Logg inn eller lag ny bruker for å legge til som favoritt
Overordnede satsninger for kompetanseheving
I forarbeidene til kompetansetrappen har det vist seg et tydelig behov for å forbedre praksis på følgende områder:
Bilde: ShutterstockDokumentasjon
Dokumentasjon er et av de viktigste satsningsområdene i kompetansetrappen. God dokumentasjon er en forutsetning for faglig forsvarlige tjenester, kontinuitet i pasientforløp og et godt beslutningsgrunnlag for alle yrkesgrupper i helse- og omsorgstjenesten. Den sikrer at informasjon om pasientens tilstand, behov, tiltak og vurderinger er tilgjengelig, oppdatert og korrekt – og at helsehjelpen som gis kan etterprøves.
I en tjeneste med mange aktører, skiftende bemanning og komplekse pasientsituasjoner er dokumentasjon et sentralt verktøy for samhandling. Den bidrar til at ansatte kan planlegge, prioritere og utføre oppgaver på en trygg og koordinert måte. Dokumentasjon er også en del av kommunens lovpålagte ansvar og et viktig grunnlag for kvalitet, læring og forbedring.
Dette innebærer at medarbeidere skal:
- forstå hvorfor dokumentasjon er nødvendig
- vite hva som skal dokumenteres og hvordan
- bruke faglige begreper og strukturert språk
- dokumentere observasjoner, tiltak og vurderinger på en tydelig og presis måte
- kjenne egne ansvarsområder og grenser for dokumentasjon
- bidra til at dokumentasjonen gir et helhetlig bilde av pasientens situasjon
Observasjon og vurderingskompetanse
Klinisk observasjon og vurdering er en systematisk prosess helsepersonell bruker for å samle inn informasjon om en pasients tilstand, analysere den og avgjøre om det er behov for tiltak.
Grunnleggende stell som arena for observasjon, vurdering og etisk refleksjon
Grunnleggende stell er en av de viktigste arenaene for å ivareta pasientsikkerhet, kvalitet og personsentrert omsorg. For å styrke kompetansen på området er det utviklet en opplæringsfilm som viser hvordan et stell kan gjennomføres på en faglig forsvarlig måte, samtidig som det synliggjør hvilke observasjoner og kliniske vurderinger som kan gjøres underveis.
Filmen viser hvordan ansatte kan benytte stellsituasjonen til å observere pasientens allmenntilstand, funksjonsnivå, kommunikasjons- og samhandlingsevne, ernæringsstatus, hudforhold, smerter og andre tegn på endringer i helsetilstanden.
Formålet er å styrke forståelsen av at stell ikke bare handler om å ivareta grunnleggende behov, men også er en viktig kilde til informasjon som danner grunnlag for vurderinger, tiltak og videre oppfølging.
Noe om allmenntilstand
Opplæringen belyser også etiske dilemmaer som kan oppstå i stellsituasjoner, herunder spørsmål knyttet til selvbestemmelse, verdighet, integritet og brukermedvirkning. Gjennom refleksjon over disse temaene skal ansatte utvikle en bevissthet om hvordan faglige vurderinger og etiske hensyn sammen bidrar til god omsorg og behandling.
Filmen finner du her:
KlinObsKommune
Er en trinnvis kompetansemodell for å øke klinisk observasjonskompetanse blant helsepersonell i kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunen kan sende ansatte på instruktørkurs i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold (USHT Østfold) som utdanner, underviser og sertifiserer instruktører i kommunen. Instruktørene holder jevnlig kurs for egne kolleger.
Se denne lenken for mer informasjon: Velkommen til nettsiden for KlinObsKommune!

Mentorordning
Mentorordning er en strukturert og planlagt metode for oppfølging og kompetanseutvikling av nyansatte og medarbeidere i nye roller. Formålet er å sikre en trygg, systematisk og faglig forsvarlig overgang inn i arbeidsoppgavene gjennom målrettet veiledning over tid.
Det som skiller en mentorordning fra den daglige kollegastøtten, er at oppfølgingen er organisert, avtalt og gjennomføres etter en definert plan. Mentor og medarbeider har faste oppfølgingspunkter med avklarte mål for læring, progresjon og selvstendighet.
Mentoren har ansvar for å støtte medarbeiderens faglige utvikling gjennom introduksjon til arbeidsoppgaver, rutiner, prosedyrer, arbeidsverktøy og samarbeidsformer. I tillegg bidrar mentoren til at medarbeideren utvikler nødvendig forståelse for organisasjonens kultur, verdigrunnlag og forventninger til yrkesutøvelsen.
Systematisk refleksjon
For å styrke kvaliteten i tjenestene og sikre kontinuerlig læring skal det legges til rette for systematisk faglig og etisk refleksjon både lokalt i virksomhetene på overordnet nivå gjennom klinisk etisk komité (KEK). Refleksjon skal være en integrert del av kvalitets- og forbedringsarbeidet og bidra til at medarbeidere, ledere og fagpersoner får støtte i håndteringen av faglige, etiske og organisatoriske problemstillinger.
Systematisk refleksjon skal gjøre medarbeiderne bevisste på egen tilnærming med et faglig fundament for å håndtere situasjoner med motstridende forventninger og dilemmaer, og bidra til bedre beslutningsgrunnlag i prioriterings- og endringsarbeid.
Refleksjon er også et viktig virkemiddel for å håndtere emosjonelle krav og belastninger som følger av arbeid i helse- og velferdstjenestene. Gjennom strukturert refleksjon kan medarbeidere bearbeide erfaringer, dele perspektiver og få støtte i krevende situasjoner. Dette bidrar til et godt arbeidsmiljø og understøtter arbeidsgivers ansvar for å ivareta psykososiale arbeidsforhold og forebygge belastninger i arbeidet. Samtidig fremmer refleksjon læring, faglig utvikling og tryggere tjenester for pasienter, brukere og pårørende.
6-trinnsmodellen for etikkrefleksjon utarbeidet av Senter for medisinsk etikk er anbefalt verktøy for å strukturere refleksjonsarbeidet og sikre en systematisk tilnærming til problemstillingene. Modellen kan benyttes både i planlagte refleksjonsgrupper og i veiledning knyttet til konkrete situasjoner fra praksis. USHT Østfold tilbyr årlige metodekurs for refleksjonsveiledere som kan bidra til å bygge og vedlikeholde denne kompetansen i kommunene.
Meld. St. 24 Lindrende behandling og omsorg fremhever behovet for å styrke den etiske kompetansen i helse- og omsorgstjenestene og legge til rette for refleksjon som en del av arbeidshverdagen. Systematisk refleksjon understøtter også målsettingene i KS sitt arbeid med etisk kompetanseheving, der etisk refleksjon og systematisk etikkarbeid beskrives som en naturlig del av tjenestenes kontinuerlige forbedrings- og utviklingsarbeid. Veileder til 6 trinnsmodellen for etikkrefleksjon: https://www.ks.no/contentassets/56e6512b6076429aa78d367a2c8e06dd/hefte_etikkrefleksjon_norsk_2025.pdf.
Personsentrert omsorg – nasjonalt senter for aldring og helse
Medarbeidere beskriver utfordrende atferd som en av de mest krevende situasjonene de møter i arbeidshverdagen. Dette kan skape utrygghet hos den enkelte medarbeider og gjøre det vanskeligere å gi faglig forsvarlige, trygge og omsorgsfulle tjenester.
Utfordrende atferd har ofte sammensatte årsaker og kan blant annet påvirkes av hvordan pasienter med kognitiv svikt, psykisk sykdom eller andre funksjonsutfordringer blir møtt og forstått av omgivelsene.
Personsentrert praksis er en grunnleggende tilnærming som har som mål å forstå personen bak sykdommen, diagnosen eller atferden. Ved å ta utgangspunkt i den enkeltes livshistorie, verdier, ønsker, behov og ressurser kan tjenestene i større grad tilpasses den enkelte. Dette bidrar til økt opplevelse av trygghet, mestring og verdighet for pasienter og brukere, samtidig som risikoen for misforståelser, konflikter og utfordrende atferd kan reduseres.
En personsentrert tilnærming bidrar til bedre kvalitet i tjenestene ved at tiltak og omsorg i større grad oppleves meningsfulle og relevante for den enkelte. Når medarbeidere får økt forståelse for hva som ligger bak en persons reaksjoner og behov, styrkes også grunnlaget for faglige vurderinger og gode beslutninger i krevende situasjoner.
Personsentrert praksis har også betydning for arbeidsmiljøet. Forutsetningen for at medarbeidere skal kunne møte pasienter og brukere på en personsentrert måte, er at de selv blir møtt med respekt, anerkjennelse og involvering. Prinsippene for personsentrert praksis må derfor prege hele organisasjonen og omfatte pasienter og brukere, pårørende, medarbeidere, tverrfaglige samarbeidspartnere og ledere. En slik kultur fremmer læring, trivsel, faglig utvikling og kvalitet i tjenestene.
Kompetansepakke demensomsorg, eldreomsorg og utviklingshemming – ABC opplæring
ABC-opplæringen er et strukturert kompetanseutviklingstilbud for ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Opplæringen omfatter fagområdene demensomsorg, eldreomsorg og utviklingshemming. Programmet går normalt over ett år og kombinerer selvstudier, refleksjon i grupper med kollegaer og faglige seminarer.

Opplæringen bygger på prinsippet om at læring skjer gjennom en kombinasjon av teori, erfaringsutveksling og refleksjon, og bidrar til økt faglig trygghet og kompetanse i møte med brukere og pasienter med sammensatte behov. Tilbudet er tverrfaglig og retter seg mot ansatte i helse- og omsorgstjenestene, inkludert sykepleiere og vernepleiere.
USHT Østfold koordinerer ABC-opplæringen i Østfold og har ansvar for gjennomføring av tilhørende seminarer og faglige samlinger.
Helsedirektoratet og Nasjonalt senter for aldring og helse
Helsedirektoratet og Nasjonalt senter for aldring og helse tilbyr opplæringspakker for sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter i kommunehelsetjenesten.
Opplæring i lindrende behandling og omsorg
Aldring og helse tilbyr faghefter for opplæring i lindrende behandling og omsorg for selvstudium og refleksjon i grupper. Fagheftene er gratis. Opplæringsressurser – lindrende behandling – Helsedirektoratet
Smittevern
Et systematisk fokus på smittevern bygger på prinsippene i smittevernloven på Lovdata og nasjonale retningslinjer fra Folkehelseinstituttet. Hensikten deles inn i flere sentrale mål:
- Beskytte sårbare grupper og pasienter. Mange pasienter i helsetjenesten har svekket immunforsvar, og god hygiene hindrer helsetjenesteassosierte infeksjoner
- Sikre trygghet for ansatte. Riktig bruk av smittevernutstyr og gode rutiner beskytter helsepersonell og andre yrkesgrupper mot å bli smittet på jobb
- Hindre sykdomsutbrudd og pandemier. Tidlig oppdagelse, vaksinasjon og smittesporing bremser spredning i befolkningen og hindrer at smitte føres inn eller ut av landet
- Begrense antibiotikaresistens. Når færre mennesker blir smittet av bakterier, reduseres behovet for antibiotika, noe som bremser utviklingen av resistente mikrober
- Opprettholde samfunnskritiske funksjoner. Godt smittevern sikrer at sykehus, skoler og andre viktige tjenester klarer å holde åpent og yte nødvendig hjelp selv under kriser
Tema: Smittevern – Kompetansebroen
Opplæring i velferdsteknologi
Opplæring i velferdsteknologi skal gi medarbeidere kompetanse til å forstå, anvende og vurdere teknologiske løsninger som understøtter trygge, effektive og personsentrerte helse- og omsorgstjenester. Velferdsteknologi er et strategisk virkemiddel for å styrke brukernes mestring, selvstendighet, trygghet og livskvalitet, samtidig som den bidrar til bedre ressursutnyttelse og mer hensiktsmessige arbeidsprosesser i tjenestene.
Kompetansen omfatter både teknisk og faglig forståelse. Medarbeiderne må kjenne til aktuelle løsninger, som trygghetsalarmer, sensorer, digitale tilsyn og medisineringsstøtte, og kunne bruke disse på en forsvarlig måte i tråd med brukernes behov. De skal også kunne observere og vurdere effekten av teknologien, følge opp brukere som mottar teknologistøttede tjenester og bidra til at løsningene integreres hensiktsmessig i tjenesteutøvelsen.
Videre innebærer opplæringen kompetanse i veiledning av brukere og pårørende, faglig forsvarlig dokumentasjon samt kunnskap om etiske og juridiske rammer, herunder personvern, samtykke og informasjonssikkerhet. Velferdsteknologi skal ikke erstatte faglige vurderinger eller menneskelig kontakt, men fungere som et supplement som styrker kvaliteten i tjenestene og understøtter personsentrert omsorg.
Opplæring i å håndtere vold og trusler
Opplæring i å håndtere vold og trusler må sees i sammenheng med tiltak for å styrke personsentrert praksis i den enkelte kommune.