+

Velkommen til Kompetansebroen!

Vi er et nettsted for kompetansedeling og samhandling i helsetjenesten. Her kan helsepersonell finne informasjon og nyttige læringsressurser.

Kompetansebroen har lokalt innhold for både Vestfold-, Innlandet-, Ahus-, og Østfold-området.

Velg område oppe til høyre før du går videre.

5. Hvor går grensa?

Hvor går grensa?

“Even kan dø! …Det er mitt ansvar som mamma å passe på han.”

“Broren min har blitt helt gal!”

“Dette går ikke lenger. Even må ut av huset!”

“Noen ganger lurer jeg på hva vi har gjort galt. Even har jo alltid hatt alt…

Kanskje har vi vært altfor strenge…. Det er noen episoder hvor vi kanskje kunne gjort ting annerledes…

Jeg har jo hatt mine egne problemer.
I perioder har jeg ikke greid å være den mammaen jeg burde vært.

Jeg må i hvert fall stille opp for han nå. Det er jo barnet mitt det er snakk om her.”

“Jeg blir så forbanna over den gutten. Han raserer hele familien vår! 

Jeg er jo glad i han. Jeg er jo faren hans tross alt, men når jeg ser på Nils…. Og jeg ser på Berit…

Jeg er bekymret for Berit. Hun har ikke hatt det så lett tidligere. Jeg tror ikke hun tåler så mye mer.

Nils går for lut og kaldt vann. Det kan umulig være bra for en 12-åring å oppleve alt dette med Even. Ikke akkurat noen storebror å se opp til!

Even skulle ha flyttet for seg selv og fått hjelp der, men Berit er helt opphengt i å passe på Even.”

Refleksjonsspørsmål

Hva tenker du om Berit sine betraktninger?

Hva med Gunnar sine betraktninger?

Hvilke konsekvenser kan måten de to håndterer situasjonen på få for de ulike familiemedlemmene?

Krevende omsorgssituasjoner eller belastninger over tid kan gå ut over pårørendes helse og fungering. Blant annet kan pårørende oppleve:

  • Dårlig samvittighet for å ikke strekke til
  • Konsentrasjon- og hukommelsesvansker 
  • Somatiske plager og søvnforstyrrelser 
  • Følelsesmessige belastninger som frykt, sinne, skam og skyldfølelse 
  • Manglende energi og overskudd til dagliglivets mange gjøremål 
  • Nedsatt kapasitet til å følge opp barn i familien 
  • Økonomiske vansker som følge av sykemelding og utgifter knyttet til sykdommen 
  • Mindre tid, lyst og kapasitet til å opprettholde sosialt nettverk 
  • Tap av håp og forventninger og bekymringer for framtiden

(Psykologforeningen.no)

Prøv å sette deg inn i Berit, Nils og Gunnar sin situasjon. Hva tror du vil være viktig for hver og en av dem i måten du møter dem på?

Martin jobber i rustjenesten. Nå er han på vei til Even. 

Berit har nok en gang hentet hjem Even.
Nå ligger han i dyp søvn på sofaen.

Refleksjonsspørsmål

Hvilke tanker gjør du deg om det du observerer?

Hva er ditt ansvar utover å følge opp Even?

Siden det ikke lar seg gjøre å snakke med Even, foreslår Martin at Berit og han kan ta en prat.

“Jeg ser hvordan Even er nå for tiden, og ville bare høre hvordan det går med dere som er rundt han?”

“Nei jeg… Det er et kaos av følelser egentlig. Jeg er så vanvittig sliten og lei.
Vi trodde at ting skulle ordne seg, at han skulle greie å bli rusfri, men nå har han bare ruset seg mer.
Han er nesten aldri hjemme. Det er egentlig det som er verst, å ikke vite hvor han er og hvordan han har det…”  

“Jeg kan godt forstå at det skaper frustrasjon og bekymring…”

 “Ja, og når han er hjemme så er han ofte ugrei og sint. Det er krevende og det blir ganske utrivelig her da.”

“Jeg så det fortvilte uttrykket til Nils da han kom hjem fra skolen nå. Har dere snakket med han om hvordan han opplever situasjonen?”

“Ja, vi har det. Vi har forklart han, så han vet litt.
…Men så har det jo eskalert i det siste.


Jeg synes det er så vanskelig. Alt er så uforutsigbart.
Gunnar vil at Even skal flytte ut, men vi kan jo ikke bare kaste han ut, for hva vil skje da? Jeg blir så forvirret. Vet egentlig ikke hva som er best å gjøre.”

“Det er ikke alltid så lett å vite hva som er rett å gjøre. 
Slik jeg forstår er situasjonen ganske krevende for dere. Å stå i slike belastninger over tid kan medføre at en rett og slett blir syk selv. Det hjelper ikke Even at dere andre går til grunne.


Mange opplever at det kan være fint å få hjelp utenfra. Familievernkontoret kan gi veiledning og råd enkeltvis og sammen om hvordan dere kan håndtere situasjonen dere står i.”

Familievernkontor eller tverrfaglig familieteam kan gi veiledning og råd for å håndtere forskjellige utfordringer og kriser i familien.

Finn telefonnummeret og gi til pårørende. Tilby å ringe for dem dersom de kvier seg for å ta kontakt første gangen.

“Jeg har hørt om familievernkontoret. Jeg tror at Gunnar er positiv til det, men for meg er det en terskel å måtte gå på et slik kontor.

Jeg synes jo det er flaut. …Folk prater sikkert om oss, om hva som er feil med Gunnar og meg når vi har en sønn som ruser seg…. Så jeg vet ikke helt..”

“Jeg forstår at du kan tenke slik, men det er ingen der som dømmer dere. Det er mange som får hjelp derfra i en periode og kommer styrket ut av det.

Jeg kan gjerne hjelpe dere med å ta den første kontakten om dere ønsker det? Jeg tror dette med å få hjelp gjennom familievernkontoret også kan være viktig for Nils.”

“Ja, du sier noe der.”

“Det finnes også et gruppetilbud som kanskje kan være nyttig for dere.

Det er en møteplass mellom pårørende og fagpersoner innen rus og psykiatri. Det er ulike tema fra gang til gang.

På disse møtene deler pårørende og fagpersoner erfaringer og lærer av hverandre. Så hender det at det presenteres ny kunnskap, og man kan få en større forståelse av hvordan man kan håndtere ulike utfordringer.

Man behøver ikke være med hver gang, og det går an å bare være med på et møte først og se også. Neste samling er om to uker. Hvis du vil  kan jeg sende deg en lenke etterpå, så kan dere lese litt om det.”

“Jeg kan jo se på det, men jeg vet ikke helt…
Jeg skal tenke på det, og høre litt med Gunnar.”

«Helsepersonell bør snakke med pårørende om at mange pårørende har nytte og glede av å møte andre i samme situasjon. Pårørende bør få skriftlig informasjon om aktuelle lokale tilbud.»


(Pårørendeveilederen)

Skaff deg oversikt over tilbud som kan være aktuelle for pårørende du møter i din jobb. Informasjon du gir kan vise seg å bli til stor hjelp for pårørende.

Martin sitt primære ansvar er å ivareta Even. Samtidig må han ha fokus på hele familien som Even er en del av. Han har særlig plikt i å bidra til at Nils som er barn og pårørende blir fulgt opp.

Refleksjonsspørsmål

Hvorfor bør du ha et familieperspektiv i møte med brukere som du møter i din jobb?

Hvordan erfarer du at dette ivaretas på ditt arbeidssted?

Berit og Gunnar er oppført som nærmeste pårørende, men Even er voksen og ønsker ikke at foreldrene skal vite alt og blande seg.

Refleksjonsspørsmål

Ut fra hva du kan om lovverk og det som står i Pårørendeveilederen, hvordan vurderer du at Martin likevel velger å samtale med mor?

Martin bryter ikke taushetsplikten ved å lytte, støtte og gi generell informasjon til Berit.

Martin kan snakke med Berit om det hun vet fra før, og han kan gi informasjon om ulike tilbud som kan være til hjelp for dem som pårørende.

Bør barnevernet involveres?

I noen tilfeller er sitasjonen slik at barnevernet må involveres. Du som helsepersonell har plikt til å  være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side.

Helsepersonell har selvstendig og individuell plikt til å gi opplysninger til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Det samme gjelder når et barn har vedvarende og alvorlige atferdsvansker. (Helsepersonelloven §33)

Din plikt til å gi opplysninger gjelder når det er holdepunkter for at barn kan være utsatt for mishandling eller omsorgssvikt, selv om du ikke er helt sikker. Slike holdepunkter kan være observasjoner knyttet til hendelser, utsagn og situasjoner som vekker din bekymring om foreldrefungeringen eller hos barnet.

Dersom du arbeider på en helseinstitusjon skal det være utpekt en person som har ansvaret for utleveringen av opplysninger til barneverntjenesten (Helsepersonelloven §33, fjerde ledd). Dersom du og den som er ansvarlig for å melde inn er uenige, skal den som har grunn til å tro at det forekommer omsorgssvikt som omfattes av meldeplikten, selv melde til barneverntjenesten.

Dersom du er bekymret for et barn, men er i tvil, kan du eller lederen din først ringe barnevernstjenesten og diskutere saken anonymt.

Les mer om dette, hvordan du melder og hvordan barnevernet følger opp bekymringsmeldinger: Melde fra som offentlig ansatt eller yrkesutøver med profesjonsbestemt meldeplikt (bufdir.no)

Refleksjonsspørsmål

Hvilke vurderinger gjør du i forhold til eventuell meldeplikt til barnevernet i forhold til Nils?

Even kommer hjem, banket opp fordi han skyldte penger.

Etter en natt med dårlig søvn og mye grubling har Berit bestemt seg.

“Dette må ikke skje igjen. Han kan jo bli drept hvis jeg ikke gjør noe.
Jeg må beskytte Even.”

Refleksjonsspørsmål

Hvilke konsekvenser kan Berit sin handling medføre?

Berit er alltid i beredskap. Hun stiller opp for Even tidlig og sent, mister nattesøvn og plages med hodepine og mageproblemer. Uten å fortelle noe til Gunnar, har hun også begynt å gi Even større pengebeløp.

Mange pårørende tror de hjelper, men i realiteten bidrar til å opprettholde rusmisbruk, samtidig med at de selv sakte men sikkert går til grunne.  

Pårørende kan behøve hjelp til å forstå hva slike handlinger kan medføre.

Å møte pårørende i samme situasjon kan bidra til innsikt gjennom andres erfaringer.

I tillegg kan helsepersonell samtale med pårørende om dette. 

Refleksjonsspørsmål

Hvordan vil du føre en samtale for å hjelpe Berit til å sette grenser for seg selv og for Even, for å kunne hjelpe dem begge?

I begynnelsen, etter at Gunnar og Berit oppdaget at Even ruset seg, var de hele tiden på vakt.

Men hvordan oppleves alt dette av Nils?

“Even ba meg gjemme stoff på rommet mitt og lyve til mamma og pappa.
Jeg turte ikke si nei. Jeg har ikke fortalt det til noen…
Alt er min skyld. Det er bare bråk og Even kan dø. Jeg skulle ha sagt fra før det ble sånn.

Jeg har ikke fortalt noen om at Even ruser seg.
Jeg tør ikke ta med meg venner hjem, i tilfelle det blir bråk.
Det er best å ikke være hjemme, men det er ikke alltid jeg har noe sted å dra.”

Søsken til rusavhengige kan slite med følelser av 

  • Redsel
  • Skyldfølelse
  • Skam
  • Sinne
  • Ensomhet
  • Tristhet


(Blåkors.no)

Refleksjonsspørsmål

Hvordan kan du som helsepersonell bidra til at Nils blir ivaretatt som pårørende?

“Nå tar jeg kontakt med Martin i rustjenesten, for nå er jeg er så bekymret for Even med tanke på framtiden hans. Hvordan skal han klare seg uten fullført utdanning og uten jobb? Hva gjør rustjenesten for å hjelpe han ut av dette?”

Selv om du må ivareta taushetsplikt, skal du lytte til pårørendes bekymringer om bruker og ta disse på alvor.

Nødvendig og relevant informasjon fra pårørende skal føres i journal eller annet dokumentasjonssystem. Ved behov skal bekymring følges opp med tiltak overfor pasient eller bruker.

(Pårørendeveilederen)

Refleksjonsspørsmål

Hvilke tanker har du om at pårørende kan oppleve rusmisbruk som skambelagt?

Hvordan kan du som helsepersonell møte pårørende med slike utfordringer på en god måte?

Referanser

Referanser til Hvor går grensa?

Barnelova. (1981). Lov om barn og foreldre (LOV-1981-04-08-7). – Lovdata

Birkeland, B., & Weimand, B. (2015). “Det gjennomsyrer jo hele livet” En kvalitativ undersøkelse av levekår hos voksne pårørende til personer med rusmiddelproblemer. – Helsedirektoratet

Blå kors. Når søsken blir pårørende. – Blå kors

Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. – Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. (2014). Sammen om mestring – lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. – Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. (2016). Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Nasjonal faglig retningslinje. – Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. (2017). Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (pårørendeveilederen). – Helsedirektoratet

Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. (LOV-1999-07-02-64). – Lovdata

Lein, M. (2020). Medavhengighet – overdreven omsorg kan bli skadelig. – Norsk Helseinformatikk (NHI)

Ruud, T., Birkeland, B., Faugli, A., Hagen, K. A., Hellman, A., Hilsen, M., Kallander, E. K., Kufås, E., Løvås, M., Peck, G. C., Skogerbø, Å., Skogøy, B. E., Stavnes, K., Thorsen, E., & Weimand, B. M. (2015). Barn som pårørende – Resultater fra en multisenterstudie. – Helsedirektoratet

Selbekk, A. S., Faugli, A., Kufås, E., Løvås, M., & Ruud, T. (2019). Kunnskapsoppsummering om situasjon og hjelp til barn og partnere av personer med rusproblemer. – Akershus universitetssykehus

Videre læring