+

Velkommen til Kompetansebroen!

Vi er et nettsted for kompetansedeling og samhandling i helsetjenesten. Her kan helsepersonell finne informasjon og nyttige læringsressurser.

Kompetansebroen har lokalt innhold for både Vestfold-, Innlandet-, Ahus-, og Østfold-området.

Velg område oppe til høyre før du går videre.

1. Dere må da kunne gjøre noe med det!

Dere må da kunne gjøre noe med det!

Taushetsplikt, informasjonsplikt og dokumentasjon

Samuel er 86 år og har hatt langtidsplass på sykehjemmet i 2 år. Han har tidligere vært sprek og aktiv, både i ungdommen, og senere som far og bestefar.

Samuel har alltid hatt godt humør.

Hans nærmeste familie er ektefellen Mona og døtrene Lill-Ingrid og Johanne. Mona er Samuels nærmeste pårørende. Samuel har samtykket til at ansatte kan gi informasjon til familien.

Samuel kjenner familien når de kommer på besøk, men roter med hva som skjer og husker ikke så godt. Han har hatt sviktende helse og funksjonsnivå den siste tiden og plages av både parkinson og demens.

Mona er invitert til en samtale på sykehjemmet.

Mona og sykepleier Snorre i samtale på sykehjemmet

“Så fint du kunne komme i dag. Vi har visst ikke møtt hverandre før. Jeg heter Snorre og er sykepleier her.”

“Jeg er Mona, kona til Samuel. Er du nyansatt? Vi har jo Laila som kontaktperson, hvor er hun?”

“Laila jobber ikke her lenger. Torunn som avdelingssykepleier har bedt meg om å ha denne samtalen med deg. Samuel har blitt litt dårligere siste tiden. Han har seget sammen et par ganger når han skulle reise seg fra stolen. Når han går får han ikke flyttet beina ordentlig. Dette er noe som kan ha sammenheng med parkinson og tyde på en forverring av situasjonen.”

“Men har han falt da, er det det du sier?”

“Nei, ikke falt ordentlig, men glidd ned på kne. Det har vært folk rundt han som har hjulpet han opp igjen, så han har ikke skadet seg.”

“Hva betyr det egentlig? Jeg synes han er blitt litt mer pjusk, litt tynnere kanskje.”

“Jeg vet ikke om han er blitt tynnere, kanskje du har rett i det. Uansett skjelver han litt mer på hendene nå og trenger mer hjelp i stell og matsituasjoner.”

“Men hva kan dere gjøre med det? Kan han få mer parkinsonmedisiner?”

“Det vet jeg ikke. Vi kan ta det opp med legen når han kommer. Det er jo en risiko for at han kan falle når han er mer ustø, men vi skal gjøre vårt beste for å hjelpe han.”

“Jeg blir litt bekymret, men stoler jo på dere. Takk for god informasjon. Da kan jeg kanskje gå inn til han en tur?”

“Ja, gjør det du. Så kan vi eventuelt snakkes igjen før du går.”

“Fint.”

Mona er kommet hjem

“Dette var kanskje ventet på grunn av parkinsondiagnosen.

Jeg har nok skjønt det litt. Legene har jo sagt det ikke blir bedre.”

“Nå tenker jeg at Johanne blir stresset.

Jeg får vente med å fortelle henne dette.”

“Jeg får sende en sms til Lill-Ingrid litt senere.
Først må jeg bake brødene mine som planlagt.”

Lill- Ingrid

Hei 😊 Har vært hos far i dag. Snakket med en ny sykepleier, Snorre. Han sier at far har falt litt ned på kne, og at han trenger mere hjelp og tilsyn. Han sa at far er blitt dårligere av parkinsonsykdommen. Har du tenkt noe over det i det siste? Klem mor

Hei 😊 Hva tenker du om far selv da, du snakket vel med han? Klem

Han var trøtt i dag, men det har han jo vært en del i det siste. Han er nok blitt litt tynnere. Kommer du en tur snart, eller?

Men hvorfor snakket du ikke med Laila som er kontaktsykepleier? Det er jo henne vi har forholdt oss til før. Jeg kommer en tur lørdag. Da skal jeg klippe meg hos Sissel kl. 11. Kommer en tur til deg etterpå så drar vi sammen og besøker far. OK?

OK. Jeg gruer meg litt for å kontakte Johanne, hun kommer til å hause seg opp. Hva synes du jeg skal gjøre?

Hun må jo få vite det. Vil du at jeg skal fortelle det til henne? Hun har jo barnebarn på besøk i dag, så jeg kan sende en beskjed til henne senere i kveld.

Fint det. Vi høres da 😁

👍💕

Johanne får informasjon fra Lill-Ingrid om at far er blitt dårligere og at hun og mor skal besøke far på lørdag.

“Jeg blir så irritert over at mor ikke ringer med det samme når far er dårlig. Jeg blir så utrygg. Mor og Lill-Ingrid skal besøke han lørdag, men det er jo lenge til. Og da er det bare helgepersonell på jobb. Nå vil jeg snakke med lederen, altså. Det er ingen vits å ringe til sykehjemmet i kveld – jeg får ringe lederen i morgen tidlig.”

Johanne ringer for å snakke med avdelingssykepleier Torunn

Det tar litt tid før telefonen blir tatt.

“Sykehjemmet, du snakker med Lilly.” 

“Hei, det er Johanne som ringer, dattera til Samuel på 231.

Jeg prøvde å ringe på telefonen til Torunn.

Jeg vil gjerne snakke med henne.

Du skjønner at hun er ikke på jobb denne uka.

Men er det noe jeg kan hjelpe deg med?”

“Jeg tror ikke jeg har møtt deg før, men kjenner du min far Samuel?

Er du sykepleier?”

“Nei, jeg er helsefagarbeider.

Jeg har jobbet her i to år snart og kjenner faren din godt.

“Mor var hos dere i går og hadde en samtale med en ny sykepleier. Han har sagt at far er blitt dårligere nå av parkinson og er blitt litt tynnere. Blir man tynnere av at parkinson forverrer seg? Hvorfor er det ikke Laila, som er fars kontaktperson, som informerer mor?”

“Jeg vet at din mor var her til en samtale fordi din far klarer seg litt dårligere. Dette fikk hun informasjon om av Snorre som er sykepleier.

Laila har sluttet.”

“Men hva er det som feiler far?
Spiser han for lite, er det derfor han går ned i vekt?
Hvor mye har han gått ned i vekt?

Får far parkinson medisinene til riktig tid?”

“Jeg blir så fortvilet, altså – og bekymret for far! Hva er det som skjer med han?”

Refleksjonsspørsmål

Hvilken informasjon ville du gitt Johanne i denne situasjonen?

Hvilken informasjon kan du gi til nærmeste pårørende og til andre pårørende?

Avklar hvem som er brukerens nærmeste pårørende

Nærmeste pårørende har andre rettigheter enn andre pårørende når det gjelder å få informasjon, gi samtykke, se i journal og klage.

Derfor er det viktig at helsetjenesten avklarer hvem brukeren ønsker å ha som sin nærmeste pårørende.

Det er mulig å ha flere som er nærmeste pårørende samtidig, og brukeren kan når som helst endre valg av nærmeste pårørende.

Dersom Samuel samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal hans nærmeste pårørende, som her er Mona, ha informasjon om Samuels helsetilstand og den helsehjelpen som ytes.

Les mer:
Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3

 

Når Lill-Ingrid eller Johanne som døtre henvender seg på sykehjemmet har helsetjenesten veiledningsplikt som innebærer at de skal få generell informasjon. Det kan f.eks. være om aktuelt regelverk og rettigheter.

Siden Lill-Ingrid og Johanne vet at faren har parkinson og demens, skal de ha generell informasjon om årsaker, symptomer, behandling og forventet utvikling i forhold til disse sykdommene.

Les mer:
Pårørendestrategien side 34.

“Du spurte om hva som feiler faren din. Som du vet har han jo parkinson, og det er en sykdom som kan forverre seg. En kan se symptomer som for eksempel gangvansker, at en stivner i bevegelser, får balanseutfordringer og økte skjelvinger  Det er viktig at han får parkinson medisinene til riktig tid, og det er noe vi har gode rutiner på.”

“Får han medisinene til riktig tid, da?”

“Det skal han jo få.
Men det er vanskelig for meg å si noe mer spesifikt om det nå.”

“Hva med vekten da, hva veier han nå i forhold til for en måned siden?

Hvor mye spiser han for eksempel til frokost?”

“Det kan jeg heller ikke si noe om. Den informasjonen du spør om er det egentlig bare nærmeste pårørende som kan få.” 

“Jeg må jo få vite det!

Jeg er jo datteren hans?”

“Jeg forstår godt at du har mange spørsmål, men jeg kan ikke si mer. Kan du ikke ringe igjen over helgen når Torunn er tilbake og be om et møte, eventuelt sammen med din mor?”

“Det er lenge til synes jeg. Jeg blir nødt til å snakke med min mor, men da blir hun mere bekymret fordi jeg er bekymret. Det er ikke enkelt å være datter her altså…”

«Spiser far nok?»

«Klarer han dette selv»?

«Jeg må ringe mor nå,

selv om hun blir mer bekymret…»

Johanne snakker med sin mor om situasjonen og ber henne få til en samtale på sykehjemmet

Mona avtaler tid for en samtale med avdelingssykepleier Torunn, seg selv og begge døtrene på mandag.

Mona og Johanne er på vei til samtalen med Torunn.

Lill-Ingrid er syk og må dessverre bli hjemme.

Refleksjonsspørsmål

Hvordan vil du informere pårørende som ser forskjellig på situasjonen, slik som Mona og Johanne gjør?

Hvorfor kan pårørende i en situasjon som Johanne være så fortvilet?

Det kan ofte være uenighet og forskjellige interesser hos pasient/bruker og pårørende eller mellom pårørende.

Da må helsepersonellet bidra med veiledning for å finne en god løsning for familien som helhet.

Det kan hjelpe å få høre om hvordan andre har løst liknende situasjoner.

Familien må få tydelig informasjon om at helsepersonellet tar beslutninger knyttet til medisinsk behandling og faglig forsvarlighet.

Les mer: Pårørendeveilederen kapittel 6

Refleksjonsspørsmål

Har du som helsearbeider møtt pårørende som er uenige eller bekymrer seg på ulike måter? Hvordan løste det seg da?

Hvilken betydning har det hvem som snakker med pårørende når situasjonen er litt vanskelig?

Samtalen mellom Torunn, Mona og Johanne avsluttet med flere løse ender. En god måte å avslutte på kan være at de tre blir enige om å legge en plan for de neste ukene som kan sikre god oppfølging av Samuel og forutsigbarhet og trygghet for de pårørende.

Det vil kreve at stressfaktorene som Johanne opplever blir løst:

  1. Hvilken informasjon om farens ernæring er dokumentert i journalen? Nyere vekt? Hva spiser han? Blir det tatt ernæringsscreening?
  2. Får faren hjelp i matsituasjonene slik at han får spist så mye som han ønsker?
  3. Får faren parkinson medisinen til riktig tid?

I tillegg må de finne ut hva Samuel ønsker for seg selv.

Det vil kreve at disse tingene er dokumentert i journalen, og at det er dokumentert på en måte som gjør det mulig å finne igjen.

Den som yter helsehjelp har plikt til å føre journal.

Formålet er å sikre at opplysninger som er nødvendige og relevante for en forsvarlig behandling blir skrevet ned og kan finnes igjen.

Tips og råd:
Taushetsplikt og informasjonsplikt

Sett deg inn i hvem som er nærmeste pårørende/pårørende til brukerne du møter på din arbeidsplass.

Vær forberedt
– Avklar med brukeren hvordan du kan informere pårørende med tanke på hvem som skal vite hva.
– Er du i tvil om hva du kan si, kan du spørre lederen din eller lese i pasientjournalen.
– Tenk over hva du kan si til hvem før du går inn i samtalen hvis det er mulig.

Vær åpen og ærlig
– Vis at du anerkjenner pårørende i deres situasjon og ser deres behov og ressurser.
– Blir du usikker på hva du kan svare på eller informere om: Ta en «time-out». Det kan du gjøre ved å si at du er usikker på hva du kan si om dette, og vil undersøke det og svare senere. Be kolleger om hjelp.

Reflekter over utfordrende situasjoner
– Ta opp utfordrende situasjoner med kolleger, både i uformelle og formelle fora.
– Delta i refleksjoner om etiske dilemmaer omkring informasjon.
– Bruk pasientjournalen til å dokumentere informasjon som utveksles og les hva dine kolleger har skrevet om dette.

TIPS

Undersøk hva som finnes av frivillige lag og organisasjoner lokalt og nasjonalt som kan være en hjelpe for  Mona, Johanne og Lill-Ingrid i deres situasjon?

Referanser

Videre læring

Lovverk og veiledere

Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3.b –Hvem som kan være brukerens nærmeste pårørende: Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) – Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser – Lovdata

Pasient og brukerrettighetsloven § 3-3 –Informasjon til pasientens eller brukerens nærmeste pårørende: Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) – Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon – Lovdata

Pårørendestrategien, s. 34 –Om hvordan pårørende kan sikres den informasjonen de trenger: Vi – de pårørende (regjeringen.no)

Pårørendeveilederen kapittel 6. – Om informasjon og uenighet – Helsedirektoratet

Helsepersonelloven med kommentarer. – §39. Plikt til å føre journal: § 39. Plikt til å føre journal – Helsedirektoratet