+

Velkommen til Kompetansebroen!

Vi er et nettsted for kompetansedeling og samhandling i helsetjenesten. Her kan helsepersonell finne informasjon og nyttige læringsressurser.

Kompetansebroen har lokalt innhold for både Vestfold-, Innlandet-, Ahus-, og Østfold-området.

Velg område oppe til høyre før du går videre.

6. Leve eget liv

Leve eget liv

Jens hadde en fin barndom. Mor var eneforsørger, men de klarte seg fint de to.

Mor ble psykisk syk da Jens gikk i 10. klasse. Hverdagen ble uforutsigbar. I perioder måtte Jens ta ansvar for alt hjemme. Det var han som handlet og lagde mat, vasket klær og holdt hjemmet i så god orden som han kunne.

Mor var ikke i jobb og den økonomiske situasjonen var dårlig. De måtte greie seg med det de hadde.

Jens ville ikke lenger ha med venner hjem. Etterhvert kuttet han også ut fotballen.

I lange perioder var alt bra. Det var ingen som stilte spørsmål om hvordan det var hjemme hos Jens.

Jens og mor var alene om dette.

Helt til den dagen, to år senere, da Jens fant moren sin bevisstløs.

Først da ble hjelpeapparatet koblet inn. Men nå var Jens fylt 18 år, og ikke lenger en mindreårig pårørende.

Jens var ofte urolig for mor.

Mor prøvde på nytt å ta livet sitt. Jens slet med skyldfølelse og mye hodepine. Han hadde ingen å snakke med om mor.

Å fullføre videregående ble utfordrende.

Jens hadde høyt fravær. Han fikk det ene varselet etter det andre om fare for å ikke få vurdering i fag. 

Ingen spurte hvordan han hadde det og hvorfor innsatsen og oppmøtet hadde blitt dårligere.

Etter videregående har Jens jobbet og spart seg opp penger.

Han har tatt opp igjen fag og  samtidig passet på mor.

Jens er 21 år nå. Han har flyttet på hybel et par timer unna hjemmet for å studere. Mor har det ganske greit nå.

Det kjennes litt befriende å flytte hjemmefra, komme seg vekk og få en ny start.

Jens trives godt på studiestedet. Han har fått seg nye venner og har begynt på fotball, men i dag er han urolig. Mor har ikke svart når han gjentatte ganger har prøvd å ringe. Han sender en sms:

Hei mamma. Har prøvd å ringe deg noen ganger. Er det bra med deg? Er på fotballtrening. Ringer etterpå

Mor har sett at Jens har ringt. Hun vil ikke at han skal bli bekymret, vil ikke at han skal vite at de tunge tankene er der igjen.

Til slutt velger hun likevel å svare.

Jens forstår med en gang hvordan det står til med mor. Det er bare en ting å gjøre.

Han tar første buss hjem…

Refleksjonsspørsmål

Hva tenker du om situasjonen som Jens er i?

Refleksjonsspørsmål

Hva er viktig for Jens i en slik samtale?

Hva er viktig for deg som fagperson å formidle til Jens?

Helse og omsorgstjenestene skal være forebyggende og bidra til å fremme helse hos pårørende med store belastninger og/eller krevende omsorgsoppgaver.

I Helse- og omsorgstjenesteloven står det at

“Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning.”

(Pårørendeveilederen, Helse- og omsorgstjenesteloven §3-3)

Refleksjonsspørsmål

Forklar hvordan Jens sin helse kan påvirkes med og uten støtte og oppfordring fra Anne Gro.

Hvordan er Jens likevel en ressurs for mor?

Jens har i mange år allerede påtatt seg omsorgsoppgaver overfor mor, også som mindreårig. Han er nærmeste pårørende.

Ikke bare ved tildeling av tjenester, men også underveis er det viktig å kartlegge og være oppmerksom på pårørendes situasjon med tanke på omsorgsoppgaver, ressurser og begrensninger.

I forhold til Jens er Anne Gro særlig oppmerksom på dette:

  • Omfang av omsorgsoppgaver og praktiske oppgaver
  • Mulighet til arbeid eller utdanning
  • Mulighet til egen fritid og sosialt samvær med andre
  • Psykiske belastninger som følge av situasjonen med mor
  • Sosialt nettverk og støttepersoner i nettverket
  • Mulighet til å ivareta egen helse
  • Kunnskap og innsikt i mors situasjon
  • Kunnskap om helse- og omsorgstjenestene som er aktuelle for mor
  • Økonomisk situasjon og materielle ressurser

(Pårørendeveilederen)

Som avtalt holder Anne Gro kontakt med Jens.

Bare det å ha en fast kontaktperson som han kan stole på og som det er greit å ringe dersom han er bekymret for mor, kjennes trygt.

Anne Gro har forstått at Jens tidligere ikke har blitt godt nok ivaretatt som pårørende.

Hun forstår at Jens innimellom har det litt tøft.

Flere høyskoler og universiteter har samtaletilbud for studenter, i tillegg til andre tilbud med fokus på psykisk helse. Dette kan være fint for Jens.

“Det ble fortalt om disse tilbudene første skoleuka.”

“Det ble en stund litt tøft for meg etter at jeg flyttet hjemmefra…
Særlig når jeg var alene på hybelen.
Det ble litt mye tankekjør…
Stress med innleveringsfrister,
fundering på om mor har det bra,
gamle minner som ikke bare har vært gode…”

“Jeg tok etterhvert mot til meg og fikk avtalt en time.”

“Det er fint å endelig ha noen å snakke med
om dette med mor og om hvordan jeg har det.”

Tips og råd som du kan gi pårørende om å ivareta seg selv:

Snakk med noen og ta imot hjelp
– Bestill dobbelttime hos fastlege, slik at legen har god tid til deg. Legen kan fungere som en samtalepartner og kan henvise videre til psykolog/ psykiater.
– For barn og unge kan helsesykepleier være en god samtalepartner.
– Dersom du er student, oppsøk samtaletilbud og gruppetilbud som kan være en støtte for deg.
– Delta på relevante tilbud for pårørende. Mange kommuner har egne tilbud for grupper av pårørende.
– Snakk med en venn eller et familiemedlem.
– Takk ja til hjelp, også når du tror at du ikke trenger det.

Ivareta fritidsaktiviteter og sosialt nettverk
– Sett av tid til positive opplevelser og hold deg i fysisk aktivitet.
– Ivareta ditt sosiale nettverk.

Senk kravene til deg selv
– Reduser krav til egeninnsats og effektivitet i vanskelige perioder.
– Snakk med arbeidsgiver og/eller skole når situasjonen er slik at du har behov for tilpasninger i arbeids- eller skolehverdag.

Bruk pårørendes erfaringer i forbedringsarbeid

Helseforetak og kommuner har plikt til å ha systemer for å innhente pårørendes erfaringer og synspunkter, og bruke disse erfaringene i sitt forbedringsarbeid.

Eksempler på måter å innhente pårørendes erfaringer og synspunkter:

  • Etablere og invitere pårørende til bruker- og pårørendeutvalg.
  • Invitere pårørende til åpne allmøter.
  • I temavise arbeidsgrupper invitere pårørende som representanter for en gruppe brukere og/eller pårørende.
  • Oppfordre pårørende til å delta i en årlig pårørendeundersøkelse der de kan svare på hvordan de opplever å bli involvert og ivaretatt.
  • Lukket postkasse der pårørende kan legge anonyme tilbakemeldinger og forslag.

  (Pårørendeveilederen)

“Da mor ble syk, hadde jeg ingen å snakke med.”

“Etter at hun prøvde å ta livet sitt,
hadde jeg det veldig vanskelig.
Det var egentlig ingen som så meg.”

“Jeg var veldig ensom..”

“Det var ingen fra helsetjenesten som forklarte meg om mor sin sykdom.”

“Kanskje trodde de at mor snakket med meg om det.” 

“Mor var for syk til det, og jeg tror heller ikke at hun orket å fortelle meg noe.”

Kommunen som Anne Gro er ansatt i benytter seg av pårørendeundersøkelsen IVARETATT?.

Dette er en årlig undersøkelse der pårørende kan gi tilbakemelding om hvordan de opplever å bli involvert og ivaretatt i kommunen de er pårørende i.

Kommunen bruker denne undersøkelsen aktivt i sitt kvalitetsarbeid om pårørende.

Fra undersøkelsen har de blant annet mulighet til å hente ut rapporter innen ulike tjenesteområder og innen ulike aldersgrupper.

På bakgrunn av funn i undersøkelsen, ønsker tjenesten Anne Gro jobber i blant annet å bli bedre på å ivareta barn, ungdom og unge voksne som er pårørende.

De har invitert med oppvekstsektoren i arbeidet, slik at de kan se på felles utfordringer og muligheter på tvers av sektorer.

Pårørendeundersøkelsen – Pårørendesenteret (parorendesenteret.no)

Anne Gro er med i dette arbeidet og har spurt om Jens har lyst og mulighet til å delta som en av flere pårørenderepresentanter. Hans erfaringer vil være viktig i det videre arbeidet.

Det tilrettelegges for at Jens, som nå er student et stykke unna, får mulighet til å delta.

I tillegg skal Ingrid, Cayla og Bjørnar være med. De har alle erfaringer med å være pårørende fra yngre alder.

“Det er fint at jeg ble spurt om å være med på dette.
Kan hende det kan hjelpe andre barn og unge.”

“Det er noe fint med den måten de møter meg på….
De viser oppriktig interesse og jeg opplever
at min stemme er viktig.”

Refleksjonsspørsmål

Jens har erfaring som pårørende både som ungdom og som ung voksen. Hva i hans historie er viktige erfaringer som du som helsepersonell kan lære av?

Hvordan innhentes og brukes pårørendes erfaringer ved ditt arbeidssted?

“Jeg hadde ingenting med helsepersonell å gjøre. Ingen spurte eller gav informasjon.

Hjemme hos oss hadde både mamma og pappa psykiske problemer. I perioder var det også en del alkohol inne i bildet.

Jeg trodde det var smittsomt. Hele oppveksten trodde jeg at jeg også kom til å bli slik.

Andre voksne visste om og var der. Mamma og pappa ble fulgt opp, men det visste jeg ingenting om.

Som voksen er det vanskelig å forholde seg til akkurat det…at mange rundt var informert og visste, men ikke jeg.”

– Ingrid

“Jeg har inntrykk av at voksne kan tro at barn ikke forstår psykisk sykdom, fordi det er så abstrakt og hos mange også usynlig…. Men barn har behov for noen å snakke med…noen som kan forklare.

Mange er sikkert redde for å bryte taushetsplikten, men det er forskjell på å informere og være en som kan lytte. Du bryter ikke taushetsplikten ved å bekrefte det barn og unge selv sier de har sett og hørt. Man kan også snakke om det barnet eller den unge vet fra før.

For meg var det viktig den gangen at noen faktisk tok seg tid, lyttet til min opplevelse og at det ikke ble avfeid eller bagatellisert.”

– Cayla

“Det finnes tilbud som kan være til hjelp for den som er syk og for pårørende, men i vårt tilfelle takket faren min nei på vegne av seg selv og resten av familien.

Mor fikk aldri vite om tilbudet… før noen år senere. I vårt tilfelle var det i seneste laget…

Helsepersonell har ikke akkurat vært på tilbudssiden med å bistå. Mor måtte selv spørre om noen kunne hjelpe henne med å snakke med oss barna.”

– Bjørnar

“Vi lærer mye av å innhente pårørendes erfaringer.

Vi kan jo tenke at vi har alt på stell, men stemmer det overens med slik pårørende opplever det?

Hva opplever pårørende at vi får til bra, og hvor har vi forbedringspotensiale?

Det er viktig å ha det perspektivet, uansett hvem vi møter som pårørende.

Det er jo det som er med på å gjøre oss gode i jobben vi skal gjøre.”

Ungdom og unge voksne tar valg som vil være viktige for resten av livet med tanke på utdanning og jobb. Å være i en pårørenderolle kan forstyrre dette.

Å ha foreldre med psykisk lidelse eller alkoholrelaterte problemer kan være svært belastende for barn og unge, og medfører økt risiko for å utvikle psykiske problemer og andre vansker. Psykiske problemer er årsaksfaktor til frafall i videregående skole.

Å ikke få fullført videregående gir færre muligheter for utdanning og arbeid, og økt risiko for dårligere levekår og helseproblemer. (FHI, 2018, Helsedirektoratet, 2021)

Som for Jens, kan det å være ung pårørende påvirke livet både her og nå, og videre for framtiden.

“Dette er det viktig at vi er oppmerksomme på.

…Så kan det gå veldig bra også. Det er mange gode eksempler på det.

Omsorg og omtanke for pårørende er en del av jobben vår.

Vi behøver pårørendes innsats, men en omsorgsfull dytt i retning av å ta hensyn til seg selv kan være nødvendig også”

“Det var veldig godt å kunne snakke med Anne Gro da mor var så syk.”

“Uten hennes støtte, hadde jeg ikke hatt samvittighet til å fortsette med utdanningen min. … og til å leve mitt eget liv.”

Referanser

Videre læring