Innsikt og innovasjon: Posterutstilling ved Fag- og forskningsdagene 2026
Fag- og forskningskonferansen for sykepleietjenesten i Helse Sør-Øst 2026 samler praksisnære prosjekter, ny forskning og fagutvikling fra hele regionen. På denne siden finner du en oversikt over alle postere som presenteres under konferansen.
Foto: Lovisenberg Diakonale Sykehus
På posterutstillingen løftes både store forskningsprosjekter og lokale kvalitetsforbedringsinitiativer frem som viktige bidrag til utviklingen av sykepleietjenesten i Helse Sør‑Øst. Her kan du allerede nå utforske prosjektene, lese om metoder og funn, og bli kjent med hvordan kunnskap og erfaringer omsettes til bedre tjenester i praksis. Under konferansen settes det av tid til å gå rundt og se på posterene og snakke med fagutviklere, forskere og prosjektledere bak arbeidene.
Vi oppfordrer alle til å ta kontakt på tvers av enheter og tjenestenivåer ,både i forkant og underveis, for å dele erfaringer, stille spørsmål og knytte nye faglige forbindelser.
Hvert prosjekt har sin egen side, slik at du enkelt kan fordype deg i temaer som kvalitet og pasientsikkerhet, kompetanseutvikling, innovasjon og tjenesteutvikling på tvers av sykehus og kommuner.
Hvordan tilrettelegge og støtte sykepleiere i arbeidet med pasienters helsekompetanse, uten å øke egen arbeidsbelastning? En ny studie fra Lovisenberg Diakonale Sykehus undersøker hvordan en målrettet intervensjon kan styrke både helsekompetanse‑oppfølgingen og sykepleiernes arbeidsmiljø og mentale helse.
En ny VR-film utviklet ved NTNU Gjøvik gir sykepleiestudenter en unik mulighet til å oppleve møtet med en pasient i psykose på nært hold. Funnene viser at VR‑simulering kan styrke studentenes emosjonelle forståelse, nærvær og innlevelse – kompetanse som er avgjørende i psykisk helsearbeid.
En studie fra Operasjonsavdelingen ved Oslo universitetssykehus viser at sykepleierstudenter som får undervisning og veiledet praksis i operasjonsavdelingen oppnår betydelig bedre kunnskap i perioperativ sykepleie. Funnene peker på at operasjonsstuen kan være en viktig, men uutnyttet, læringsarena i kirurgisk praksis.
Mangel på intensivsykepleiere gjør at nye modeller for oppgavedeling må vurderes. Et prosjekt ved Oslo universitetssykehus undersøker nå om helsefagarbeidere kan bidra i mobilisering og leiring av intensivpasienter – uten at det går på bekostning av kvalitet eller pasientsikkerhet.
Kan smartere turnus virkelig løse bemanningsutfordringene i eldreomsorgen? På Lambertseterhjemmet i Oslo jobber alle i heltid. Det er godt organiserte arbeidshelger og en ordning hvor de ansatte vikarierer for hverandre som har gjort dette mulig. Erfaringene er overveiende gode, mens utfordringene knyttes til husets arktitektur og et datasystem som stikker kjepper i hjulene. Et ferskt forskningsprosjekt gir nå innsikt i hva som faktisk skal til.
Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus har de undersøkt om digital helsekompetanse påvirker hvor godt pasienter med kneartrose følger digitale behandlingsprogrammer. Funnene viser ingen slik sammenheng. Støtte underveis kan være viktigere enn digitale ferdigheter.
Linda Granberg, Lene Myhrvold og Sandra Sili. Bilde: Håkon Johansen, USHT Østfold
Forhåndssamtaler er et viktig verktøy for å sikre medvirkning og personsentrert omsorg for mennesker med alvorlig sykdom. I Østfold er det utviklet en ny, forenklet instruktørmodell som skal gjøre helsepersonell tryggere i å lede scenariotrening og samtaler om fremtidig behandling. Denne artikkelen beskriver hvorfor modellen ble utviklet, hvordan den er bygget opp, og hvilke erfaringer som nå foreligger.
Den økende kompleksiteten i pasientforløpene utfordrer dagens sykepleietjeneste. En ny studie fra Lovisenberg Diakonale Sykehus undersøker hvordan avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) kan styrke både pasientbehandlingen og fagmiljøet på medisinske sengeposter.
For å styrke sykepleiernes kliniske kompetanse har Lovisenberg Diakonale Sykehus en satsing på videre-og masterutdanning i klinisk sykepleie hvor praksis gjennomføres på eget arbeidssted. En ny studie undersøker hvordan både studenter og ledere erfarer denne praksisformen – og hvilke gevinster og utfordringer den gir.
Hvordan tilrettelegge for at sykepleiere og vernepleiere får faglig utviklingen gjennom hele karrieren?
Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus er det utarbeidet en veileder for utvikling av kompetanseprogram. Veilederen er rettet mot ledere og fagansvarlige og andre som har ansvar for kompetanseutvikling hos syke- og vernepleiere på sengepost. Veilederen beskriver en trinnvis modell med definerte kompetansenivå basert på Benners teori om utvikling av ferdigheter over tid, fra nyansatt til klinisk ekspert. Formell utdanning er en integrert del av modellen.
For å styrke kunnskapen om hvordan pasienter med levercirrhose-indusert ascites opplever både sykdommen og oppfølgingen de får, har Lovisenberg sykehus gjennomført et forskningsprosjekt som undersøker deres erfaringer med sykepleiedrevne poliklinikker.
Fasade, situasjon -og aktivitetsbilder fra Lambertseterhjemmet. Foto: Daniel Stubsjøen / Oslo kommune
Sykehjemmene står midt i en bemanningskrise – men hva skjer når service- og driftsoppgaver flyttes fra helsepersonell til en egen hotellfunksjon? Lambertseterhjemmet har prøvd nettopp dette. Resultatet er både frigjort sykepleietid, høyere kvalitet i måltidene og nye muligheter for mennesker som står utenfor arbeidslivet.
PPårørende til kritisk syke står ofte i en av livets mest krevende situasjoner, og mange kan utvikle langvarige psykiske plager i etterkant. Ved Medisinsk Intensivavdeling (MI) ved Oslo universitetssykehus har MI modellen blitt utviklet og testet for å sikre systematisk støtte gjennom strukturerte sykepleiersamtaler. Erfaringer fra to års implementering viser at riktig organisering og forankring er avgjørende for å lykkes.