+

Velkommen til Kompetansebroen!

Vi er et nettsted for kompetansedeling og samhandling i helsetjenesten. Her kan helsepersonell finne informasjon og nyttige læringsressurser.

Kompetansebroen har lokalt innhold for både Vestfold-, Innlandet-, Ahus-, og Østfold-området.

Velg område oppe til høyre før du går videre.

3. Hvem sitt ansvar?

Hvem sitt ansvar?

Thomas jobber i hjemmetjenesten.

Han er på vei til Anders.
Anders er 15 år og sterkt pleietrengende etter en ulykke for kort tid tilbake.

“Heldigvis er det ikke ofte vi har så unge pasienter.
Det gjør ganske stort inntrykk.”

“Stakkars foreldre.
Det må være helt forferdelig for dem.”

Barn og unge (under 18 år) som har foreldre eller søsken med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade er i helselovgivning definert som pårørende som helsepersonell har et ansvar for.

Dette gjelder både om man er biologisk barn eller søsken, stebarn eller stesøsken, fosterbarn eller fostersøsken, adoptivbarn, adoptivsøsken og tilsvarende familiære forhold.

Barn og unge er også pårørende når nære personer dør.


(Helsepersonelloven §10a og Helsedirektoratet)


Stine er 10 år og går i femte klasse.

Det er ingen som vet hvordan Stine har det.

For Stine har det ikke så greit egentlig…

Hun har mye å tenke på…

Tanker som kverner om kvelden når hun skal sove, og når hun er alene.

Det er tunge tanker i et barnesinn, …om den dagen da alt skjedde.

Da mamma og pappa var borte,
at bestemor kom, og at hun hørte noen si at Anders nesten døde.

Alt har blitt så tungt og trist…..og skummelt.

“Det ble litt dumt i dag. Mamma maste så fælt
om at jeg måtte skyndte meg for å rekke skolen.”

“Men jeg var så trøtt…”

“..og så ble jeg litt sur.”

“Jeg mente det jo ikke sånn.”

“I morgen må jeg prøve å ikke bli sur,
for ellers blir mamma enda mer sliten og lei seg.”

“Det er fint å være på skolen, særlig i friminuttene.”

“Noen ganger sparker vi fotball,
men jeg bruker mest å være sammen med Ida og Hedda.”

“Timene er litt verre.

I dag holdt jeg på å sovne.”

“Og så begynte jeg plutselig å tenke på
alt hjemme og på hvordan mamma har det.”

“Da fikk jeg litt vondt i magen.”

“Vi skulle jobbe med algebra.”

“Nå synes jeg dere har jobbet bra. Da kan dere straks få gå ut.”

(Lars, lærer)

“Da hadde jeg bare så vidt begynt…”

“Det var ikke sånn før,

men nå har alt blitt så vanskelig.”

“Etter skolen ville Ida være med meg hjem.”

“Men hun kunne jo ikke det,

…på grunn av Anders.”

“Så da ble hun med Hedda i stedet.”

“Jeg ble litt lei meg, men sa det ikke til noen.”

“Hver dag kommer de som skal til Anders.”

“Det er så skummelt med det hullet på halsen. Noen ganger får Anders nesten ikke puste.”

“Jeg er redd. Tenk om Anders dør.”

“I dag var det faktisk en som sa hei til meg. Det var fint!”

“Men det er ingenting som er som før…,
sånn som det var…før ulykken.”

“Jeg husker nesten ikke hvordan mamma var før… Hun er hele tiden så lei seg.”

“Jeg prøver noen ganger å trøste henne.”

“Det som er så dumt, er at hun ikke hører ordentlig på meg når jeg prøver å fortelle noe….. Jeg må si ting flere ganger!”

“Da er det ingen vits å si noe.”

“Det er bedre å spille spill med venner, da har jeg det gøy!”

“Og så er det fint når pappa er hjemme.”

Mitt ansvar er Anders, og foreldrene hans som nærmeste pårørende. Stine følges vel opp på skolen av helsesykepleier eller noe.

“Jeg har konstant dårlig samvittighet for Stine, men jeg har rett og slett ikke overskudd til mer…

“Jeg synes Stine takler situasjonen utrolig bra. Hun virker glad og fornøyd hver gang jeg kommer hjem.”

Refleksjonsspørsmål

Hva mener du påvirker ivaretakelse av Stine som pårørende ?

Foreldre eller foresatte er de som etter barneloven har ansvar for å følge opp, ivareta og gi barnet sitt omsorg og omtanke (Barneloven § 30).

Likevel har du som  helsepersonell lovpålagt plikt i forhold til barn og unge som er pårørende:

«Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade


(Helsepersonelloven §10a).

Med «mindreårige barn» menes barn og unge under 18 år.

Helsepersonell skal

  • Avklare om pasient eller bruker har barn eller mindreårige søsken
  • Avklare barnets omsorgssituasjon og behov for informasjon og oppfølging

Barnets navn, fødselsdato, relasjon til den som er syk eller skadet og omsorgssituasjon skal føres i pasient eller brukers journal.

  (Pårørendeveilederen og Helsepersonelloven §10a , Pasientjournalforskriften §8)

Når det er nødvendig for å ivareta barn som pårørende skal helsepersonell 

  • Informere og tilby foreldre eller foresatte veiledning om aktuelle tiltak
  • Støtte og veilede foreldre om å snakke med barn og unge som er pårørende.
  • Innenfor rammene av taushetsplikt bistå foreldre i forhold til samtale med barn og unge pårørende, og med å ta kontakt med barnehage, skole eller andre hjelpeinstanser som kan være viktig å samarbeide med. 

  (Pårørendeveilederen og Helsepersonelloven §10a )

Det er gjerne tjenestemottakers lege, psykolog eller annen behandlingsansvarlig som har hovedansvar for at barn og unge i familien som er pårørende følges opp. I andre tilfeller kan det være annet helsepersonell som har hovedansvar for dette.

DU som helsepersonell har likevel et selvstendig ansvar i det daglige for å bidra til at barn og ungdom som er pårørende blir sett og ivaretatt.(Helsedirektoratets kommentarer til Helsepersonelloven §10a)

Vær oppmerksom på at andre barn og unge kan være nærstående til den som er syk eller skadet, selv om din lovpålagte plikt som helsepersonell er begrenset til barn og søsken til den som er syk eller skadet.

Refleksjonsspørsmål

Hvordan ivaretas barn og unge som pårørende der du arbeider?

Dersom du ikke har erfaring med dette, hva mener du på generelt grunnlag er viktig for å ivareta barn og unge som pårørende?

Hvordan vil du møte andre barn og unge som er nærstående den som er syk eller skadet?

Anders har fått en infeksjon og må i all hast innlegges på sykehuset.

Det blir brått bestemt at bestemor skal komme og være hos Stine, mens mamma og pappa er på sykehuset.

Bestemor er bekymret. Hun får beskjed om at tilstanden til Anders er kritisk.

I tillegg har hun mer enn nok med seg selv. Det er så mye annet også.

Bestemor er også bekymret for Reidar, Stine sin bestefar.

Han sliter med sitt og han takler ikke dette med Anders. Nå er han alene hjemme mens hun er her hos Stine. 

“Jeg er redd for at Anders skal dø.
Jeg savner mamma og pappa og hele familien,
sånn som det var før….”

Stine er alene på rommet sitt.

Hun er kvalm, og hun er svimmel.

Hun tenker på at hun var så sint.

Hun var sint på mamma og sint på pappa. Hun var sint når han som skulle hjelpe Anders var der, og på alt…. Alt på grunn av Anders!

“Kanskje det er min feil hvis Anders dør nå?”

Tilstanden til Anders stabiliserer seg og han blir sendt hjem.

Behov for tettere oppfølging har medført et større antall pleiere enn tidligere. Ikke alle er like sikre på oppgavene de skal utføre.

Gunnar har tatt kontakt med avdelingsleder Unni. De som foreldre føler seg utrygge på kompetansen til noen av de som skal hjelpe Anders.

Det er uholdbart at Karianne skal måtte lære opp helsepersonell i jobben de skal gjøre. Dette går også ut over tid og krefter til Stine.

Thomas forstår godt frustrasjonen til foreldrene.

Det er fint at Unni vil omorganisere turnusen, slik at de blir færre hos Anders, og at disse har den kompetansen som behøves.

Samtidig har Thomas gjort seg noen tanker om Stine.

“Jeg er bekymret for Stine.”

“Selv om hun sikkert følges godt opp av både foreldrene
og helsesykepleier på skolen, så er jeg litt urolig.
Sist jeg var der ble hun så skikkelig sint.”

“Jeg har lest litt om barn som pårørende nå.

Jeg tror kanskje Stine ikke har det så bra.”

“Jeg må snakke med Unni om dette.”

“Skolen er informert om ulykken, men vi vet jo ikke hvordan Stine følges opp der.”

“Dette er jo noe som er mellom hjem og skole, men jeg er enig i at vi bør etterspørre det. Vi har jo et lovpålagt ansvar.”

– Unni, avdelingsleder

I en spørreundersøkelse gjennomført at av Sykepleien i 2022, oppgav under halvparten av sykepleierne som deltok at deres arbeidsplass har rutiner og retningslinjer for å ivareta barn som pårørende. Deltakere i undersøkelsen var både fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten (Bergsagel, 2022).

I samme undersøkelse kom det fram at helsesykepleiere i for liten grad blir brukt til å hjelpe barn som er pårørende. Ofte vet ikke helsesykepleier hvilke barn som er pårørende, selv om spesialisthelsetjenesten skulle ha koblet dem på i tidlig fase. Noen ganger får helsesykepleiere vite om barn som er pårørende ved rene tilfeldigheter. I tillegg må barn og ungdom selv ønske å gå til helsesykepleier (Fonn, 2022).

Barneansvarlig personell

Helseforetakene har lovpålagt plikt til å ha barneansvarlig personell. Disse har ansvar for å fremme og koordinere helsepersonell sin oppfølging av barn og unge som er pårørende (Spesialisthelsetjenesteloven §3-7a).

Selv om kommuner ikke er pålagt å ha barneansvarlig personell, har de likevel samme plikt som helseforetakene i å ivareta barn og unge som er pårørende (Pårørendeveilederen).

I regjerningens pårørendestrategi og handlingsplan fra 2020 er det en sterk anbefaling om at også kommunene etablerer barneansvarlig personell og en koordinatorfunksjon for disse.

Det er viktig å være bevisst at barneansvarlig personell og koordinator ikke fratar øvrig helsepersonell sitt ansvar for barn og unge som pårørende. Som helsepersonell vil du uansett ha et individuelt ansvar for barn og unge som er pårørende.

(Pårørendestrategien)

I samråd med avdelingsleder Unni, avtaler Thomas å ta en prat med Karianne på neste vakt.

Karianne er sykemeldt og er den som er hjemme på dagtid når Stine er på skolen. 

Ulykken med Anders satte Karianne og Gunnar brått og brutalt inn i en ny og ukjent rolle som pårørende til sitt eget barn.

I tillegg må de ivareta Stine, som også har blitt pårørende.

Karianne og Gunnar har ingen erfaring med noe av dette.

Foreldre har omsorgsansvar for barna sine (Barneloven, §30), men når en familie er rammet av krise kan dette ta alle krefter.

Kapasitet til å oppfatte og følge opp behov til pårørende barn og unge i familien kan være redusert når foreldre har egne helseutfordringer og/ eller når de har et alvorlig sykt barn, slik som Karianne og Gunnar.

Du som helsepersonell kan være den støtten som foreldre til barn og unge som pårørende behøver.

(Hope, 2022)

Gjennom samtalen forstår Thomas at Karianne er veldig sliten og har dårlig samvittighet for å ikke ha nok krefter til å ta seg av Stine slik hun ønsker.

Samtidig mener både hun og Gunnar at Stine takler situasjonen bra.

“Ja, bortsett fra det sinneutbruddet her om dagen, så mener vi jo det, at Stine takler dette med Anders bra.

…Men jeg skjønner jo at det sikkert var skremmende for henne når Anders måtte på sykehuset i hui og hast, så det er vel ikke så rart at hun fikk en reaksjon etter det.  

…Huff, jeg får litt dårlig samvittighet for henne nå. Det er bare så overveldende alt sammen.”

“Dere er i en helt ny og veldig krevende livssituasjon. Jeg forstår at det ikke er så lett for dere.

Hvor mye vet Stine egentlig, om tilstanden til Anders?”

“Vi har valgt å ikke fortelle henne om alvorligheten, at han kan dø og sånt.

….For å være ærlig så er det såpass tungt å håndtere selv, og ja…vi har ikke lyst til at hun skal utsettes for samme belastning som oss.

Og så tenker jeg at det kan gjøre at hun blir veldig redd…”

“Jeg er far selv, så jeg kan godt forstå at dere tenker slik. Som foreldre så er det jo naturlig at vi ønsker å skåne barna våre.

Samtidig så har barn som pårørende behov for å bli involvert og få informasjon. Tilpasset alder og modenhet selvsagt.

Barn kan lett sette sammen sin egen forståelse ut fra det de ser og hører dersom de ikke får informasjon og forklaring. Da kan det bli mer skummelt enn virkeligheten, særlig hvis de er alene om disse tankene.”

“Men det virker jo ikke sånn… Hun sitter jo der med skjermen sin som vanlig eller er på rommet…driver med sitt.

Hun gjør ikke så mye ut av seg egentlig. Hun er jo stort sett blid.

Jeg kan ikke si at jeg har sett at hun er lei seg eller redd egentlig.”

“Barn reagerer ulikt. Jeg vet ikke hvordan Stine opplever dette, men noen barn er flinke til å skjule hvordan de egentlig har det, for å skåne foreldrene sine. De vil ikke legge sten til byrden når de ser at foreldre har mye å stå i fra før.”

“Så du mener at Stine kanskje opplever dette som vanskeligere enn det vi vet?”

“Jeg vet ikke, men det kan være lurt at dere sammen setter av litt god tid til en samtale med Stine. For eksempel lag det litt koselig, vis at dere har tid. Spør om hun kan fortelle litt om hvordan hun har det og hvordan hun opplever alt som har skjedd og situasjonen som er nå.

Oppmuntre henne gjerne til å stille spørsmål om det hun lurer på. Da har dere en god start.

Og så er det viktig at det som blir sagt er sant, …selv om det vanskelig å fortelle og vondt å høre.”

“Dette ble litt voldsomt for meg. Jeg må ha litt tid å tenke. Jeg skal snakke litt med Gunnar i kveld”

“Men jeg lurer på en ting til… Hvordan følges Stine opp på skolen egentlig?”

“Vi har i grunnen ikke hatt noe særlig kontakt med skolen nå. Etter ulykken fikk vi hjelp fra sykehuset til å informere skolen, og så snakket Gunnar med dem på telefon. Jeg vet at Stine var noe hos helsesykepleier i starten i hvert fall, men nå vet jeg ikke helt hvordan det er… Vi har jo gått ut i fra at Stine takler dette greit, men jeg ser jo det nå, at vi sikkert må få snakket med skolen på nytt.”

“Det er sikkert fint at du og Gunnar snakker sammen om dette først.

Jeg må videre nå, men er tilbake i morgen. Dersom dere ønsker det, så kan jeg gjerne hjelpe dere med å ta kontakt med skolen.”

«Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonell tilby pasienten og andre som har omsorg for barnet veiledning og hjelp til å støtte og ta vare på barna.

Foreldrene må tilbys hjelp til å ta kontakt med helsestasjon, skolehelsetjeneste, familiesenter, familievernkontor, eller andre hjelpeinstanser

  (Pårørendeveilederen, med begrunnelse i Helsepersonelloven §10a)

Samtidig skal barn og unge som pårørende ivaretas innenfor rammene av taushetsplikt og i samråd og samarbeid med foreldre (Helsepersonelloven §10-a).

Det betyr at helsepersonell som hovedregel må ha samtykke fra den som er syk, eller som for Stine, av foreldrene, for å ivareta barn og unge pårørende, og for å involvere og samarbeide med andre.


I Pårørendeveilederen finner du god informasjon om hvordan gi støtte og veiledning i familier der barn og unge er pårørende: Veiledning og hjelp til familien – Helsedirektoratet

Det er lurt å kjenne til noen råd som du kan gi i dialog med foreldre til barn og unge som er pårørende.

Tips og råd:
Som du kan gi foreldre om å støtte barn og unge som er pårørende

Snakk sammen
– Legg til rette for at barnet/ungdommen kan snakke fritt om hvordan han eller hun opplever situasjonen. Respekter dersom barnet/ungdommen ikke ønsker å snakke.
– Ta utgangspunkt i det barnet/ungdommen selv er opptatt av å snakke om, og prøv å sette deg inn i  hvordan han eller hun forstår situasjonen.
– Oppmuntre til å stille spørsmål om det han eller hun lurer på.
– Sørg for forutsigbarhet og trygghet ved å gi informasjon om det som skjer. Tilpass informasjon ut fra alder og modenhet, men det du sier skal være sant.

Tilgjengelighet, anerkjennelse og forståelse
– Synliggjør at du som forelder er tilgengelig. Barn og unge behøver å vite at foreldrene er der når de trenger dem.
– Sørg for at barnet/ungdommen får ta del i fellesskapet og at de vet at de er viktige for foreldrene og i familien.
– Bekreft og vis forståelse for vanskelige følelser og reaksjoner, også de som du ikke selv helt forstår.
– Ros barnet/ungdommen for å hjelpe til, men synliggjør at det ikke er dennes ansvar å utføre oppgaver utover det som er vanlig for et barn eller ungdom på denne alderen.
– Støtt barnet/ungdommen i at det kan være fint å snakke med og få støtte og hjelp også hos andre utenfor familien. Vær oppmerksom på at særlig ungdom kan ha preferanser for hvem de ønsker å snakke med og ikke. Det viktigste er å ha noen å snakke med.

Ta vare på hverdagen
– Oppretthold hverdagsrutiner så langt det lar seg gjøre.
– Prioriter tid til å være sammen med barnet/ungdommen. Gjør gjerne noe hyggelig sammen.
– Legg til rette for og støtt barnet/ungdommen i å være sammen med jevnaldrende og delta på fritidsaktiviteter. Det er lov å ha det gøy, selv om det er alvorlig sykdom i familien. Spør andre voksne om hjelp og støtte ved behov, for eksempel med kjøring og henting til fritidsaktiviteter og sosiale sammenkomster.

Alder, modenhet og andre individuelle faktorer har betydning for hvordan barn og unge forstår, reagerer og håndterer det å være pårørende.

Det er stor forskjell på hvordan små barn og større barn opplever og forstår, og derav også hvordan man bør tilpasse støtte og informasjon.

Ungdomstiden er en løsrivelsesperiode som fra før ofte innehar sterke tanker og følelser. Avvisning behøver ikke bety at den unge ikke ønsker støtte.

Her og nå er Stine 10 år. Karianne og Gunnar har fått tips av Thomas om en nettside, der de har kunnet lese konkrete tips om det å støtte og gi informasjon til barn på hennes alder.

Thomas vet at Karianne og Gunnar nå har snakket med Stine om Anders.

Thomas har, etter avtale med foreldrene, vist og forklart Stine dette med hullet på halsen til Anders. Tracheostomien er ikke lenger så skummel.

“Stine er en del av familien til Anders. Det er like viktig å vise henne oppmerksomhet som til foreldrene.”

Thomas har sett at Stine liker å game. Det viser seg at der har de noe til felles. Tips og erfaringer deles.

Det tar ikke så mye ekstra tid å veksle noen ord iblant, og man kommer langt med bare å være seg selv i møte med barn.

“Thomas er ganske kul og grei”

– Stine

Refleksjonsspørsmål

Hvordan ville du ha gått fram for å etablere kontakt og tillit med et barn eller en ungdom som er pårørende?

I neste uke skal Thomas, kontaktlærer og helsesykepleier komme hjem til Stine og familien.

De skal snakke sammen om hva som er viktig for at Stine skal ha det bra, og hvordan alle kan samarbeide.

Stine er litt spent, men tror det kan bli fint.

Refleksjonsspørsmål

Hva mener du vil være viktig for Stine i det planlagte møtet, som barn sammen med mange voksne?

For Stine og hele familien ble det et viktig møte.

Nå vet både kontaktlærer Lars og helsesykepleier Bodil hvordan det er hjemme hos Stine. Da er det lettere for Stine å bli forstått. Skolehverdagen kan tilpasses.

Det er viktig for Stine at mamma og pappa sammen kan være med henne på ting utenfor hjemmet. Familien må ha nok hjelp til Anders og føle seg trygge på kompetansen til de som skal hjelpe. Nå når hjelpeteamet rundt Anders er stabilt og fungerer godt, er dette mulig å få til.

Frivilligsentralen har tilbud om leksehjelp. Dette er en mulighet som kan avlaste, slik at tid med mamma og pappa heller kan brukes til andre ting.

Stine kan ha med venner hjem. Helsesykepleier Bodil skal sammen med henne fortelle om Anders, slik at de andre vet hvordan det er.

Det kan være fint for Stine å møte andre i lignende situasjon som henne.

Hun skal begynne på Treffpunkt, som er en møteplass for barn og unge som har alvorlig sykdom i familien eller som har mistet noen. Der gjør de mye hyggelig sammen.

I tillegg har Stine fått tips om at det er mye bra på Pårørendesenteret sin nettside for unge pårørende. Unge pårørende – Pårørendesenterets egen ressurs for barn og unge pårørende mellom 7-18 år (ungeparorende.no)

Thomas sørger underveis for å dokumentere i Anders sin journal det som er gjort og avklart om Stine som pårørende:

Fra samtalen med Karianne

-Kariannes beskrivelse av hvordan foreldrene oppfatter at Stine opplever situasjonen

-Hva Stine har fått informasjon om

-Hvordan Stine blir ivaretatt og fulgt opp på skolen

-Vurdering av tiltak i samråd med foreldrene

Fra samarbeidsmøte med Stine, foreldre, skole og hjemmetjenesten

-Hva er viktig for Stine

-Hva er viktig for foreldrene for å ivareta Stine som pårørende

-Tiltak som ble foreslått og som Stine og foreldrene har samtykket til

Her kan du lese mer om journalføring av arbeid med barn og unge som er pårørende: Journalfør arbeid med mindreårige barn som pårørende – Helsedirektoratet

Stine er informert om situasjonen til Anders. Hun vet at han aldri vil bli frisk. Hun vet at han kan bli sykere og at hun kan være hos tante og onkel hvis ting blir verre. Hun vet også at Anders kan dø.

Hjemmesituasjonen med Anders vil fortsette å være slik den har blitt, men nå når Stine blir sett og inkludert er det lettere å være lillesøster som pårørende til Anders.

De fleste barn og unge som er pårørende klarer seg bra, men er avhengig av å bli sett og involvert (Ruud et. al, 2015)

DU som helsepersonell kan gjøre en forskjell i møte med barn og familier.

Referanser

Referanser til Hvem sitt ansvar?

Barnelova. (1981). Lov om barn og foreldre (LOV-1981-04-08-7) – Lovdata

Bergem, A. K. (2022). Barn som pårørende får ikke oppfølgingen de trenger – Sykepleien, 110, e-88379

Bergsagel, I. (2022). Under halvparten har rutiner for å ivareta barn som er pårørende – Sykepleien (2), 30-36

Fonn, M. (2022). – Barna som er pårørende, må få lyst til å komme til oss helsesykepleiere. Intervju med faggruppeleder Ann Karin Swang – Sykepleien (2), 42-45

Helse- og omsorgsdepartementet. (2020). Vi – de pårørende. Regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan (pårørendestrategien) – Regjeringen

Helsedirektoratet. (2017). Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (pårørendeveilederen) – Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. (2018). Helsepersonelloven med kommentarer – Helsedirektoratet

Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. (LOV-1999-07-02-64) – Lovdata

Hope, L. R. (2022). Loven gir barn som er pårørende rettigheter – Sykepleien (2), 101-103

Kreftforeningen. (2022). Treffpunkt – møteplass for barn og unge – Kreftforeningen

Pasientjournalforskriften. (2019). Forskrift om pasientjournal (FOR-2019-03-01-168) – Lovdata

Pårørendesenteret. Vanlige reaksjoner hos barn som pårørende – Pårørendesenteret

Pårørendesenteret. Vanlige reaksjoner hos ungdom som pårørende – Pårørendesenteret

Pårørendesenteret. Å snakke med barn mellom 2 og 7 år om sykdom – Pårørendesenteret

Pårørendesenteret. Å snakke med barn mellom 8 og 13 år om sykdom – Pårørendesenteret

Pårørendesenteret. Å snakke med ungdom om sykdom – Pårørendesenteret

Ruud, T., Birkeland, B., Faugli, A., Hagen, K. A., Hellman, A., Hilsen, M., Kallander, E. K., Kufås, E., Løvås, M., Peck, G. C., Skogerbø, Å., Skogøy, B. E., Stavnes, K., Thorsen, E., & Weimand, B. M. (2015). Barn som pårørende – Resultater fra en multisenterstudie – Helsedirektoratet

Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (LOV-1999-07-02-61) – Lovdata

Videre læring

Lovverk og veiledere

Helsepersonelloven §10a – Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken

Pårørendeveilederen -Informasjon og støtte til barn som pårørende: Informasjon og støtte til barn som pårørende – Helsedirektoratet

Nettsider

Treffpunkt –møteplass for barn og unge: Treffpunkt – møteplass for barn og unge – Kreftforeningen

Vanlige reaksjoner hos barn som pårørende, Pårørendesenteret Vanlige reaksjoner hos barn som pårørende – Pårørendesenteret (parorendesenteret.no)

Å snakke med barn 2-7 år om å være pårørende, Pårørendesenteret Å snakke med barn 2-7 år – Pårørendesenteret (parorendesenteret.no)

Å snakke med barn 8-13 år, Pårørendesenteret Å snakke med barn 8-13 år – Pårørendesenteret (parorendesenteret.no)

Vanlige reaksjoner hos ungdom som pårørende, Pårørendesenteret Vanlige reaksjoner hos ungdom som pårørende – Pårørendesenteret (parorendesenteret.no)

Å  snakke med ungdom om sykdom, Pårørendesenteret Å snakke med ungdom – Pårørendesenteret (parorendesenteret.no)

Filmer

Se meg Se meg | Kreftforeningen – YouTube

Å snakke om vanskelige ting er enklere enn du tror https://youtu.be/eiEqsiJ32SY