Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt
Østfold

Kompetansetrapp for yrkesgrupper i kommunale helse- og omsorgstjenester i Østfold

Det er utarbeidet kompetansetrapp for assistenter, helsefagarbeidere og sykepleiere/vernepleiere i kommunal helse- og omsorgstjenesten i Østfold. På denne siden finner du informasjon om kompetanseutvikling, kompetansetrapper og faglige ressurser.

Illustrasjon av helsepersonellBilde: Shutterstock

Kompetansetrappene er utviklet for assistenter, helsefagarbeidere og sykepleiere/vernepleiere i helse- og omsorgstjenesten i Østfold. Trappene skal bidra til en strukturert plan for kompetanse. Kompetansetrappen illustrerer en tydelig struktur for opplæring, oppgaver, ansvar, utvikling og oppgavedeling. Ansatte skal ha nødvendig og oppdatert kompetanse for å utføre oppgavene sine faglig forsvarlig, og i tråd med utviklingen.

Arbeidet er forankret i programmet Bærekraftige omsorgstjenester/TØRN i Sarpsborg kommune og USHT Østfold som et flerårig prosjekt. Det er en tydelig anbefaling at oppgavedeling og bedre utnyttelse av høgskolekompetanse er nødvendig. Før en ny organisering av høgskoleressurser kan gjennomføres må kommunen ha et system som gir oversikt over nåværende, nødvendig og fremtidig behov for kompetanse. Alle yrkesgrupper i helse- og omsorgstjenestene vil bli berørt. Kompetansetrappen er kjernen i strukturen. Den legger i tillegg stor vekt på reflektert praksis, både individuelt og i fellesskap, som en viktig del av det å være en lærende organisasjon.

Kommunens kompetansearbeid er regulert av lover og forskrifter, blant annet helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Regelverket stiller krav til systematisk planlegging, utvikling og vedlikehold av kompetanse, læring gjennom avvik og en kultur der feil håndteres åpent og profesjonelt.

Kompetansetrappen understøtter disse kravene ved å tydeliggjøre hvilke ferdigheter, oppgaver og ansvarsområder som forventes på hvert nivå

Kompetansetrappen er utformet for å legge til rette for at ansatte utvikler kompetanse over tid. Tidsangivelsene for de ulike trinnene er veiledende og kan justeres ut fra stillingsstørrelse, erfaring og individuelle vurderinger. Hvert trinn tydeliggjør forventninger til kompetanse, ansvar og oppgaver, samt oppgavedeling, kompetansetiltak og opplæringsaktiviteter

Målet er å sikre forsvarlig oppgavedeling, styrke mobiliteten på tvers av avdelinger og virksomheter, og legge til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling og spesialisering.

Arbeidsgiver skal legge til rette for faglig utvikling og forventer at ansatte deltar aktivt og tar sin del av ansvaret for egen læring. Opplæringsplaner utarbeides i samarbeid med nærmeste leder eller fagsykepleier/fagansvarlig vernepleier, og skal støtte både dagens oppgaver og framtidige behov. Ansatte som velger å ikke holde seg oppdatert bærer et stort personlig ansvar dersom feil skulle skje.

Kompetansetrapp

Kompetansetrappen er utviklet for assistenter, helsefagarbeidere og sykepleiere/vernepleiere i helse- og omsorgstjenesten i Østfold. Den skal sikre at ansatte har nødvendig og oppdatert kompetanse for å utføre oppgavene sine faglig forsvarlig. Kompetansetrappen illustrerer en tydelig struktur for opplæring, oppgaver, ansvar, utvikling og oppgavedeling.

Aktuelle opplæring/læringsressurser

På Kompetansebroen finnes en rekke fagressurser som er åpne for alle. De er kategorisert under 18 ulike temaer:

Referanser  

  1. Ruud G. Kompetanseutvikling som virker. Oslo: Universitetsforlaget; 2021.
  2. Benner P. Using the Dreyfus model of skill acquisition to describe and interpret skill acquisition and clinical judgment in nursing practice and education. Bulletin of science, technology & society. 2004;24(3):188-99.
  3. Benner, P. Fra novise til ekspert: dyktighet og styrke i klinisk sykepleiepraksis. Oslo:TANO; 1995
  4. Aakre M. Jakten på dømmekraft. Praksisnært etikkarbeid i helsetjenesten. : Gyldendal akademisk; 2016.
  5. Zarshenas, Sareh, et al. “Application of the person-centered care to manage responsive behaviors in clients with major neurocognitive disorders: a qualitative single case study.” Clinical gerontologist 47.5 (2024): 922-934.
  6. McCormack B, McCance T, Bulley C, Brown D, McMillan A, Martin S. Personsentrert helsearbeid; en innføring. Oslo: Gyldendal; 2023.
  7. Stubberud, D-G. Tidlig oppdagelse av forverret somatisk helsetilstand. Helsefagarbeiderens funksjon og ansvar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk; 2026