Legg til favoritt

God praksis ved gjennomføring av forhåndssamtale

Helsepersonellet som deltar i samtalen bidrar til trygghet i samtalen med en varm og respektfull tone, og god informasjon i forkant. Det gir pasienten trygghet i at de blir sett som et individ med unike ønsker og behov, også i livets sluttfase.

• Gjenta hensikten med samtalen: Å bli kjent med hva som er viktig for pasienten og å lage en plan for videre behandling og omsorg.  
• Start gjerne med åpne og generelle spørsmål
• Vær sensitiv for pasientens reaksjoner og kroppsspråk. Lytt til det pasienten har å si, anerkjenn eventuelle reaksjoner og tilpass samtalen til pasientens behov.
• Legg til rette for at kommunikasjonen er tydelig og tilpasset pasientens nivå uten vanskelige fagord. Helsepersonell bør unngå medisinske faguttrykk og bruke et språk pasienten forstår. Gi informasjon i passe mengder, slik at pasienten ikke blir overveldet.
• Inkluder pasienten så langt det lar seg gjøre, også om beslutningskompetansen er svekket. Det finnes mange måter å tilrettelegge kommunikasjon på. Helsepersonell bør alltid ta utgangspunkt i at pasienten er beslutningskompetent inntil det er grunnlag for å hevde noe annet. Dersom pasienten har begrenset evne til å uttrykke seg verbalt, bør helsepersonellet tilpasse kommunikasjonen. Bruk enklere språk, ja/nei-spørsmål, visuelle hjelpemidler eller ekstra tid. Observer pasientens kroppsspråk og følelsesuttrykk nøye, og tolk disse som ledd i beslutningene.
• Gi beslutningsstøtte til pasienten. Beslutningsstøtte er en prosess som gjør pasienten bedre i stand til å ta egne beslutninger og/ eller uttrykke sine egne ønsker og behov. Den som leder forhåndssamtalen legger til rette for at pasienten får utøve selvbestemmelse under samtalen, ved å hjelpe til å forstå konsekvenser av valg, kunne velge mellom ulike alternativ og få frem ønsker og behov som pasienten selv ønsker å leve i tråd med. Beslutningsstøtte kan gis ved støtte til å uttrykke egne ønsker og behov eller ved å tolke og respondere på personens verbale og nonverbale språk.
• Oppsummer ved f.eks. å si ‘’har jeg forstått deg rett i at du ønsker…’’
• Poengter at det er legen som tar de medisinske beslutningene, men at pasienten har rett til å uttrykke sine ønsker. Det bør unngås å etterspørre pasientens preferanser for behandling som helsepersonell vurderer til å være nytteløs behandling eller behandling som gir mer skade enn nytte, for eksempel hjerte-lungeredning ved kort forventet levetid.
• Mange med sjeldne diagnoser føler seg utrygge på helsepersonells kunnskap. Pasienter med sjeldne tilstander har ofte god innsikt i sin diagnose og vet hva som fungerer og ikke. Helsepersonell bør spørre pasienten selv hva de trenger i en akutt situasjon, og ikke anta at helsepersonell alltid vet best. Dersom pasienten har en sjelden sykdom, skal den som leder forhåndssamtalen sette seg inn i grunnleggende forhold ved tilstanden, og konferere med pasienten (eller pårørende) eller spesialist ved behov.
• Avbruddskriterier: Dersom pasienten blir urolig eller er ukomfortabel med å delta i samtalen, bør det vurderes å avslutte den. Eller der det er åpenbart at pasienten ikke forstår eller kan delta i samtalen på en meningsfull måte.
• Temaer som ikke blir berørt i en samtale, kan være mer naturlig for pasienten å snakke om på et senere tidspunkt, eventuelt med andre.
• Vurder behov for å avtale ny/oppfølgende samtale.
• Etter gjennomførte forhåndssamtaler bør pasient (eller pårørende) få mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan de opplevde samtalen. Tilbakemeldingene bør dokumenteres slik at de kan brukes til å revidere og forbedre denne rutinen.