Legg til favoritt

Overordnede satsninger for kompetanseheving

I forarbeidene til kompetansetrappen har det vist seg et tydelig behov for å forbedre praksis på følgende områder:

Dokumentasjon

Dokumentasjon er et av de viktigste satsningsområdene i kompetansetrappen. God dokumentasjon er en forutsetning for faglig forsvarlige tjenester, kontinuitet i pasientforløp og et godt beslutningsgrunnlag for alle yrkesgrupper i helse- og omsorgstjenesten. Den sikrer at informasjon om pasientens tilstand, behov, tiltak og vurderinger er tilgjengelig, oppdatert og korrekt – og at helsehjelpen som gis kan etterprøves.

 I en tjeneste med mange aktører, skiftende bemanning og komplekse pasientsituasjoner er dokumentasjon et sentralt verktøy for samhandling. Den bidrar til at ansatte kan planlegge, prioritere og utføre oppgaver på en trygg og koordinert måte. Dokumentasjon er også en del av kommunens lovpålagte ansvar og et viktig grunnlag for kvalitet, læring og forbedring.

 Dette innebærer at medarbeidere skal:

• forstå hvorfor dokumentasjon er nødvendig 
• vite hva som skal dokumenteres og hvordan 
• bruke faglige begreper og strukturert språk 
• dokumentere observasjoner, tiltak og vurderinger på en tydelig og presis måte 
• kjenne egne ansvarsområder og grenser for dokumentasjon 
• bidra til at dokumentasjonen gir et helhetlig bilde av pasientens situasjon 

KlinObsKommune

KlinObsKommune er en trinnvis kompetansemodell for å øke klinisk observasjonskompetanse blant helsepersonell i kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen sender ansatte på instruktørkurs i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold (USHT Østfold) som utdanner, underviser og sertifiserer instruktører i kommunen. Instruktørene holder jevnlig kurs for egne kolleger.

Se denne lenken for mer informasjon: Velkommen til nettsiden for KlinObsKommune!

Mentorordning

Mentor er en erfaren kollega som er til hjelp og støtte for nyansatte i de første månedene. Mentee (nyansatt) og mentor bør jobbe samme helg. Mentoren kan bistå med:  

•  Innledende veiledning og onboarding: Mentoren hjelper mentee med å komme godt i gang, introduserer mentee for arbeidsplassen, systemene og kollegene. Mentor sørger for at mentee har den informasjonen og ressursene som er nødvendig  for å bli fortroligmed både praktiske oppgaver og arbeidskulturen.   Mentoren vil veilede mentee i systematiske observasjoner som er aktuelle for tjenestestedet.   

•  Faglig støtte og kompetanseoverføring: Mentoren fungerer som en kilde til kunnskap og erfaring, deler innsikt og beste praksis innenfor det aktuelle fagområdet.

•  Personlig utvikling og trivsel: Mentoren er en støttespiller som hjelper mentee med å bygge selvtillit og tilpasse seg arbeidsmiljøet. Mentoren er tilgjengelige for å diskutere eventuelle utfordringer eller usikkerheter og fungerer som en trygg person å søke råd hos.

•  Nettverksbygging: Mentoren vil introdusere mentee for andre i organisasjonen, og hjelper til med å bygge et nettverk. Det kan gi økt støtte for den som er ny, og gir muligheten til å forstå virksomhetens struktur og kultur bedre.

•  Løpende oppfølging og tilbakemelding: Mentoren følger opp jevnlig for å gi konstruktiv tilbakemelding og oppmuntring. Det hjelper mentee med å holde seg på riktig kurs og lære raskere gjennom løpende evaluering og tilpasning av måter å arbeide på.

Systematisk refleksjon

Ledere, fagsykepleier/ fagansvarlig vernepleier, fagutviklere og mentorer får opplæring i refleksjon med systematiske metoder slik at de kan veilede faglig og etisk refleksjon underveis i arbeidet, og i planlagte møter. USHT Østfold arrangerer årlige metodekurs for refleksjonsveiledere.
Meld. St. 24 Lindrende behandling og omsorg peker på behov for å styrke den etiske kompetansen i tjenestene og legge til rette for refleksjonen i det daglige arbeidet (3.1.6 s. 27). Refleksjon med systematiske metoder vil også understøtte hovedmålene i KS «Samarbeid om etisk kompetanseheving» slik Helse- og omsorgsdepartementet har formulert slik: «Etisk refleksjon og systematisk etikkarbeid er en naturlig del av helse- og omsorgstjenestenes kontinuerlige forbedringsarbeid og faglige utviklingsarbeid». 6-trinnsmodellen for etikkrefleksjon er godt verktøy for systematisk refleksjon. Veileder til 6-trinnsmodellen for etikkrefleksjon

Personsentrert praksis

Medarbeidere forteller at utfordrende atferd er en daglig utfordring og noe av det  vanskeligste de står overfor. Det skaper utrygghet hos medarbeiderne selv, og det kan gjøre det vanskelig å gi faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Utfordrende atferd kan ha sin årsak i hvordan personen med kognitiv svikt eller psykisk lidelse blir møtt av helsepersonell (5).  

Personsentrert omsorg har som mål å sette pasienten/ brukeren i sentrum for omsorgen og å ta hensyn til det som virkelig betyr noe for vedkommende. På den måten ivaretas personvernet til den som mottar omsorg. Personsentrert omsorg innebærer å være i et vennlig og balansert forhold til dem som gir omsorgen, å eksistere i en sosial kontekst, å være hjemme (det vil si å bo et sted som knytter personen til sin historie), og å være seg selv (det vil si at personen blir anerkjent som et individ).  Personsentrert omsorg bidrar til helsefremmende kultur. Forutsetningen for at personalet skal klare å gi personsentrert omsorg er at personalet også blir møtt og møter hverandre på en personsentrert måte. Prinsippene for personsentrert praksis må prege hele arbeidskulturen og involvere pasienter/ brukere, pårørende, personalet nærmest pasienten, tverrfaglige samarbeidsparter og ledere (6). Personsentrert praksis legger grunnlaget for gode tjenester og et godt arbeidsmiljø.

ABC-opplæring

ABC-opplæringen er en pakke kompetansehevende tiltak for ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester. Pakkene inneholder temaene demensomsorg, eldreomsorg, utviklingshemming og musikkbasert miljøbehandling, og tar rundt ett år å gjennomføre. Deltakeren lærer gjennom selvstudium, refleksjon i gruppe med kolleger og på seminarer. Sykepleiere og vernepleiere kan også delta her. USHT Østfold koordinerer ABC-opplæringen i Østfold og arrangerer seminarer.   

ABC-opplæringen – Nasjonalt senter for aldring og helse

Opplæring i lindrende behandling og omsorg

Aldring og helse tilbyr faghefter for opplæring i lindrende behandling og omsorg for selvstudium og refleksjon i grupper. Fagheftene er gratis, læringsressurser kommer mars 2026. Opplæringsressurser – lindrende behandling – Helsedirektoratet

Opplæring i smittevern

Det kommer Smittevernplan høst 2025 med opplæring.

Opplæring i velferdsteknologi

Velferdsteknologi er et sentralt satsningsområde i kompetansetrappen og en viktig del av framtidens helse- og omsorgstjenester. Teknologien skal støtte ansatte i å levere trygge, effektive og personsentrerte tjenester, samtidig som den gir brukere økt mestring, trygghet og selvstendighet. For å lykkes med dette må alle ansatte ha nødvendig kompetanse til å forstå, bruke og vurdere velferdsteknologiske løsninger i praksis.

Velferdsteknologi handler ikke bare om tekniske hjelpemidler, men om hvordan teknologi integreres i tjenestene på en måte som styrker kvaliteten og frigjør tid til faglig arbeid. Det krever at ansatte kjenner til hvilke løsninger som finnes, hvordan de brukes, og hvilke situasjoner de er egnet for. Like viktig er evnen til å observere, vurdere og følge opp brukere som mottar tjenester der velferdsteknologi inngår.

Dette innebærer at medarbeidere skal:

– forstå formålet med velferdsteknologi og hvordan den bidrar til trygghet og kvalitet 

– kunne bruke teknologi som trygghetsalarmer, sensorer, digitale tilsyn og medisineringsstøtte 

– vite hvordan teknologi påvirker arbeidsprosesser og oppgavedeling 

– kunne veilede brukere og pårørende i trygg bruk av teknologiske løsninger 

– dokumentere bruk av velferdsteknologi på en tydelig og faglig måte 

– kjenne til etiske og juridiske rammer, inkludert samtykke og personvern 

Opplæring i å håndtere vold og trusler

Opplæring i å håndtere vold og trusler må sees i sammenheng med tiltak for å styrke personsentrert praksis.