Skjul områdevelger
Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Vestfold

Aktiv med musikk

Musikk og musikkaktiviteter kan bidra til opplevelse av tilhørighet til et fellesskap og styrke identitetsfølelsen. Det kan gi rom for gode opplevelser av mestring og mening i hverdagen. Derfor startet Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Vestfold (USHT-V) opp prosjektet Aktiv med musikk.

Group of seniors, men and women having meal in their retirement home. One senior couple dancing near the table

Prosjektet prøvde ut musikkaktivitetstiltak på bo- og behandlingssentre i Sandefjord kommune. Prosjektet gikk fra 2021 til 2023 og Senter for omsorgsforskning – Sør har bidratt med evaluering, nå er prosjektrapporten klar.

Bakgrunn

Under covid 19-pandemien opplevde mange eldre å være ekstra utsatt for alvorlig sykdom, sosial isolasjon og ensomhet. Prosjektet ble startet i forbindelse utlyste midler fra Helsedirektoratet som skulle gå til aktivitetstiltak for å forebygge ensomhet blant eldre.

Aktivitet og fellesskap

Aktiv med musikk ble knyttet opp mot kvalitetsreformen for eldre Leve hele livet , spesielt innsatsområdet Aktivitet og fellesskap (Meld. St. 15 2017 – 2018).

Grunnlag for utviklingen av aktivitetstiltakene i prosjektet er basert på fem punkter i innsatsområdet som er viktige for at eldre skal kunne delta i aktiviteter og fellesskap: Gode øyeblikk, tro og liv, generasjonsmøter, samfunnskontakt og sambruk og samlokalisering.

Forskning viser at det er en sammenheng mellom kulturelle opplevelser og helse (Knudtsen, Holmen, & Håpnes, 2005), og opplevd livskvalitet og verdighet (Fossøy, Grov, & Sandvoll, 2018).

Dermed kan kulturaktiviteter, dersom de oppleves som meningsfulle og tilbyr et godt fellesskap, være et viktig bidrag i en helhetlig helse- og omsorgstjeneste.

Musikkaktiviteter

Aktiv med musikk har iverksatt aktivitetstiltak basert på musikkterapeutisk tankegang. Musikkterapi er et fagfelt som tar for seg sammenhengene mellom musikk og helse.

Det handler om ulike måter å bruke musikk på i terapeutisk sammenheng, og mulighetene som ligger i mellommenneskelige møter og deltakelse i musikk (Stige & Ridder, 2016; Small 1998 og Kvamme, 2020).

Musikk og musikkaktiviteter kan skape gode rammer for fellesskap og opplevelse av tilhørighet, det kan gi rom for opplevelser av mestring og mening i hverdagen. Musikk har innvirkning på oppmerksomhet, bevissthetsnivå, følelser og identitetsopplevelse (Borchgrevink, 2008) og (Kvamme, 2020).

Musikk kan også fungere som en kommunikasjons­kanal som når inn til personer med kognitiv svikt og som helt eller delvis har mistet talespråket og andre avanserte kognitive funksjoner(ibid).

Nyere studier viser at musikkterapeutiske tiltak kan redusere symptomer på depresjon, angst og generelle «atferdsproblemer» (van der Steen et al., 2018).

Andre metastudier viser at aktiv musikkterapi kan ha positiv effekt for global kognisjon som oppmerksomhet, minne, språk og orienteringsevne hos sykehjemsbeboere med demens (Fusar-Poli L. et al., 2018).

Gruppemusikkterapi kan redusere symptomer på demensrelatert angst (Ing-Randolph et al., 2015).

Prosjektets mål og målgruppe

Eldre beboere på bo- og behandlingssentre i Sandefjord kommune var prosjektets målgruppe, spredning av ideer og løsninger til andre var også et mål.

Prosjektets hovedmål var å fremme helse og motvirke ensomhet blant eldre på institusjon, gjennom å tilby musikkaktiviteter som kan oppleves som meningsfulle for deltakerne. Prosjektets tre aktivitetstiltak var:

Babysang, kor og musikk i avdelingen.

Babysang

Prosjektet opprettet et samarbeid mellom Soletunet bo- og behandlingssenter i Stokke og babysangarbeidet i Stokke kirke. Menighetspedagogen som leder babysang i kirken flyttet flyttet med seg hele gruppa inn i en avdeling på Soletunet én gang i måneden.

Hver babysangsamling samler foreldre med babyer, beboere, ansatte, menighetspedagogen, frivillige og i noen tilfeller pårørende.

Sangstunden gjennomføres som vanlig med noe tilpasning til deltakerne fra Soletunet. I etterkant er det satt av tid til at de yngre og de eldre møtes.

Tiltaket tilbyr gode øyeblikk og verdifulle møter mellom generasjonene. I tillegg gir det økt kontakt mellom bo- og behandlingssenteret og lokalsamfunnet i samsvar med innsatsområdet kvalitetsreformen.

Flere av de eldre uttrykte glede over å se- og få holde babyer, flere av de deltakende mødrene uttrykte glede over at de og babyene får møte eldre mennesker.

Etter endt prosjektperiode har Soletunets ledelse og Stokke kirke opprettholdt kontakten og videreført tilbudet på samme måte.

Kor

På Kamfjordhjemmet bo- og behandlingssenter startet prosjektet opp et kor i oktober 2021. Koret er for Kamfjordhjemmets beboere, brukere av dagsenteret, pårørende, ansatte og frivillige.

I koret møtes de som likeverdige korsangere, har ukentlige øvelser og har hatt flere opptredener og konserter.

I koret ble det observert god stemning i form av mye latter, smil og sosial omgang. I tillegg ga representanter fra de forskjellige deltagerne gode tilbakemeldinger på å få være tilstede og at det var positivt å gjøre noe felles som alle kan delta i.

Flere av beboerne opplevde korsang som naturlig fordi de hadde sunget i kor tidligere. Ansatte så gjennom koret, nye positive sider ved beboerne.

Pårørende opplevde at koret ga dem et pusterom hvor de kan være sammen med den de er glad i, med færre bekymringer og forstyrrelser enn ved annet samvær.

De frivillige trakk frem gleden av å kunne bety noe for noen og egen glede som korsanger.

En gruppe med seniorer som synger i kor sammen. 
Foto: Getty images

Koret ble ledet av to musikkterapeuter. Flere synes det var positivt at koret ble ledet på musikkterapeutiske prinsipper med god kvalitet.

Kamfjordkoret er et sted for gode øyeblikk, generasjonsmøter og for kontakt mellom institusjon og lokalsamfunnet i tråd med punktene fra kvalitetsreformen.

Etter prosjektets slutt har Kamfjordhjemmet videreført driften av koret med egne midler og en leder. Fem faste frivillige rekruttert fra Sandefjords kormiljø bidrar med praktisk hjelp og er viktige for å skape det sosiale og musikalske miljøet. I tillegg er de frivillige et viktig bindeledd mellom institusjonen og lokalsamfunnet.

Musikk i avdelingen

Prosjektgruppa visste på forhånd at koret ikke ville oppleves inkluderende for alle beboerne ved Kamfjordhjemmet til tross for at det var lav terskel for deltakelse.

Derfor ønsket prosjektet å tilby gruppebaserte musikktilbud inne i avdelingene.

Det ble gjennomført en enkel kartlegging av beboernes musikkpreferanser for å se etter fellestrekk i avdelingene. Prosjektet forsøkte å finne frivillige som kunne bidra i å lede musikkaktiviteter som «tradisjonell» sangstund, musikklytting, dans eller musikk og bevegelsesaktiviteter.

Under planleggingen hadde musikkterapeutene og avdelingslederne mange samtaler, og de så på resultatet av kartleggingen sammen.

Det kom frem at avdelingene ønsket å gjennomføre musikkaktiviteter selv, et naturlig valg grunnet den pågående pandemien.

Mange blant personalet tilbød allerede musikkrelaterte aktiviteter for beboerne, men det var i liten grad satt i system. Flere ansatte opplevde seg ikke kompetente til å gjennomføre organiserte musikkaktiviteter.

Løsningen ble at musikkterapeutene utarbeidet et ressurshefte med tips og metoder, en fagdag for personalet og tilbud om veiledning.

Tilbakemeldinger fra ansatte er at det har vært til hjelp med ressursene, at aktiviteter er satt i system og ledelsen har vært pådriver.

Oppsummering

Prosjektrapporten viser mange av de vurderingene som ble gjort i planleggingsfasen og hvordan fagpersoner vurderte tiltakene underveis og i etterkant.

Den som er interessert i å gjennomføre liknende tiltak andre steder, kan hente informasjon, inspirasjon og tips fra rapporten.

I rapporten ligger blant annet kartleggingsskjemaet for musikkpreferanser og ressursheftet som ble utarbeidet for musikk i avdelingen.

Prosjektet Aktiv med musikk har bidratt til mange gode opplevelser av fellesskap og meningsfull aktivitet for beboere og andre med tilknytning til de to bo- og behandlingssentrene.

Musikken i seg selv har vært viktig for noen, relasjonene som oppstår i musikkaktivitetene har vært viktigere for andre. En viktig forutsetning for at prosjektet ble vellykket og at aktivitetene ble godt integrert i bo- og behandlingssentrene var det forankringsarbeidet som ble gjort.

Prosjektrapport

I prosjektrapporten beskrives planlegging, gjennomføring og vurderinger, samtidig som den presenterer noen resultater.

Et mål er å gi kunnskap om hvordan slike tiltak kan organiseres og hvordan musikkterapeutens rolle og fagområde kan anvendes i helse- og omsorgstjenesten knyttet til aktivitet og fellesskap.

Gjennom rapporten deles erfaringer til andre som ønsker å etablere liknende tiltak.

Aktiv med musikk – Prosjektrapport

Kontaktinformasjon prosjektleder:

Therese Midtgaard Jensen

Referanser

Borchgrevink, H. (2008). Nevrologisk grunnlag for musikkterapi. I E. R. Gro Trondalen, Perspektiver på musikk og helse. 30 år med norsk musikkterapi. Oslo: Senter for musikk og helse.

Fossøy, A.B., Grov, E.K., Sandvoll, A.M. (2018). Magiske augneblikk; erfaringar med kulturprosjekt for eldre. Tidsskrift for omsorgsforskning, 4(2),132-142.

Fusar-Poli L, Bieleninik Ł, Brondino N, Chen XJ, Gold C. (2018). The effect of music therapy on cognitive functions in patients with dementia: a systematic review and meta-analysis. Aging Ment Health. 22(9):1097-1106. doi: 10.1080/13607863.2017.1348474

Helse- og omsorgsdepartementet. (2018). Leve hele livet. (Meld. St. 15 (2017–2018)). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-15-20172018/id2599850/

Ing-Randolph AR, Phillips LR & Williams AB. (2015). Group music interventions for dementia-associated anxiety: A systematic review. Int J Nurs Stud. 52(11):1775-84. doi: 10.1016/j.ijnurstu.2015.06.014.

Knudsen, M, S, Holmen, J. Håpnes, O. 2005. Hva vet vi om kulturdeltagelse og helse? Tidsskriftet for Den Norske Legeforening 2005:24; 3418-20

Kvamme, T. S. (2020). Å finne tonen – om musikk og demens. Tønsberg: Aldring og helse.

Small, C. (1998). Musicking. The meanings of performance and listening. Hanover: Wesleyen University Press.

Stige, B., & Ridder, H. (2016). Musikk som mulighet og rettighet. I B. Stige, & H. M. Ridder, Musikkterapi og eldrehelse. Oslo: Universitetsforlaget.

van der Steen, J.T., Smaling, H.J., van der Wouden, J.C., Bruinsma, M.S., Scholten, R.J. & Vink, A.C. (2018). Music-based therapeutic interventions for people with dementia. Cochrane Database Syst Rev, Issue 7. Art. No.: CD003477. DOI: 10.1002/14651858.CD003477.pub4. Hentet 9. april 2021.

Alle fagartikler