Legg til favoritt

Pårørendesamarbeid når unge med nedsatt funksjonsevne skal flytte inn i egen bolig

Hvilke elementer bør inngå i en modell for pårørendesamarbeid ved etablering i bolig, og hva er pårørendes perspektiver og behov i denne prosessen. Les om dette spennende prosjektet i Gjøvik kommune.

Fra byggeprosjekt til etablering i et hjem

I Gjøvik kommune er det nylig åpnet en samlokalisert heldøgns bolig til yngre med nedsatt funksjonsevne. I tilknytning byggeprosjektet er det etablert et eget prosjekt der det utarbeides en modell for pårørendesamarbeid ved etablering i bolig for yngre med funksjonsnedsettelser.

Gjennom byggeprosessen har det vært lagt vekt på tverrfaglige innspill fra både entreprenører, tildelingskontor, NFU og sentralt brukerråd, for å sikre gode prosesser og et godt resultat for unge som skal flytte inn i eget hjem og for deres pårørende.

Ny start, nye muligheter

Marie Nordgaard er prosjektleder og virksomhetsleder ved Lillekollen, den nyåpnede boligen. Pårørendesamarbeid har vært sentralt i hele prosessen fra bygging til innflytting, der det samtidig er gjort viktige grep i bevisstgjøring på hvordan samarbeide med og møte pårørende på en god måte når deres barn skal flytte inn i egen bolig.

Nordgaard påpeker at etablering av gode systemer for å ivareta brukers selvstendighet og selvbestemmelse også er sentralt, samtidig med ivaretakelse av pårørendeperspektivet.

En dynamisk prosess

Prosjektplanen innehar sju faser fra start til mål. Nordgaard forteller at dette er en dynamisk prosess der det stadig er behov for å gå noen skritt tilbake i takt med erfaringer, behov og perspektiver som oppstår underveis. Det er mange aspekter i dette som er viktig å fange opp og bringe inn i modellen som utvikles.

Tett dialog med pårørende

I forkant av innflytting er det lagt vekt på å etablere god kontakt mellom tjenesten, og de nye beboerne med deres pårørende. Det er etablert møter med virksomhetsleder og vernepleier 1 fra et tidlig tidspunkt, og pårørende er fulgt opp med jevnlig kontakt fram til innflytting. Pårørende har også fått komme på besøk i boligen. Det er lav terskel for pårørende til å ta kontakt med tjenesten, og de har en fast kontaktperson de kan forholde seg til.

Det som er viktig for pårørende

En sentral fase i prosjektet har vært å innhente innspill fra pårørende. USHT Innlandet (Oppland) har bistått prosjektet med å gjennomføre en kartlegging av pårørendes perspektiver og behov når deres barn skal flytte inn i bolig. Det de har fortalt om erfaringer som pårørende og i møte med tjenesten er viktige aspekter for tjenestens lærings- og forbedringsarbeid og i utvikling av modellen. Det som var viktig for disse pårørende, og som også har nytteverdi for andre kommuner, kan du lese om i rapporten Pårørendes perspektiv og behov ved etablering i bolig for unge med nedsatt funksjonsevne.

Mange aspekter i det å samarbeide med pårørende

Nordgaard forteller at pårørendesamarbeid kan være både givende, støttende og næringsrikt. Samtidig kan det også være utfordrende og belastende, både for pårørende, men også for tjenesteytere som føler at de ikke strekker til i samarbeidet.

De mellommenneskelige møtene med hverandre kan noen ganger være krevende, men samtidig helt sentrale for å lykkes med et godt samarbeid.

Marie Nordgaard, prosjektleder og virksomhetsleder ved Lillekollen.

Bevisstgjøring og læring gjennom refleksjon

I etablering og videre utvikling av det nye teamet på Lillekollen, brukes det mye tid til refleksjon om pårørendesamarbeid og til fortløpende evalueringer av erfaringer som oppstår. I dette ligger mye bevisstgjøring knyttet til både følelser, tanker og holdninger.

Nordgaard forteller at dette er en møysommelig og tidvis krevende prosess, men at det er viktig for å kunne så de riktige frøene fra start.

Et viktig mål er å trygge tjenesteyterne, slik at de kan være bedre rustet til å stå i de ulike mellommenneskelige møtene. Samtidig at de opplever økt bevissthet og ferdigheter i hvordan styrke relasjon og samarbeid med pårørende, slik at dette kan bidra til tillit og trygget både hos tjenestemottaker og pårørende.

En positiv kurs framover

Uenighet og forventningsbrudd vil kunne forekomme både i forkant av etablering i bolig og ved oppfølging i bolig. Å erkjenne dette er viktig mener Nordgaard, selv om det gjør tjenesten sårbar i samhandling og samarbeid. Et mål er imidlertid at fokus endres fra uenighet og forventningsbrudd til dialog, samhandling og konkrete forbedringstiltak. Det krever ydmykhet og ærlighet i møter med hverandre, forteller Nordgaard.

Relasjonsbygging, veiledning og kompetanseheving er en tidkrevende prosess for alle parter, men den nyetablerte boligen kunne ikke vært den foruten! Det er verdt å investere riktig ved oppstart for å høste i fremtiden.

Marie Nordgaard, prosjektleder og virksomhetsleder ved Lillekollen.

En modell for pårørendesamarbeid

Den nye boligen har vært i drift i tre måneder. Framover vil det gjøres kontinuerlige erfaringer og vurderinger av ulike tiltak og verktøy med tanke på ønsket gevinst. Deretter vil Modell for pårørendesamarbeid ved etablering i bolig for yngre med funksjonsnedsettelser ferdigstilles ved utgangen av 2025.

Dersom du har spørsmål til prosjektet og modellen, kan du ta kontakt med prosjektleder og virksomhetsleder Marie Nordgaard eller tjenesteleder for tilrettelagte tjenester og initiativtaker til prosjektet Karin Buflaten Johnsrud

Flere aktueltsaker