Kjønnsinkongruens

Dersom personen omtales med pronomen og navn som står til fødselskjønn og ikke opplevd kjønn kan dette gi opphav til det vi kaller sosial kjønnsdysfori. Videre er det vanlig å oppleve ubehag med fødselskjønnets kroppslige kjønnskarakteristika, noe vi kaller kroppslig kjønnsdysfori. Både sosial og kroppslig kjønnsdysfori fører ofte til et sterkt ønske om å maskulinisere eller feminisere kroppen med henholdsvis testosteron eller østrogen. Det er også vanlig å ønske å fjerne bryster og få flat brystkasse eller få satt inn brystproteser. Dersom nevnte behandlingstiltak ikke fører til tilstrekkelig reduksjon av kjønnsdysforien er det vanlig å ønske seg genitaloperasjon i tillegg.

Personer som opplever kjønnsinkongruens er en mangfoldig gruppe med ulike måter å forstå, beskrive og uttrykke seg selv på når det gjelder identitet generelt og kjønn spesielt. Kjønnsinkongruens kan oppstå lenge før puberteten, rett før eller ved inngangen til puberteten, under selve puberteten eller lenge etter at puberteten er ferdig og i voksenlivet.

Mange med kjønnsinkongruens lever gode liv, men flere opplever psykiske vansker eller andre plager som følge av sin kjønnsinkongruens. Flere opplever kjønns- og seksualitetsbasert minoritetsstress i form av mobbing, avvisning, stigma, diskriminering og manglende anerkjennelse av kjønnsidentiteten fra de nærmeste. Minoritetsstress defineres som en livslang tilleggsbelastning alle som tilhører en minoritetsgruppe blir påvirket av og kommer oppå alle andre stressfaktorer et liv fører med seg.

En stor andel av unge og voksne med kjønnsinkongruens har behov for psykososial oppfølging på ulike nivåer i helsetjenesten før, under og etter eventuell kjønnsbekreftende behandling med hormoner og kirurgi. Helsehjelpen kan innbefatte støttesamtaler, utforskende samtaler når det kommer til forholdet til kropp/kjønnsidentitet/seksualitet, psykoterapi, samtalegrupper med likesinnede, samtaler med nærstående og hjelp til å skaffe behandlingshjelpemidler (penisproteser, bindere/ kompresjonsvest, brystproteser, hårfjerning). Målet med helsehjelpen er å tilby tiltak som er minst inngripende først, dvs. psykososiale tiltak og hjelp til å komme ut som opplevd kjønn og leve ut kjønnsidentiteten på alle livsområder, og dersom ikke dette reduserer kjønnsdysforien tilstrekkelig kan man tilby kjønnsbekreftende hormonell og kirurgisk behandling for å dempe eller fjerne smerten, ubehaget og plagene, og fremme en trygg identitet.

• Regionalt senter for kjønnsinkongruens – Sykehuset i Vestfold (siv.no)
• Her kan du lese mer om utredning og behandling av kjønnsinkongruens ( Oslo- Universitetssykehus.no)
• Kompetansenettverk for voksne med kjønnsinkongruens – Akershus universitetssykehus (ahus.no)
• Fagnettverk for barn og unge med kjønnsinkongruens – Kongsvinger – Akershus universitetssykehus (ahus.no)
• Kjønnsinkongruens – utredning og behandling av barn og unge under 18 år – Oslo universitetssykehus (oslo-universitetssykehus.no)