplevelse av mestring, arbeidsmiljø og mental helse.

Forskningsspørsmål

Prosess og metode

Studien er en feasibility‑studie som benytter blandet metode.

  • Strukturerte spørreskjema ble gjennomført før og etter intervensjonen.
  • Individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer ble gjennomført etter intervensjonen for å utforske erfaringer i dybden.
    Alle sykepleiere ved den aktuelle avdelingen ble inkludert, men det var frivillig å delta i intervju og spørreskjema.

Intervensjonen besto av flere komponenter:

  1. Fagdag for alle sykepleiere
  2. Prosjektgrupper med selvvalgte HK‑tema
  3. HK‑refleksjonsgrupper
  4. En dedikert HK‑sykepleier i 20 % stilling som fungerte som veileder og ressursperson i avdelingen, særlig innen kommunikasjon, informasjon og veiledning

Denne delstudien bygger på to tidligere forstudier i PhD‑prosjektet, og funn fra disse vil bli presentert samlet.

Foreløpige funn

Intervensjonen fremstår som gjennomførbar og godt mottatt. Sykepleierne rapporterer:

  • økt bevissthet om helsekompetanse i møte med pasienter og pårørende
  • bedre ferdigheter og trygghet i HK‑relatert kommunikasjon
  • positiv opplevelse av støtte fra HK‑sykepleieren
  • at tiltakene var relevante og nyttige i en travel klinisk hverdag

Intervensjonen har også bidratt til økt refleksjon rundt egen rolle, egen praksis og hvordan HK kan integreres i daglig pasientomsorg uten økt arbeidsbelastning.

Hva betyr dette i praksis?

For å styrke HK‑oppfølgingen i spesialisthelsetjenesten må eksisterende ressurser utnyttes, og tiltak må tilpasses slik at de ikke øker presset på helsepersonell.
Denne intervensjonen viser at strukturert opplæring, støttepersoner og refleksjonsarenaer kan bidra til:

  • bedre HK‑oppfølging
  • økt opplevelse av støtte og trygghet
  • mer bærekraftig arbeidsmiljø

Med videre implementering og lokale tilpasninger kan modellen brukes på tvers av klinikker og i andre deler av helsetjenesten.

Kilde: Microsoft/Word

Kontaktinformasjon

Malene Stavdal
PhD-stipendiat, Lovisenberg Diakonale Sykehus
E‑post: mnst@lds.no

Trenger du hjelp?