Legg til favoritt

Forberedelser til forhåndssamtalen

Ta rede på om pasienten ønsker en forhåndssamtale. Om pasienten ikke ønsker det, forklar hensikt og forsøk å få tak i hvorfor pasienten ikke ønsker forhåndssamtale. Kanskje kan pasienten endre standpunkt, og allikevel takke ja

Inkluderingskriterier:

• Pasienter med kort forventet levetid
• Pasienter med alvorlig, uhelbredelig sykdom
• Pasienter med langtkommet kronisk sykdom
• Pasienter med høy risiko for alvorlige sykdomsepisoder grunnet høy alder og stor svekkelse

Det kan være aktuelt å velge ut hvilke pasienter som inviteres til forhåndssamtale. Aktuelle verktøy kan være:

• Clinical frailty scale (verktøy for å vurdere skrøpelighet) med score på 4-5
• Supportive and Palliative Care Indicators Tool (SPICT) (Identifisering av den palliative pasienten) der pasienten blir vurdert til å være en palliativ pasient.

Samtidig er det viktig å komme i gang tidlig med forhåndssamtaler. Bruk av verktøy for å velge ut hvilke pasienter som inviteres til forhåndssamtale, kan føre til at forhåndssamtaler startes opp for sent.

• Vurdere involvering av pårørende. Pasienten bestemmer i utgangspuniktet om pårørende skal være med i samtalen. Pårørende kan støtte pasienten, særlig når pasienten har svekket beslutningskompetanse. Når pasienten har svekket beslutningskompetanse, skal helsepersonell innhente informasjon fra pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. For at pårørende skal kunne medvirke på en god måte må de få relevant informasjon. Pårørende skal ikke ta beslutninger for pasienten, eller spørres om hva deres ønsker er. Pårørende kan formidle det pasienten tidligere har uttrykt, og hva som er pasientens viktige verdier og preferanser. Pårørende opplever det ofte godt å bli trygget på at helsepersonellet har ansvar for viktige beslutninger som for eksempel livsforlengende behandling.  
  
• Avklare behov for å forberede forhåndssamtalen. I noen situasjoner er det nødvendig å utføre et planleggingsmøte før forhåndssamtalen. Det er viktig å planlegge samtalen slik at man stiller godt forberedt og skaper trygghet. I planleggingsmøtet deltar lege og annet helsepersonell som skal delta i forhåndssamtalen. I planleggingsmøtet bør følgende gjennomgås:
  • Vurdere beslutningskompetanse. En bør ha som utgangspunkt at pasienten er beslutningskompetent, og at en skal involvere de i samtalene. En bør vurdere beslutningskompetanse der det er usikkerher eller tvil. Det bør dokumenteres i hvilken grad var pasienten er beslutningskompetent.
  • Hvem er pasientens nærmeste pårørende
  • Planlegge gjennomføring av samtalen
  • Er det behov for etisk refleksjonsmøte? Det kan være hensiktsmessig å ha en etikkrefleksjon før forhåndssamtalen for å skape trygghet for helsepersonellet som skal delta. Faren kan dog være at første møte mellom de ansatte blir brukt for å skape enighet i forkant slik at forhåndssamtalen kanskje blir mindre oppriktig utveksling av perspektiver og mer brukt for å forklare hvordan vi som helsepersonell tenker om det etiske temaet.
    
• Invitasjon skal være tydelig på hensikt og innhold i samtalen, og hvem som skal delta.
  
• Lengde på samtale: Sett av 45-60 minutter til samtalen og opplys i invitasjon om tidsrammen.
  
• Valg av rom: Samtalen bør gjennomføres på pasientens rom eller et annet egnet rom. Servering av kaffe eller lignende kan skape trivsel og alminneliggjøring.
  
• Hvem som skal delta og lede samtalen, bør avtales på forhånd.
  
• For at de som skal gjennomføre samtalen opplever trygghet bør de forberede seg ved å lese pasientens journal og rapport fra de siste dagene.
  
• Når behovet er akutt, planlegg for en forhåndssamtale samme dag.