Sammen om rask og riktig psykisk helsehjelp til barn og unge

I løpet av høsten 2025 inviterer prosjektet pasienter, pårørende, fastleger og ansatte i tjenestene til å delta i et innsiktsarbeid som bygger videre på det kunnskapsgrunnlaget som allerede er innhentet. Det gjennomføres semistrukturerte dybdeintervju, workshops og spørreundersøkelse, blant annet om dagens praksis og rutiner rundt henvisning, inntak og samhandling rundt barn og unge med psykiske plager og lidelser hos fastlegegruppen. Du kan lese mer om dette i egen legesak på Kompetansebroen.

Her ønsker vi å forstå kompleksiteten i utfordringsbildet, hva som er barrierer for god flyt i hele pasientforløpet, og starte med tidlig idéutvikling og eksperimentering med mulige modeller og løsninger i samarbeid med ulike brukergrupper (ansatte og pasienter/pårørende). Det innhentes også erfaringer fra andre helsefellesskap og i dialog med sentrale nasjonale aktører.

I 2026 vil det arbeides med prototyping og pilotering av modeller, og det vil videre startes opp et læringsnettverk i 2026-2027 til for støtte implementeringen og for å bygge god, felles praksis og samhandlingskultur.

Det overordnede målet for prosjektet er at barn og unge sikres psykisk helsehjelp på rett nivå og til rett tid, og et helhetlig og likeverdig tilbud med trygge og forutsigbare overganger.

Delmål og leveranser fra prosjektet:

• Samhandlingsarena: Sikre etablering av lokal samhandlingsarena mellom kommune/bydel og sykehus/BUP for å legge til rette for helhetlig og samordnet hjelp til barn og unge.
• Samtykke: Sikre barn- og unges rett til informert samtykke ved deling av taushetsbelagt informasjon mellom ulike hjelpetjenester.
• Vurdering i bydel: Sikre en helhetlig og koordinert kartlegging og vurdering i kommune/bydel før henvisning til sykehus/BUP
• Inntak i BUP: Sikre raskere avklaring av videre oppfølging i sykehus/BUP eller bydel/ kommune.
• Oppfølging og koordinering: Sikre rutiner for oppfølging etter utskrivelse og koordinering rundt barn og unge som mottar tjenester fra begge forvaltningsnivåer samtidig.
• Helsekompetanse: Bidra til utvikling av tjenester og tilbud som kan styrke bruker/pasient og pårørendes helsekompetanse.

De konkrete gevinstene (utfallsmålene) for prosjektet er

• Redusert ventetid
• Redusert antall avslag på henvisninger
• Hjelp på riktig nivå
• Økt kvalitet på samhandling
• Økt brukertilfredshet

Måling av gevinstrealisering vil skje med en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data, og variert metodikk ved bruk av datafangst BUP App HSØ og utvalgte kommunale data, semistrukturerte dybdeintervju og spørreskjema.

I samarbeid med Helseetaten vil prosjektet etablere et læringsnettverk i 2026-2027 for å støtte tjenesteutvikling og implementering. 

Samlingene vil legge til rette for å bygge god felles praksis og samhandlingskultur, hvor opplevelsen av fellesskap og utvikling av en “vi-følelse” legger grunnlag for å dele ideer , stille spørsmål, inspirere og lære av hverandre.

Helsedirektoratet anbefaler at læringsnettverk bør benyttes som metode for tjenesteutvikling. Du kan lese mer om dette på Helsedirektoratets egen hjemmeside.

Det planlegges gjennomføring av læringsnettverket med 4 heldagssamlinger over en periode på 18 måneder, med oppstart høsten 2026. 

Læringsnettverket organiseres som en tverrfaglig gruppe med deltagere fra hver av bydelene, og med enhetsleder og kliniker fra tilhørende BUP-enhet. Gruppestørrelse fortrinnsvis på 6-8 personer.

Det skal utnevnes en prosessleder fra hver bydel, som får støtte og veiledning fra prosjektet og Helseetaten i felles prosess med øvrige bydeler før oppstart og mellom samlingene.

Det vil i god tid før oppstart gjøres en kartlegging av de viktigste behov tjenestene har som innspill til innhold på nettverkssamlingene, og vi vil justere oss etter behov underveis. 

Prosjektstyret

• Petter Andreas Ringen, styreleder
  Klinikkleder, Klinikk Psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus HF
• Chris Bekken, nestleder
  Seksjonsleder, Seksjon Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
• Trine Køhncke Urholt, styremedlem
  Bydelsdirektør, Bydel Nordre Aker
• Randi Gilberg Salvigsen, styremedlem
  Avdelingsdirektør, Bydel Østensjø
• Morten Ørbæk, styremedlem
  Avdelingsleder, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus HF
• Synne Schou Øhrberg, styremedlem
  Avdelingsdirektør samfunnsmedisin og kommuneoverlege, Helseetaten
• Ellen Andersen, styremedlem
  Sekretariatsleder LSU OUS, Oslo universitetssykehus HF
• Navdeep Kaur Jørdre, styremedlem
  Fastlege ved Østensjø Legesenter og
  fastlege i helsefellesskapet for LSU OUS
• Sindre Hembre Kruse, styremedlem
  Medlem Sentralt Brukerutvalg OUS og leder for brukerrådet i Klinikk Psykisk helse og avhengighet
• Ragnhild Hodne Mjanger, observatør
  Spesialrådgiver, Byrådsavdeling for helse

Referanseinstanser for prosjektet:

• Samarbeidsforum barn og unge   – Kompetansebroen
• Ungdomsrådet – Oslo universitetssykehus HF
• BUPA brukerråd
• Sentralt Brukerutvalg ved Oslo universitetssykehus – Oslo universitetssykehus HF
• Byrådsavdeling for helse, seksjon for helsetjenester

Prosjektteam:

Prosjektleder: Kjersti Sirevåg (100%).

Prosjektmedarbeidere:

• Ingrid Grov Mannsverk, psykologspesialist (50%)
  Seksjon psykisk helse og avhengighet, Avdeling folkehelse og omsorgsavdelingen, Helseetaten
  Oslo kommune

• Atle Moe, psykologspesialist (50% fra 01.01.2026)
  Enhet for ambulante tjenester BUP Oslo Nord, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
  Oslo universitetssykehus

Bakgrunnen for prosjektet går tilbake til 2022 da det ble meldt en sterk bekymring til helsefellesskapet om kapasitetsutfordring innen barne- og ungdomspsykiatrien med 50% økning i henvisninger, særlig knyttet til spiseforstyrrelser og utredning av ADHD problematikk og autismespekter forstyrrelser.

Det ble også erkjent for dårlig koordinering av pasientforløp og overganger mellom tjenester, og bekymring hvorvidt ressurser hos fastleger/ bydeler og spesialisthelsetjenesten blir brukt på beste måte slik at barn og unge får god hjelp på rett sted til rett tid.

En Ad hoc gruppe utnevnt av LSU OUS kartla i 2023 utfordringsbildet, innhentet tall og vurderte ulike eksisterende modeller, og var et viktig grunnarbeid som hovedprosjektet nå bygger videre på.

Både sykehus og kommune understreker betydningen av å opprettholde og videreutvikle effektive og lett tilgjengelige psykisk lavterskeltilbud siden disse tjenestene bidrar til tidlig innsats og legger et stabilt grunnlag for videre behandling. Dette er helt i tråd med anbefalingene i Nasjonal veileder psykisk helsearbeid barn og unge (Helsedirektoratet, 2023) om helhetlig behandling og oppfølging av milde til moderate psykiske helseplager i kommune.

Det er samtidig en erkjennelse at dagens situasjon er preget av stramme økonomiske rammer både i bydelene og i spesialisthelsetjenesten, noe som kan gjøre det krevende å videreutvikle gode samarbeidsformer på tvers.

Det er derfor særlig viktig å styrke opplevelsen av felles ansvar og mål, slik at aktørene kan stå sammen om denne oppgaven.