Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt

Helsekompetanse

Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Det forutsetter at pasienter og brukere har kunnskap og muligheter for å ivareta sin helse på best mulig måte.

Helsekompetanse handler om at den enkelte kan finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon på best mulig måte for seg selv og sin familie.

Her vil du finne nyttig informasjon om hva helsekompetanse er og om hvorfor det er viktig.

Hva er helsekompetanse?

Det engelske begrepet «health literacy» fikk endelig en norsk oversettelse i 2019 gjennom den første nasjonale strategien for helsekompetanse i befolkningen. Strategien ble lansert av helse- og omsorgdepartementet. En av hovedsanstingene nå er å få kartlagt helsekompetanse i befolkningen generelt. En annen hovedsatsing er å gi helsepersonell kunnskap om helsekompetanse og hvorfor fokus på den er viktig i møte med alle pasienter.«Helsekompetanse er personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.» Hvis vi skal si det på en litt lettere måte handler det om at den enkelte kan finne, forstå, vurdere og bruke helseinformasjon på best mulig måte for seg selv og sin familie.

Hvorfor er helsekompetanse viktig?

Helsekompetanse er viktig fordi:

  • den er viktig for folks evne til å finne og kritisk vurdere helseinformasjon fra ulike kilder (for eksempel internet eller sosiale medier)
  • den skaper forutsetninger for egenmestring og egen-behandling, både av forbigående ufarlige sykdommer, kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser
  • den setter folk i stand til å navigere i- og bruke helse- og omsorgstjenestene (offentlige tjenester) på en god måte
  • bidrar til større brukermedvirkning og samvalg
  • kan bidra til mindre feilbruk, overdiagnostikk og overbehandling
  • helsekompetanse kan også bidra til å redusere sosial ulikhet i helse
Hva kan bidra til lav helsekompetanse?

Her understrekker vi «kan», fordi disse faktorene i seg selv ikke nødvendigvis betyr at en har lav helsekompetanse.

  • Høy alder
  • Lav sosioøkonomisk status
  • Utdanningsnivå
  • Mangel på eller lite nettverk
  • Svake språkferdigheter
  • Svake digitale ferdigheter
  • Innvandrerbakgrunn
  • Barn (deres helsekompetanse må ofte ses i sammenheng med foreldrenes helsekompetanse).
Hvorfor er det viktig at helsepersonell har kunnskap om helsekompetanse?

Å fokusere på helsekompetanse handler om å finne ut hvor pasientens kunnskaps- og ferdighetsnivå om kropp og helse er. Gjennom dette får man kunnskap om hva som er viktig for pasienten og hva som påvirker pasientens livssituasjon. Dette gir en bedre mulighet til å tilpasse informasjon en gir slik at den blir forstått og informasjonen som gis blir mer relevant for den som mottar den. Det handler om å best mulig kunne tilrettelegge den oppfølgingen den enkelte måtte ha behov for. Da vil man også kunne bidra til at pasienten får styrket sin helsekompetanse hvis det skulle være behov for det.

Vi kan illustrere dette med noen eksempler fra den typiske hverdagen i helsetjenesten. For eksempel går vi nå mot at flere og flere tjenester blir digitaliserte sånn som Min Journal. Digitalisering av tjenestene framsnakkes men samtidig så ser vi at ikke alle klarer å henge med. Dette kan handle om ting som leseferdigheter, forståelse av elektroniske systemer, tilgang til elektroniske hjelpemidler, tilgang til internet, eller at man kanskje er vant til motta informasjon på en annen måte ( f.eks. muntlig). Dette kalles ofte digital helsekompetanse. Nettbaserte tjenester er veldig bra på mange måter, men det er også viktig at vi tenker over hvilke grupper vi ikke når gjennom dette, og at det ikke bidrar til å øke forskjeller.

Et annet eksempel er hvordan helsekompetanse kan påvirkes av innvandrerbakgrunn. Vi ser at innvandrerbakgrunn kan være en ekstra barriere til å få tilgang til, forstå og bruke helseinformasjon. Dette kan handle som for eksempel ulik forståelse av kropp og helse, svake norskkunnskaper eller at en ikke kjenner til hvordan helsesystemet her i landet fungerer. Dette vil si at en person som egentlig har god forståelse for hvordan kroppen fungerer og hva som bidrar til å bedre egen helse, men er ny i Norge og ikke kan språket eller kjenner til hvordan helsesystemet vårt er satt sammen, trenger støtte for å styrke sin helsekompetanse innenfor vårt system.

Husk også at vi alle er forskjellige – vi har ulike behov og lærer på forskjellige måter. Det som er nyttig for meg er kanskje ikke for deg, visa versa. Vi ser at folk mottar og forstår den samme informasjon på ulike måter. Derfor er det viktig at vi har informasjon som både er tilgjengelig og tilpasset til forskjellige grupper.


Helse- og omsorgstjenestene må legge til rette for at pasienter og brukere i større grad tas med på beslutninger som omhandler dem, gjennom blant annet å stille spørsmålet «hva er viktig for deg»? Tilstrekkelig helsekompetanse er en forutsetning for å realisere pasientens helsetjeneste. Her kan du lese mer om regjeringens strategi:

Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019–2023

Som en oppfølging av regjeringens strategi for å øke helsekompetanse i befolkningen, gjennomførte Helsedirektoratet i samarbeid med OsloMet og Høgskolen i Innlandet Norges første undersøkelse om befolkningens helsekompetanse i januar 2021.

Befolknings helsekompetanse, del 1 (via Helsedirektoratet)

Resultatene visste at:

  • 33 prosent mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse.
  • Nesten tre av ti skårer lavt på fremming av egen helse. Det vil si at de mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om hva som kan være gode tiltak for å oppnå god helse. 
  • 22 prosent av befolkningen skårer lavt på å finne, forstå og bruke informasjon om helsetjenester
  • Over halvparten opplever det som vanskelig å finne fram til rette instanser i helsetjenesten

I tillegg ser det ut til at grupper som bruker helsetjenestene ofte står svakere rustet til å håndtere digitalisering av tjenestene.

Som en oppfølging av del 1, ble Norges andre rapport om befolkningens helsekompetanse lansert i juni 2021. Rapporten fokuserer på fem utvalgte innvandrerpopulasjoner i Norge: Pakistan, Polen, Somalia, Tyrkia og Vietnam.HLS19-rapport del 2 _ 10.06.2021_elektronisk versjon (helsedirektoratet.no)

Det finnes en rekke spørreskjema for å måle helsekompetanse. Det er viktig å være klar over at de ulike skjemaene bygger på noe ulikt grunnlag, så dette bør en sette seg inn i før bruk. Vi anbefaler å ta en titt på Health Literacy Questionnaire (HLQ) som er utviklet i Australia, og som er brukt i flere norske studier:  Health Literacy Questionnaire (HLQ)

Alle fagartikler