Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Østfold

Metoder for opplæring, ansvar og forventninger

Les mer om kunnskapsgrunnlag og metoder for opplæring

Illustrasjon av undervisningssituasjonBilde: Shutterstock

Kompetansetrappen bygger på et kunnskapsgrunnlag som kombinerer prinsippene i 70-20-10-modellen for læring og Benner sin modell for kompetanseutvikling, Skill Acquisition and Clinical Judgment in Nursing Practice and Education (2,3). Modellen legger til rette for at medarbeidere kan utvikle kompetanse trinnvis gjennom erfaring, veiledning, refleksjon og faglig oppfølging.

Kompetansetrappen tar utgangspunkt i at nyansatte skal få anledning til å være nye. Kompetanse utvikles gradvis gjennom praktisk erfaring, støtte fra erfarne kollegaer og systematisk læring. Gode rollemodeller bidrar til at medarbeideren utvikler seg fra å mestre tekniske ferdigheter til å utøve klinisk skjønn, tilpasse handlinger til den enkelte pasient og situasjon, samt utvikle etisk bevissthet og moralsk handlekraft. Refleksjon over egen praksis er en sentral del av denne utviklingen.

70-20-10-modellen

Modellen er en tilnærming til kompetanseutvikling som tar utgangspunkt i at læring skjer gjennom flere læringsarenaer. Modellen vektlegger en kombinasjon av praktisk erfaring, refleksjon, kollegial samhandling og formell opplæring, som til sammen bidrar til varig kompetanseutvikling.

Modellen har et begrenset vitenskapelig grunnlag, men benyttes likevel i stor utstrekning som et rammeverk for å systematisere læring på arbeidsplasser. Et sentralt prinsipp er å synliggjøre og strukturere den uformelle læringen som skjer i det daglige arbeidet. For å oppnå ønsket effekt må modellen tilpasses den enkelte organisasjon, yrkesgruppe, arbeidsoppgaver og organisatoriske rammer.

Opparbeide en kultur som verdsetter spørsmål og tilbakemeldinger fra kollegaer, fagsykepleier, fagansvarlig vernepleier, fagutvikler eller leder.

70 % – Læring gjennom praktisk erfaring

Den største delen av kompetanseutviklingen skjer gjennom utførelse av arbeidsoppgaver i det daglige arbeidet. Når medarbeidere møter reelle situasjoner, tar faglige vurderinger og anvender kunnskap i praksis, utvikles ferdigheter, erfaring og trygghet i yrkesrollen.

Målet med denne delen er å gi medarbeideren erfaring gjennom aktiv deltakelse i arbeidshverdagen. Læringen skjer ved å prøve, øve, observere konsekvenser av egne handlinger og gradvis mestre mer komplekse oppgaver.

Tiltak for gjennomføring:

  • Utførelse av arbeidsoppgaver i praksis
  • Trening på nye arbeidsoppgaver og metoder
  • Ferdighetstrening i arbeidsmiljøet
  • Scenariobaserte øvelser og simulering
  • Observasjon av erfarne kollegaer i konkrete arbeidssituasjoner
  • Hospitering på tvers av tjenester, avdelinger eller nivåer
  • Deltakelse i utviklingsarbeid, prosjekter eller forbedringsprosesser

20 % – Læring gjennom samhandling, refleksjon og tilbakemeldinger

Kompetanse utvikles ikke bare gjennom erfaring, men også gjennom å bearbeide erfaringene sammen med andre. Denne delen handler om læring som skjer gjennom dialog, refleksjon, veiledning og erfaringsutveksling.

Formålet er å hjelpe medarbeideren til å forstå egne erfaringer, utvikle faglige vurderinger og få nye perspektiver på egen praksis. Refleksjon og tilbakemeldinger bidrar til å omsette erfaring til kunnskap og styrker kvaliteten i tjenestene.

For at refleksjon skal gi læring, må medarbeidere få opplæring i refleksjonsmetoder og gis mulighet til å delta i faglige drøftinger. Organisasjonen må legge til rette for en kultur hvor det er naturlig å stille spørsmål, dele erfaringer og be om hjelp og tilbakemeldinger.

Tiltak for gjennomføring:

  • Veiledning fra kollegaer, fagsykepleier, fagansvarlig vernepleier, fagutvikler eller leder
  • Kollegaveiledning og faglige drøftinger
  • Mentorordninger for nyansatte og medarbeidere i nye roller
  • Systematisk etisk refleksjon, for eksempel ved bruk av 6-trinnsmodellen
  • Strukturerte refleksjonsgrupper
  • Fagmøter med drøfting av faglige problemstillinger
  • Tverrfaglige teammøter og erfaringsutveksling
  • Tilbakemeldinger i forbindelse med utførte arbeidsoppgaver
  • Deling av læringspunkter fra avvik, forbedringsarbeid og uønskede hendelser

10 % – Læring gjennom planlagt opplæring og faglig oppdatering

Den formelle delen av kompetanseutviklingen består av strukturert opplæring og faglig oppdatering. Formålet er å tilegne seg ny kunnskap, forstå teori, lovverk, prosedyrer og faglige anbefalinger som danner grunnlaget for god praksis.

Denne læringen skjer vanligvis utenfor den direkte arbeidssituasjonen gjennom organiserte læringsaktiviteter. Selv om denne delen utgjør den minste andelen av modellen, er den viktig for å gi et faglig fundament for læring og utvikling i praksis.

Tiltak for gjennomføring

  • E-læring
  • Kurs og seminarer
  • Intern og ekstern undervisning
  • Kompetansepakker og læringsløp
  • Fagutdanning, videreutdanning og sertifiseringer
  • Selvstudier av prosedyrer, retningslinjer og faglitteratur
  • Fagartikler, podkaster og webinarer
  • Mikroundervisning