Skjul områdevelger
Hopp til hovedinnhold
Legg til favoritt

Praksisstudier for helse- og omsorgstjenesten i Østfold

Praksismodell for sykepleier- og vernepleierstudenter i Østfold.

Illustrasjon av ting på et skrivebord. https://www.shutterstock.com/image-vector/medical-healthcare-research-patient-report-workplace-1705326991Illustrasjon: Shutterstock

Praksisstudier for helse- og omsorgstjenesten er en praksismodell utarbeidet gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Østfold, Fredrikstad kommune, Halden kommune, Moss kommune og Sarpsborg kommune, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Viken (Østfold), Sykehuset Østfold og Kompetansebroen Østfold.

Hensikten med modellen er å tilgjengeliggjøre informasjon om praksisstedet for sykepleier- og vernepleierstudenter, informasjon om relevante dokumenter studenter og praksisstedet skal kjenne til samt informasjon/tips til de som skal være veiledere for studentene. I tillegg inneholder modellen en kompetansetrapp med beskrivelse av konkrete læringsmål på ulike trinn i en praksisperiode.

Målet er at studenter og veiledere møter bedre forberedt og rustet for praksisperioden i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten.

Om praksisstudiene

Skjema for praksisvurdering sykepleie

Veileder åpner et skjema for midtvurdering, og et nytt til sluttvurdering. Pålogging med ID-porten. De skjemaene som veileder åpner har ikke student og praksislærer tilgang til før skjemaet er sent inn etter vurdering. Skjemaet kan brukes underveis i praksisperioden, og vurderinger underveis lagres. Når skjemaet åpnes igjen finnes det lagrede skjemaet under knappen Mine saker oppe til høyre i løsningen.

Student og praksislærer kan logge inn i tilsvarende skjema for praksisperioden for å orientere seg om kriteriene, men kan ikke logge inn i det samme skjemaet som veileder har åpnet.

Det er viktig at student og veileder samarbeider om å fylle ut skjemaet og bruke det underveis i praksisperioden.

Skjema for praksisvurdering vernepleie

Veileder åpner et skjema for midtvurdering, og et nytt til sluttvurdering. Pålogging med ID-porten. De skjemaene som veileder åpner har ikke student og praksislærer tilgang til før skjemaet er sendt inn etter vurdering. Skjemaet kan brukes underveis i praksisperioden, og vurderinger underveis lagres. Når skjemaet åpnes igjen finnes det lagrede skjemaet under knappen “Mine saker” oppe til høyre i løsningen.

Du velger selv aktuell praksis når du er logget inn.

Student og praksislærer kan logge inn i tilsvarende skjema for praksisperioden for å orientere seg om kriteriene, men kan ikke logge inn i det samme skjemaet som veileder har åpnet.

Det er viktig at student og veileder samarbeider om å fylle ut skjemaet og bruke det underveis i praksisperioden.

På vernepleie er det felles link til alle emner, du velger praksis når du kommer inn.

Link: https://skjema.no/hiof/confirmprivacylogin?shortname=HIOF_3510&returnUrl=https%3A%2F%2Fskjema.no%2Fhiof%2FHIOF_3510&userLoggedInWithSecurityLevel=0&requiredSecurityLevel=1

HOVVPL10420 Praksis 1: Miljøterapi, habilitering og rehabilitering I.
HOVVPL20220 Praksis 2: Helse
HOVVPL30320 Praksis 3: Helse- og miljøpraksis


Nasjonale retningslinjer for utdanningene

Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning

Skikkethetsvurdering av studenter i praksis

Vurdering av skikkethet skal være en del av en helhetlig vurdering av studenter forutsetninger for å kunne utøve yrkene.

  • Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrke.
  • Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket.
  • I noen tilfeller kan forekomme tvil om studenten har de nødvendige forutsetninger som skal til for å kunne utøve yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Mer om Skikkethetsvurdering som del av en helhetlig vurdering av studentens forutsetninger for å kunne utøve yrket kan du lese her:

https://www.hiof.no/studier/skikkethet/

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859

Om du har spørsmål om skikkethetsvurdering kan du også kontakte høgskolens ansatte som er oppnevnt som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering. Vi kommer gjerne ut til dere som har studenter i praksis dersom dette er ønskelig;

Hanne Kristine Axelsen, tlf. 69 60 80 59
Mette Tindvik Hansen, tlf. 69 60 88 86
Karl-Arne Næss Korseberg, tlf. 69 60 81 87

Kontaktpersoner

Spørsmål om prosjektet/praksismodellen kan rettes til:

Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, Høgskolen i Østfold
E-post: ann.c.leonardsen@hiof.no

Spørsmål eller innspill/endringer til siden kan rettes til:

Martine Hemstad Lyslid, Sykehuset Østfold/Kompetansebroen Østfold
E-post: martine.hemstad.lyslid@so-hf.no

Karen Kvale Saugestad, Sykehuset Østfold/Kompetansebroen Østfold
E-post. karen.saugestad@so-hf.no

Om kompetansetrappene

Hvert emne i utdanningen har en egen kompetansetrapp som er utarbeidet i samarbeid mellom praksisstedene og utdanningene. Kompetansetrappen er veiledende slik at studentene kan se hva de kan forventere å lære – og når – i løpet av perioden. Kompetansetrappen kan justeres ut fra ulike læringsmuligheter i praksisfeltet.

Flere av praksisstedene har utarbeidet sin egen tilpassede kompetansetrapp. Her ligger kompetansetrappen under fanen “Informasjon om praksisstedet”.

Informasjon om praksisstedene

Kommunehelsetjenesten

Hvert praksissted har utarbeidet informasjon om praksisstedet, faglig fordypning som forberedelse til praksis, informasjon om første dag i praksis, samt en egen kompetansetrapp. Kompetansetrappen inneholder konkrete læringsutbytter for praksisperioden på ulike kompetansetrinn, slik at du kan se hva du kan forventere å lære – og når – i løpet av perioden.

Spesialisthelsetjenesten

Hvert praksissted har utarbeidet informasjon om praksisstedet, faglig fordypning som forberedelse til praksis, informasjon om første dag i praksis, samt en egen kompetansetrapp. Kompetansetrappen inneholder konkrete læringsutbytter for praksisperioden på ulike kompetansetrinn, slik at du kan se hva du kan forventere å lære – og når – i løpet av perioden.

Tips og råd til praksisveiledere

Om veiledning

I menyen under får du som er veileder oversikt over viktige områder innenfor veiledning, du finner tips og råd, forslag til nyttige spørsmål som kan brukes i veiledning, samt en oversikt over kjennetegn ved en god veileder.

Tips og råd om veiledning er utarbeidet av førsteamanuensis Ingrid Femdal og førstelektor Inger Tjøstolvsen ved Høgskolen i Østfold.

Planlagt/underveisveiledning

Reflekterende veiledning:
Stille spørsmål som hjelper studenten til å reflektere (se spørsmål i før- og etterveiledning) (Lauvås & Handal, 2014; Tveiten, 2019)

Mesterlæring (håndverktradisjonen):
Studenten observerer hvordan sykepleier gjennomfører faglige aktiviteter og reflekterer over dette. (Lauvås & Handal, 2014; Tveiten, 2019)

Før/underveisveiledning

førveiledning tar man opp intensjoner og begrunnelser for arbeidet og drøfter mulige situasjoner som kan oppstå (Lauvås, Lycke, Handal, & Ytreland, 2016).

Underveis-veiledning forgår mens handlinger pågår, f.eks. under pasientkontakt. Den kan være planlagt eller ikke planlagt (ad hoc). (Lauvås et al., 2016).

etterveiledning rettes veiledningen mot hendelser som allerede har skjedd (Lauvås et al., 2016).

Veilednings-like samtaler er samtaler som utvikler seg til å bli samtaler av veilednings-lik karakter. De kan danne grunnlag for en veiledning (Mathisen & Høigaard, 2002; Pettersen & Løkke, 2019).

Nyttige spørsmål

I førveiledningen:
Gi studenten anledning til å tenke gjennom valg av handling på forhånd. Ikke bare diskutere hva studenten konkret bør gjøre i en situasjon, men også få frem grunnlaget studenten har for sine valg av handlinger/tiltak.

Eksempler:

  • Hva vil du oppnå?
  • Hvilke erfaringer har du med slike situasjoner?
  • Hvilke kunnskap kan trekkes inn – hva bør du tenke gjennom på forhånd?
  • Hvilke verdier, etikk er det lagt vekt på her? Er dette en forsvarlig måte å gjøre det på? Er dette et verdig tilbud?

I etterveiledningen:

Hva-spørsmål

  • Hva skjedde?
  • Hva tenkte du?
  • Hvordan-spørsmål
  • Hvordan gikk du fram?

Hvorfor-spørsmål (obs – kan medføre at studenten opplever at han/hun må forsvare seg)

  • Hvorfor gjorde du det?
  • Hvorfor sa du det slik?

(Jensen, Ulleberg, & Keeping, 2019)

En god spørsmålsstiller
  • Stiller korte spørsmål
  • Stiller ett spørsmål om gangen
  • Stiller klare spørsmål
  • Stiller nødvendige spørsmål
  • Venter på svar
  • Er ikke forutinntatt
  • Stiller spørsmål som den veiledede kan forstå og mestre
  • Stiller spørsmål som engasjerer
  • Håndterer pauser
  • Svarer ikke på egne spørsmål
  • Forhører ikke den man utspør
  • Oppmuntrer den som skal svare
  • Lytter aktivt og systematisk

(Mathisen & Høigaard, 2004)

Refleksjon og etikk

I fanene til høyre finner du som er/skal være veileder oversikt over viktige områder innen refleksjon og etikk, tips til refleksjon underveis i praksisperioden og en oversikt over grunnholdninger som en veileder bør inneha.

Tips og råd om veiledning er utarbeidet av førsteamanuensis Ingrid Femdal og førstelektor Inger Tjøstolvsen ved Høgskolen i Østfold.

Veiledningsgrunnlag

Veileder kan be studenten om å levere inn et veiledningsgrunnlag i forkant av veiledningen, for eksempel i form av et refleksjonsnotat.

(Skancke Bjerknes, M. & Christiansen, B., 2015)

Refleksjonsnotat

Målet med refleksjonsnotatet er bevisstgjøring, tydeliggjøring og ny forståelse. Refleksjonsnotatet ved HiØ, bachelor i sykepleie følger denne strukturen:

  • Situasjonsbeskrivelse
  • Reaksjoner, tanker og følelser jeg ble oppmerksom på hos meg selv
  • Teori/hva andre har sagt om dette

(Skancke Bjerknes & Christiansen, 2015; Bie, 2013)

Etikk

Veiledning er både en ferdighet, holdning og kunnskap.

Verdier som tillit, anerkjennelse, likestilthet/likeverdighet og respekt har betydning for relasjonen veileder – veisøker

(Eide et al., 2020)

Grunnholdning hos veileder
  • Ønsker å være veileder
  • Positivt menneskesyn
  • Mot
  • Innsikt i læring
  • Empati og selvinnsikt
  • Fremme en anerkjennende relasjon; aktiv lytting, forståelse, aksept og toleranse, bekreftelse
  • Veiledningen skal være til den andres beste
  • Engasjement i studentens læring

(Eide et al., 2020; Jensen et al., 2019; Tveiten, 2019)